De ringeste og fattigste av Jesu disipler kan være til velsignelse for andre. De legger kanskje ikke selv merke til at de utfører noe videre godt, men ved sin ubevisste innflytelse kan de sette i gang bølger av velsignelse som blir videre og dypere. De herlige følger av dette får de kanskje aldri vite før på belønningens store dag. De syntes ikke, eller vet ikke om at de har utrettet noe stort. Men det kreves heller ikke av dem at de skal engste seg for resultatene. Det eneste de skal gjøre, er å fortsette i stillhet og trofast utføre den oppgaven som Gud viser dem. Da lever de ikke livet forgjeves. De kommer til å vokse og utvikle seg mer og mer etter Kristi bilde. De er Guds medarbeidere her i livet og gjør seg i stand til en høyere gjerning og en fullkommen glede i det kommende liv.