Tilbage

11. – De skal gjøre meg en helligdom.

(Sett opp bildene etter hvert som du snakker om dem.)
Miller talte om at Jesus skulle komme i 1844, fordi han trodde at jorden var helligdommen som skulle renses for synd. Men da tiden gikk og Jesus ikke kom, leste og studerte adventistene flittig for å forstå hva som egentlig hendte i 1844, og hva Jesus gjør nå. Alt dette er forklart i helligdomstjenesten. Hvorfor ba Gud israelittene bygge en helligdom? La os gå tilbake til Eden. Der finner vi Adam og Eva akkurat i det de skal forlate Edens hage fordi de har syndet. De hadde vært ulydige mot Gud og hadde spist av den forbudte frukten. Gud hadde sagt til dem at de kunne spise frukten av alle treerne i hagen unntatt ett eneste, treet til kunnskap om godt og ondt. Gud ønsket ikke at de skulle erfare det som var ondt. Gud hadde skapt Adam og Eva slik at de kunne velge mellom rett og galt. Han ville at Adam og Eva skulle adlyde ham fordi de elsket ham og ikke fordi de måtte gjøre det. Gud hadde fortalt dem om Satan, en forferdelig fiende. Dette treet var det enest stedet Satan kunne friste dem. Han fortalte dem at hvis de valgte å være ulydige og synde, så ville de en dag måtte dø, fordi Romerne 6, 23 sier: ”. . . den lønn som synden gir er døden. . . ”

En dag valte Adam og Eva å lytte til Satan og være ulydige mot Gud. Hvor bedrøvet Gud var, men han elsket fremdeles Adam og Eva, selv om de hadde syndet. Han ga dem et vidunderlig løfte om at en dag skulle Frelseren komme til jorden for å dø for dem og frelse dem fra deres synder om de valgte å angre og omvende sig. Forat de ikke skulle glemme hvor forferdelig synden er, sa Gud til dem at de måtte drepe et uskyldig lam og ofre det som et offer når de hadde syndet. Dette lammet representerte Jesus, det sanne ”. . . Guds lam, som bærer verdens synd.” (Johannes 1,29.) Guds uskyldige lam, skulle en dag komme og gi sitt liv på korset, (sett korset med Jesus på over lammet på alteret, 121, 122) som et offer for våre synder.

1. scene: Bruk et mønster eller et bilde.
Israelittene var Guds utvalgte folk, men mens de var i Egypt, vendte mange av dem seg bort fra den sanne Gud og tilba avguder. Nå ville Gud at de skulle bygge denne helligdommen forat folket skulle komme tilbake til ham.

Ved Sinai ble Moses bedt om å lage en helligdom som lignet den i himmelen. Visste du at det er en helligdom, et tempel, i himmelen? La oss slå opp i Hebreerbrevet, Kap. 8, v. 1.2 og lese om det. Moses hadde aldri bygget en helligdom før, så Gud ga ham et syn mens han var oppe på fjellet, så han kunne ha et bilde eller et mønster og vite akkurat hvordan denne viktige helligdommen skulle bygges for folket der i ørkenen.

Det er viktig å ha et godt mønster når vi skal lage noe. Når mor skal lage en kjole, bruker hun et mønster (vis frem et vanlig kjolemønster) med forklaring på hvordan hun skal gå fram, og da vet hun akkurat hva hun skal gjøre.

Gud ga dette mønstret for helligdommen til Moses samtidig med at han ga ham de ti bud på fjellet Sinai. Det var derfor Moses var oppe på fjellet så lenge. Han var der i førti dager og førti netter. Det tog lang tid for Moses å skrive ned akkurat hvordan han skulle lage helligdommen. Vi kan lese alt om dette mønsteret og forklaringene i 2. Mos. 25. kap. Til 29. kap. La oss slå opp til 2 Mos. 25, 9 nå og se hva Gud sa til Moses: ”Tabernaklet og alt som dertil hører (det vil si alle møblene og alt som skulle brukes inne i helligdommen), skal der i alle måter gjøre etter det bilde jeg vil vise deg.” Gud var meget nøye med dette bildet eller mønsteret, for hver ting var bilde på Jesus.

Denne helligdommen hadde et gjerde av vakre, hvite lingardiner rundt omkring. Disse rene hvite gardinene representerer Jesu rettferdighet. En synder kunne alltid få tilgivelse hvis han kom innenfor dette hvite gjerdet med sitt offer. Og vi i dag har den samme Jesu rettferdighet rundt os hvis vi angrer oppriktig og ber Jesus om å være nær oss. Gud sa at de skulle lage bare én dør eller port til helligdommen. Foran døren skulle det være en vakker gardin laget av blå, fiolette og skarlagnsrøde farger.

