Frelserens liv på jorden var ikke et liv i makelighet og selvopptatthet. Vedholdene, alvorlig og utrettelig virket han for å frelse de fortapte. Fra krybben til graven fulgte han selvfornektelsens vei og søkte ikke å unndra seg besværlige oppgaver, ubehagelige reiser eller anstrengende arbeid og bekymring. Han sa: Menneskeønnen er ikke «kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Matt. 20,28). Dette var den eneste og store hensikt med hans liv. Alt annet var av underordnet betydning og ble stilt i annen rekke. Hans mat og drikke var å gjøre Guds vilje og fullføre hans verk. Han var fremmed for egennytte og egenkjærlige interesser.