- Tilbake

1888-materialer, kap 2, - . 1887 - »Brødre«

Avslører forskjellige doktrinære synspunkter; avvisning av D. M. Canright’s handlinger
(Skrevet 5.april, 1887, fra Basel, Sveits, til “Kjære Brødre [G. I.] Butler og [Uriah] Smith.”)
Jeg har sent kopier av brever skrevet til brødrene [E. J.] Waggoner og [A. T.] Jones til pastor [G. I.] Butler for å introdusere og fremholde og fremheve emnene som det er ulike meninger om. Jeg sendte ikke disse for dere skulle bruke dem som våpen mot omtalte brødre, men at de samme formaninger og forsiktighet skulle utøves av dere til å bevare den harmoni som disse brødre burde utøve.

Jeg er urolig; jeg kan ikke huske hva jeg har blitt vist med hensyn til de to lover. Jeg kan ikke huske advarselen det refereres som ble gitt til pastor [J.H] Waggoner. Det kan være at det var en advarsel mot å utbasunere hans ideer på denne tiden på grunn av fare for uenighet.

Nå ønsker jeg ikke at brevene jeg har sendt deg skal anvendes slik at du tar det for gitt at dine ideer alle er helt korrekte og Dr. Waggoners og pastor Jones’ er alle feilaktige.

Det smertet meg da jeg jeg leste din artikkel i Review, og i den siste halvtimen har jeg lest henvisningene før ditt hefte. Nå, min bror, av det du skriver er mye riktig. Prinsippene du refererer til er riktige; men hvordan dette harmonerer med dine skarpe bemerkninger til Dr. Waggoner kan jeg ikke forstå. Jeg synes du er for skarp. Og når dette er fulgt opp med et hefte publisert med dine synspunkter, vær sikker på at jeg ikke kan gi deg rett på dette punktet med mindre du gir Dr. Waggoner den samme frihet.

Hadde du unngått spørsmålet, som du sier at du har gjort, ville det ha vært mere i tråd med det lys Gud har funnet det rett å gi meg. Jeg har hatt noen sterke drømmer som har ledet meg til å tro at du ikke er helt i lyset. Canright presenterte sine ideer om loven, og det på en så forvirrende måte som jeg aldri før har hørt. Ingen av dere så ut til å forstå hvor hen hans argumenter ville føre til.

Det virket som om dere satt i en båt i en skygge mens pastor Canright dempet lyset stadig.

Og noen utbrøt, “Vi har fått nok av dette. Alt dette er som nattens skygge; Det er Satans verk.”

Deretter begynte han litt sjenert, beklaget seg, og var som en lammet mann, og sa han ville forlate båten. Han så en som seilte raskere, og alle på denne båten var åpenbart glade. [Det kom] musikk og sang. Han sa:” Jeg vil gå inn i den båten. Jeg tror denne båten her vil gå i stykker.”

Kapteinen sto urokkelig og sa, “Jeg kjenner alt treverk i skipet, og det vil holde ut enhver storm. Men den båten har ormespist og råttent tre. Den vil ikke klare seg i stormen.”

Jeg trodde han sa, “Jeg går på den båten om jeg går ned med den.”

Nå, mine brødre, jeg kjenner meg ikke særlig trygg og glad når jeg mener at dere har oppmuntret pastor Canright med å gi leksjoner til de studerende på høyskolen, og til å legge inn masse saker inn i Review som om han var Metodist-kirkens biskop.

Og da denne kritikkverdige artikkelen kom ut, selv om den kom ut mens pastor [Uriah] ikke var til stede, hvem av dere la denne saken åpent fram for ham?

Det påla meg at jeg måtte skrive til ham og tale tydelig på dette punkt. Og han har etterfulgt alle mine anbefalinger som grunn til å innrømme at han hadde tatt feil i denne saken.

Jeg tror at om dere hadde gjort deres plikt, ville jeg ikke ha blitt kalt å skrive til ham. Jeg har blitt vist og har sagt til ham at han (Canright) skrev lettsindig og at han alltid søkte å være original, og at han la for dagen tydelige indikasjoner på at han ikke levde og vandret med Gud slik at han kunne være en forfatter man kunne være trygg på.

