- Tilbake

brev nr 35, 06. februar 1887 - »Bourdeau, Martha«

Kjære søster Martha,
We came here [Tramelan] last Friday, and the Lord has given me some precious tokens for good. I spoke with much freedom to our brothers and sisters from Malachi 3:16. The Lord spoke to hearts. Abel Guenin who has been discouraged for a long time, had taken no part in the meetings, broke down and confessed his wrong, his indifference, and his discouragements. Said he would no longer remain in the place he was then in. He would come into harmony with the church and do his duty in the fear of God. The tears ran down his face while he talked. His mother has taken no part with the church and has been much prejudiced against any one from America; spoke for the first time. She bore a good testimony.

A young man, a baker employed by Oscar Roth, made a humble confession. The Spirit of the Lord was indeed in our meeting. A sweet melting power was there. After meeting, we had a praying season in Brother Roth’s house for the son of Brother Guenin. I prayed while Bro. John Vuilleumier interpreted. The blessing of the Lord came in and the young man with tears running down his face shook hands with his sisters and confessed his wrongs. It was a precious season indeed.

Sunday afternoon I spoke to about two hundred people in the National Chapel. The minister was present. He refused to read my appointment last Christmas or the Sunday after Christmas. This time he opened the meeting by singing and prayer. I spoke with great freedom upon temperance. We hope that good was done. I hope that we will be able to educate the people to have faith in God, not simply feeling, but a firm reliance upon His Word.

Mine tanker går til deg, Martha, i Torre Pellice (Italia), og jeg tror at du og mannen din burde være tilstede på konferensens møte. Vil ønsker å se dere og vi ønsker å se at dere stoler fullt og helt på Herren. Han elsker deg, han ga sitt liv for deg fordi han versetter din sjel. Jeg hadde nylig en drøm. Jeg gikk gjennom en hage og du var ved siden av meg. Du sa stadig: «Se på den stygge busken, det deformerte treet, den stakkers forkrøplede rosebusken. Dette får meg til å føle meg dårlig for de ser ut til å representere mitt liv og det forholdet jeg har til Gud. Det syntes som en staselig skikkelse gikk like foran oss og sa: «Plukk rosene, liljene og nellikene, og la tistlene og de stygge buskene stå, sår ikke den sjelen som Kristus har valgt å ta være på.»

Jeg våknet og sovnet igjen og den sammen drømmen ble repetert. Jeg våknet og sovnet og for tredje gang ble drømmen repetert. Nå vil jeg at du skal tenke over dette og legge bort din vantro, dine bekymringer og din frykt. Se bort fra deg selv og se på Jesus. Se bort fra mannen din og se på Jesus. Gud har talt oppmuntrende ord til deg, ta imot dem, handle på dem, gå framover i tro og ikke ved det du ser. «Tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser.» Heb. 11.1. Jesus har sin hånd under deg. Jesus vil ikke la fienden overvinne deg. Jesus vil gi deg seier. Han har dyden, han har rettferdigheten. Du kan se til deg selv for å finne den, og da kan du sannelig fortvile, for den er ikke der. Jesus har den. Den er din ved tro fordi du elsker Gud og holder Hans bud.

Ikke lytt til Satans løgner, men gjenta Guds løfter. Plukk rosene, liljene og nellikene. Tal om Gud løfter. Tal tro. Stol på Gud, for Han er ditt eneste håp. Han er mitt eneste håp. Jeg har virkelig store kamper med Satans fristelser til å bli motløs, men jeg vil ikke rikke meg en tomme. Jeg vil ikke gi Satan makt over min kropp eller mitt sinn.

Hvis du ser inn i deg selv vil du bare se svakhet. Det er ikke noen Frelser der. Du finner Jesus utenfor deg selv. Du må se og leve, se hen til Ham som ble gjort til synd for oss, slik at vi kan bli renset for synd og motta Kristi rettferdighet. Nå, Martha, ikke se på deg selv, se hen til Jesus. Snakk om Hans kjærlighet, snakk om Hans godhet, snakk om Hans kraft, for Han vil ikke la deg fristes over evne. Men i Kristus er vår rettferdighet.

Jesus gjør opp for vår mangel fordi Han ser at vi ikke kan gjøre det selv. Mens jeg ber for deg ser jeg et mildt lys som omgir en hånd som er strukket ut for å hjelpe deg. Guds Ord er vår legitimasjon. Vi står på dem. Vi elsker sannheten. Vi elsker Jesus. Følelser er ikke noe bevis på Guds mishag.