Innen for gjerdet var helligdommen. Denne helligdommen skulle fortelle folket om Guds karakter og hans kjærlighet. Alt i helligdommen fortalte om Jesus og hans verk. Kanskje lurer du på hvorfor det bare var én port eller dør. Alle måtte gå inn i forgården gjennom den ene døren. Det var en spesiell grunn til at det bare var én dør. I Joh. 14, 6 leser vi: ”Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.” Så vi ser at Jesus er den eneste veien til himmelen, og siden det bare er én Jesus, så skulle det bare være én dør man kunne komme inn i helligdommen gjennom, for å finne tilgivelse.

2. scene: - En synder finner tilgivelse.
Her kommer en man vi kan kalle Simeon. (Sett opp 188). Han kommer til helligdommen fordi han har syndet, men han tror på løftet om at det kommer en frelser som skal dø for ham, så han bringer et lam han skal ofre. Når Simeon når døren, stanser han og ser in. Han ser et stort alter der. (129) Oppe på kobberalteret ligger et lam som en anden synder har brakt inn. Simeon skjønner at lammet representerer løftet om at en dag vil Jesus være ”Guds lam, som bærer verdens synd” (Joh. 1,29). Ja, en dag skulle Jesus plasseres på et kors, akkurat som lammet ble plassert på dette alteret. (Jesus på korset over alteret, 121, 122) Og akkurat som dette lammets blod var blitt utgytt da det ble drept og lagt på alteret – akkurat slik skulle blodet flyte fra Jesu hode på grunn av tornekronen, og også fra naglesårene i hans hender og føtter, og også fra hans gjennomstungne side, som var blitt stukket med spydet til den romerske soldaten.

Simeon forstår at hvis han blir stående utenfor døren, kan han ikke få tilgivelse. Så han gå gjennom døren med lammet sitt, og der møter han en prest. (120) Presten er også et bilde på Jesus, fordi han var der for å hjelpe synderen til å få tilgivelse.

Akkurat som denne presten hjelper Simeon med hans lam, slik ønsker Jesus å hjelpe oss. Jesus sender englene og Den hellige ånd for å gi oss styrke til å seire når vi blir fristet til å jukse på skolen eller på å si en løgn og narre en eller annen eller til å bli sinte eller være ulydige mot Guds regler på en eller annen måte.

Presten leder Simeon forbi alteret til et sted nær kobberkaret. (130) Det var et stort kar laget av kobber og ble brukt til vann. Her skulle prestene vaske hender og føtter. Kobberkaret var et symbol på at syndene våre må vaskes bort. Dette var like viktig for folk i Det gamle testamentes tid som dåpen er for de kristne i dag. (123 og 124 over kobberkaret) Det var svært viktig at presten vasket hender og føtter før han begynte tjenesten ved alteret. Presten måtte også vaske hendene og føttene sine før han kunne gå inn i helligdommen. (Es. 52, 11) Dette viste at selv om han representerte Jesus, visste presten at han ikke var syndfri som Jesu var.

Nå måtte Simeon legge sin hender på lammets hode og stille bekjenne sine synder for Gud, men ikke for presten. Når Simeon bekjenner sine synder, blir de symbolsk overført fra Simeon til lammet. Så gir presten ham en kniv. Simeon må nå drepe sitt eget lam, selv om lammet var uskyldig og ikke hadde gjort noe galt. Lammet dør for Simeons synder, akkurat som Jesus døde for våre synder selv om ikke han heller hadde gjort noe galt.

Presten samler så opp blodet i en liten bolle, det som renner fra det døende lammet, og tar det med inn i helligdommen, inn i den hellige delen, og sprenger noe av blodet foran forhenget eller gardinen til Det aller helligste. (se PP s. 390)

Nå er Simeons synder tilgitt, for vi leser i 1. Joh. 1,9: ”Dersom vi bekjenner våre synder ( som Simeon har gjort), er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser os fra all urettferdighet.”

Jesus ikke bare tilgir oss, men han renser oss også. Han er som kobberkaret i forgården. Han ønsker at våre liv skal være rene og fri fra synd. Han vil gi oss styrke til å si ”nei” når Satan frister oss til å lyve eller stjele eller fuske på skolen. Jesus vil at vi skal overvinne Satan og hate synd.