Jeg tilrådde at hans bøker ble holt tilbake, særlig den om loven, det emne som han talte med deg om. Hvis dette verk er hva jeg tror det er, ville jeg brenne opp hver kopi i ilden før noe kom ut til våre folk.

Og etter hans frafall,* hvorfor må dere å si disse ting om ham som dere har? Gud behandler ikke frafalne på den måten, og hvis dere har noe å si, si det uten å sette slike saker på trykk. Jeg sier dere brødre, det tynger meg når jeg ser dere ta standpunkter som dere forbyr andre å ta, og som dere ville fordømme hos andre. Jeg tror ikke dette er den rette måte behandle hverandre på.

Jeg ønsker ikke at se noen fariseisme blant oss. Saken som nå kommer fullt ut frem for folk, ved deg så vel som Dr. Waggoner, den må legges fritt ut til åpen diskusjon. Nå ser jeg ingen annen utvei, og hvis det ikke kan gjøres uten fariseisk ånd, så la oss slutte med å publisere disse saker og lære fullt ut leksjonene i Kristi skole.

Jeg tror nå at intet kan gjøres utenom en åpen diskusjon. Dere har satt deres hefte i omløp, og nå er det bare rimelig at Dr. Waggoner får en likeså rimelig sjanse som dere har fått. Jeg tror ikke dette er etter Guds orden. Men brødre, vi må ikke være urimelige. Vi må arbeide som Kristne. Har vi noen punkter som ikke er klart definert, og som ikke kan bære kritikkens prøve, så vær ikke redde eller for stolte til å oppgi det.

Jeg håper at intet jeg har sent dere vil brukes til det motsatte av det jeg har tenkt det skulle være. Måtte Herren hjelpe oss, for dager med farer er over oss.

Jeg kan ikke fortelle dere hvor foraktelig pastor Canrights opptreden er i mine øyne. Jeg kan se lengre i den sak, ut fra det Herren har vist meg, enn det dere kan. Men hans opptreden, hans plutselige forandring, taler for seg selv. Jeg tror vi må ha mer av Guds Ånd for å unngå de siste dagers farer.

Mine brødre, vi ønsker at selvet og stoltheten i oss skal dø. Selvet vil kjempe hardt for å være der og få herredømme, men ikke desto mindre må det dø og vi blir som små barn, ellers vil vi aldri se himmelriket. Vi ønsker å være fylt av Kristi Ånd.

Vi ser mere og større behov for tett fellesskap med Gud og større behov for enighet. La oss bruke mer tid på å søke etter himmelsk visdom. La oss være mer hos Gud i bønnen. Vi ønsker bibelske bevis på alle våre punkter i vår forkynnelse. Vi ønsker ikke å gå over tingene som pastor Canright har gjort, med påstander.

Hva vi ønsker i alle konflikter er ikke fordømmende ord, men Åndens sverd. Vi ønsker sannheten som den er i Jesus. Vi ønsker å fylles med all Guds fylde og å få Kristi saktmodighet og ydmykhet.

Vi har en listig fiende som vil gripe deres sverd og vende det imot dere, med mindre dere vet hvordan dere bruker det klokt. Men la ingen innbille seg at vi kjenner hele sannheten som bibelen fremholder.

Pastor Canrights adferd er foraktelig, og forsøk ikke å unnskylde den med vennlige eller glatte ord.

Jeg mister ikke min tro på Gud, heller ikke på dere, mine brødre; jeg tror heller ikke at dere er fritatt for fristelser, men at dere kan begå feil. En ting vet jeg: Gud vil hjelpe oss, dersom vi vil søke Ham alvorlig.

Evangeliet er ikke kun fred. Jeg har mange konflikter; jeg har mange våkne timer; men jeg forsøker å kaste alle mine bekymringer og byrder på Jesus. Jeg vil overvinnes av smertelig tvil og frykt hvis jeg ikke er trofast overfor alle mine plikter.

Vi vil gå standhaftig og rolig framover, se på Jesus, lære av Jesus, oppnå Jesu kjærlighet, hjertene våre bløtgjøres i ømhet mot hverandre.

Jeg bevitner at Kristi religion, ikke er tungsinnets, men gledens religion. Men når sorgene kommer, da må vi kjempe. Kjemp hver tomme i tro, inntil vi kan seire i troen. Når vi har grunn til å sørge over andres synder, må vi be mer og klynge os fastere til løftene.