Ditt liv er dyrebart i Guds øyne. Han har et arbeid Han vil du skal utføre. Du ser det ikke nå, men bare gå fram i tro uten et eneste ord, for slike ord ville såre den kjære Jesus og vise at du er redd for å stole på Ham. Legg din hånd i Hans, Han strekker den ut over himmelens slagmark for at du skal legge din trygt i Hans. Å hvilken kjærlighet, hvilken øm kjærlighet Jesus har vist oss. Bibelens løfter er nellikene, rosene og liljene i Herrens hage.

Å, hvor mange går ikke på mørke stier mens de ser på de kritikkverdige, usmakelige tingene på begge sider av den, når blomstene vokser der et lite skritt høyere. De tror ikke de har noen rett til å si at de er Guds barn og gripe fatt i løftene som er lagt frem for dem i evangeliet, fordi de ikke har noe bevis for deres antagelse hos Gud. De går gjennom smertefulle kamper, og plager sin sjel slik Martin Luther gjorde før han kastet seg hen i Kristi rettferdighet.

Det er mange som tror de bare kan komme til Jesus på den måten barnet som var besatt av en demon som kastet det ned og rev og slet i det ble ledet til Frelseren. Du er ikke av det slaget som skulle ha slike konflikter og prøvelser. Richard Baxter var bekymret fordi han ikke hadde et slikt pinefullt, ydmykende syn på seg selv som han trodde han måtte ha. Men dette ble tilfredstillende forklart for ham og til slutt fant hans hjerte fred.

Det kreves ikke av deg at du skal bære en byrde selv, for du er Kristi eiendom. Han har deg i sine hender. Hans evige armer er rundt deg. Ditt liv har ikke vært et syndig liv slik man vanligvis tenker på det. Du har en samvittighetsfull frykt for å gjøre det gale og et prinsipp i ditt hjerte om å velge det riktige, og nå ønsker du å vende ditt ansikt bort fra tornene og tistlene til blomstene.

La ditt øye være festet på Rettferdighetens Sol. Ikke gjør din kjære, elskede himmelske Far til en tyrann, men se Hans ømhet, hans medfølelse, hans store, brede kjærlighet og hans dype medfølelse. Hans kjærlighet overgår den en mor har for sitt barn. Å, min kjære, Jesus vil at du skal stole på Ham. Må Hans velsignelse hvile over deg i rikt mål er min oppriktige bønn.

Du ble født med en arv av mismodighet, og du må hele tiden oppmuntre håpefulle følelser. Fra både din far og din mor arvet du en særlig følsom samvittighet, og fra din mor arvet du også en tilbøyelighet til å se ned på deg selv heller enn å opphøye deg selv. Et lite ord er nok til å berøre deg, mens en tung straff ville trenges for å berøre en annen med annerledes temperament. Hvis du var plassert der du visste du hjalp andre, samme hvor hard og tung arbeidsbyrden var, ville du gjøre alt med glede og bebreide deg selv for ikke å ha gjort noe.

Samuel, som tjente Gud fra barndommen av, trengte en veldig forskjellig disiplin i forhold til en som hadde en bestemt, sta, selvisk vilje. Din barndom var ikke merket av grovhet, selv om den ikke var fri for menneskelige feil. Hele saken har blitt lagt åpent fram for meg. Jeg kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Gud vil hjelpe deg å overvinne Satan hvis du ganske enkelt vil stole på å gi Jesus disse vanskelige kampene som du er helt ute av stand til å kjempe i din egen begrensede styrke.

Du elsker Jesus, og Jesus elsker deg. Stol nå bare tålmodig på Ham og si igjen og igjen: Herre, jeg er din. Kast deg selv på Ham med hele ditt hjerte. Det er ikke glede som er et bevis på at du er en kristen. Ditt bevis ligger i et ‘så sier Herren’. I tro legger jeg deg, min kjære søster, på Jesu Kristi bryst.

Les de følgende linjene fra «Jesus lover of my soul»:

Annen tilflukt har jeg ei
Hjelpeløs jeg flyr til deg
Gå du aldri bort fra meg
Trøst meg, skjul meg helt i deg.
Alt mitt håp mot deg er vendt
Du min trøst og hjelper er
Skjul meg tidlig, skjul meg sent
Dekk min nakenhet, jeg ber.

Dyp av nåde er hos deg
Nåde nok for all min synd.
La den strømme over meg
Rense meg fram all skammens dynd.
Du er livets kilde klar
La meg drikke livets vann.
Nådens vell i deg jeg har
Led meg til den gylne strand.