Nå da Simeon har bekjent sin synd og blitt tilgitt og har fått Den hellige ånd, er han en lykkelig mann. Han synger på veien hjem. Hjertet er fritt for skyld og synd. Nå vil han elske alle og være god, akkurat som vi ønsker når vi virkelig har bekjent våre synder og gjort opp med våre naboer og med Gud.

Det var bare to rom i helligdommen – Det hellige og Det allerhelligste. Disse rommene var skilt med et forheng eller gardin som var enda vakrere enn det som han så foran porten. Det ble kalt for det innerste forhenget. Det var brodert mange engler på det, som representerte de hellige englene som var til stede i helligdommen.

Til venstre i rommet stod en vakker lysestake av gull med syv lys som brente klart. (131) Denne ga lys til hele helligdommen, akkurat som Jesu liv brakte lys til denne mørke verden fylt med synd, overalt hvor han gikk omkring og gjorde godt. Jesus sa: ”. . . jeg er. . . verdens lys” (Joh. 9, 5). Før Jesus dro tilbake til himmelen etter opstandelsen, etterlot han et budskap til hver enkelt av os. Dette viktige budskapet finner vi i Matteus 5, 14,. 16: ”Dere er verdens lys . . . La således deres lys skinne for menneskene, forat de kan se deres gode gjerninger og prise deres Far i himmelen!” Akkurat som veggene i helligdommen var dekket med gull som reflekterte lyset fra lysestaken, slik skulle vi reflekter lyset fra Guds kjærlighet til dem omkring oss, som er i mørke. Det vil si at hvis vi lever slik som Jesus levde, da vil vi åpenbare hans kjærlighet til andre.

Den oljen som holdt lampene brennende, er et bilde på Den hellige ånd. Den hellige ånd i våre hjerter er det som reflekterer Jesu karakter i oss. Vi må ha Den hellige ånd i våre hjerter for å være i stand til å reflektere Jesu kjærlighet til andre.

Det neste møblet vi ser i det hellige rommet, er et vakkert bord dekket helt med gull. Det står tvers over for lysestaken. (132) Dette kalles for skuebrødsbordet. Hver sabbats morgen la presten 12 nye brød på dette bordet. (133) Joh. 6, 47, 48 sier hva dette brødet representerer i helligdommen: ”Den som tror på meg har evig liv. Jeg er livsens brød.” Men hvordan kunne en synder som Simeon lære Jesus å kjenne ved hjelp av brød? Og hva kan du og jeg lære om Jesus fra dette brødet?

Hva gjorde Jesus da Satan prøvde å friste ham til å gjøre steinene om til brød, der i ørkenen da Jesus var sulten? Jesus siterte fra Bibelen for Satan. La os lese Jesus svar i Matteus 4,4 ”. . . Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hver ord som går ut av Guds munn.” Hvis vi trofast studerer Guds ord, da kan vi sitere fra Bibelen når vi trenger det, akkurat som Jesus gjorde.

Og akkurat som presten la 12 nye brød på bordet hver sabbats morgen i helligdommen, akkurat slik skal vi gå til sabbatsskole og gudstjeneste hver sabbatsmorgen for å lese og lære nye ting fra Bibelen, Jesu ord, livets brød.

Det neste møbelet i det hellige rommet var plassert rett foran det vakre forhenget. Det var røkelsesalteret. (Vis 134) Dette alteret var også laget av tre og dekket med gull. Dette var bønnealteret. Hver morgen ved soloppgang og igjen hver kveld skulle prestene brenne velluktende røkelse på alteret når han ba for folket. Røken av denne gode røkelsen steg opp mod himmelen akkurat som våre bønner når vi sier frem våre oppriktige bønner til himmelen i Jesu navn. Johannes 14, 13 sier ”Hva som helt dere ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre” Den deilig duftende røkelsen representerer Jesu rettferdighet, og uten den er ikke våre bønner akseptable for Gud. Jesus går i mellom eller ber om tilgivelse for våre synder når han ber til Faderen for oss.

Mens presten la ny røkelse på alteret hver morgen og kveld, var alle israelitterne samlet utenfor helligdommen. Dette er en god vane som vi også bør følge, å ha morgen- og kveldsandakt i våre hjem hver dag. Men familieandakter er ikke nok. Hver enkelt av oss burde gjøre det vil en vane å knele ved vår seng morgen og kveld i stille bønn til vår Far i himmelen.

*Alle ting angående Tabernaklet er dem fra Sabbat Skole filt, så nr er ikke som overfor, men det står på filt stykkene, se selv etter i deres skuffer.