På samme måte vil også de som har fått del i Kristi nåde, være villige til enhver forsakelse for at andre som han døde for, kan få del i den himmelske gave. De vil gjøre alt de kan for at verden skal bli bedre fordi de har levd i den. Denne ånd er den visse frukt hos et menneske som virkelig er omvendt. Når et menneske kommer til Kristus, får han et sterkt ønske om å fortelle andre hvilken venn han har funnet i Jesus. Den sannhet som frelser og helliggjør, kan ikke holdes innestengt i hjertet. Dersom vi er kledd i Kristi rettferdighet og fylt med hans Ånds glede, vil vi ikke kunne tie. Hvis vi har smakt og sett at Herren er god, så har vi også noe å fortelle. Liksom Fillip gjorde da han fant Frelseren, vil vi innby andre til å komme til ham. Vi vil søke å vise dem Kristi tiltrekkende egenskaper og den kommende verdens usynlige virkelighet. Vi vil lengte etter å følge i Jesu spor, etter at de vi ferdes blant, må få se «Guds Lam, som bærer verdens synd» (Joh.1,29). Og våre anstrengelser for å velsigne andre vil føre velsignelse over oss selv. Dette var Guds hensikt med å gi oss del i å gjennomføre frelsesplanen. Han har unt mennesker den forrett å få del i guddommelig natur for å spre velsignelser til deres medmennesker. Dette er den høyeste heder og den største glede Gud kan gi et menneske. De som tar del i kjærlighetens tjeneste, kommer nærmest sin skaper. Gud kunne ha overlatt til himmelens engler å utføre evangeliets verk og fullføre barmhjertighetens tjeneste blant menneskene, eller han kunne ha gjennomført sitt forsett ved andre midler. Men i sin uendelige kjærlighet utvalgte han oss til sine medarbeidere sammen med Kristus og englene, for av vi skulle få del i den velsignelse, den glede og den åndelige oppløftelse som denne uegennyttige tjeneste bringer med seg.