Tilbage

6. – Den natten månen var rød som blod.

1. scene – En viktig dato
Mange mennesker kom for å høre William Miller tale. Kirken var full både om dagen og om kvelden. Folk satt alvorlig og lyttet til at Miller forklarte de vidunderlige versene fra Bibelen. Ellen var overrasket over å lese de mange interessante profetiene fra Bibelen og høre dem forklaret så tydelig. Miller bevist på mange måter at Jesus snart ville komme igjen.

Mange lærere skriver hver dag navnet på dagen og datoren på tavlen. For det meste er det helt alminnelige dager da det ikke hender noe spesielt. Men enkelte dager er viktige – de er spesielle dager fordi spesielle ting hender, slik som f. Eks. Fødselsdager, jul .o.s.v.

Nå vil jeg vise dere et stykke papir med en spesiell dato på, som har en helt spesiell betydning for dem som tror på og forstår Bibelen. Det hendte noe denne dagen som aldri har hent før og som aldri har hent siden. Her er datoen: 19. mai. 1790. Dette er lenge siden. Vet noen av deres hva denne spesielle dagen i historien blir kalt? Den blir kalt ”Den mørke dagen”.

2. scene: Et underlig mørke.
Dagen begynte akkurat som en anden dag. Solen steg opp, fuglene begynte å synge og folk sto opp som vanlig. Mennene gikk i fjøset for å melke og kvinnene laget frokost. Barna gikk ut for å gjøre arbeidet sitt før de skulle på skolen. Noen skulle mate hønsene, noen skulle mate kalvene, noen bar ved så mor kunne bake brød og noen måte pumpe vann fra brønnen og bære det inn i huset i bøtter. Etter frokost gikk barna til skolen, kvinene begynte å vaske klær eller bake brød og mennene gikk ut til sitt arbeide på jordene eller i hagen.

Alt var omtrent som vanlig helt til omkring klokken ni om morgenen. Da begynte merkelige ting å skje. Himmelen begynte å mørkne og det ble skyet. (dekk solen med mørke skyer.) Lyn blinket og tordenen rullet og tunge mørke skyer dekket hele himmelen. Ved middagstid var det så mørkt som det vanligvis er klokken ni om kvelden.

Ingen syntes å være klar over at en av Guds store profetier holdt på å oppfylles nøyaktig som Gud hadde sagt. La os lese Amos 8,9 så vil vi forstå hva som hendte, selvom menneskene da ikke forsto det. ”Og det skal skje på den dag, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høylys dag.” Kuene ute på marken kom hjem til fjøset, fuglene fløy til redene. Hønsene hoppet opp på vaglen og flaggermusene fløy omkring som de gjør om natten. Dyrene og fuglene trodde det var nat, men folk visste jo at natten ikke var kommet og de undret seg over hva som var galt. ”Hva er det som skal skje nå?” spurte de.

På skolen ble det for mørkt til å se i bøker og på tavler og siden det ikke var elektrisk lys den gangen, sendte lærerne elevene hjem. Noen av barna blev redde og begynte å gråte og løp hjem. Også de voksne var redde. De kunne ikke forstå det underlige mørket. Mennene kom hjem fra markene, snekkerne gikk fra verktøyet og skyndte seg hjem. Noen sa at det måtte være liksom mørket som kom over Egypt under plagene, andre sa at det måtte være verdens ende.

Snart var det så mørkt at ingen kunne se noen ting. Folk tente lampene sine. Aldri hadde de sett en dag som var så mørk. Hva kunne det bety? Mange ønsket at kirkene ble åpnet så de kunne gå dit for å be og studer Bibelen sammen med presten. Det er trist, men mange mennesker går i kirken bare når de er i vanskeligheter eller blir engstelige slik som disse menneskene. (Bruk svart flanell til å dekke bildet.)

3. scene: Natten da månen var som blod.
Om kvelden ble det enda verre. Noen var redde for å gå utenfor huset på grunn av at kvelden var så unaturlig svart. Omsider kom månen frem. Men den var ikke blank og skinnende selvom den var stor og full. I stedet var den mørk og rød. (159) Esais 13, 10 har noe mer å si om dette uvanelige mørket. ”For himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne, solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke.” Joel 3,15 sier: ”Solen skal omskfites til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.”

Noen mennesker var våkne hele natten og ventet på at noe forferdelig skulle skje. Men ingenting annet hendte. Neste morgen steg solen opp, fuglene sang, hønsene løp ut for å få mat, kuene rautet og ville ut av fjøset. Alt var normalt igjen.

Men denne uvanelige hendelsen fikk mange mennesker til å tenke alvorlig. ”Det må være en grunn til denne mørke dagen,” sa folk. Og det var en grunn, en helt spesiell grunn.

Da Gud skapte solen og månen, sa han: ”Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten. Og de skal være til tegn. . . .” 1. Mos. 1,14. Og da Jesus var her på jorden, spurte disciplene ham: ”. . . hva skal tegnet være på dit komme og på verdens ende?” Jesus svarte: ”Men i de dager etter den trengsel skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn.” Mark. 13, 24.

Når menneskene studerte i Bibelen for å prøve å forstå hva disse underlige hendelsene betød, så fant de noen av disse versene. Da forsto de at de hadde sett ett av de store tegnene som måtte skje før Jesus kommer igjen. Dette hendte for lang tid siden. Men Jesus sa at det ville komme flere tegn som skulle vise at Hans gjenkomst kom nærmere og nærmere.