- Tilbake

brev nr 1, 15. oktober 1880 - »Canright, D. M.«

Fra "Notebook Leaflets", The Church, nr. 8.

Battle Creek, 15. oktober 1880.
Pastor D. M. Canright
Kjære bror!
Det bedrøvet meg å høre om din beslutning, men jeg har hatt grunn til å vente den. Det er en tid da Gud undersøker og prøver sitt folk. Alt det som kan rystes, vil bli rystet. Bare de som har sin sjel festet i den evige klippe, vil bli stående. De som støtter seg til sin egen forståelse og som ikke uavbrutt blir i Kristus, vil bli gjenstand for nettopp slike forandringer som dette. H vis din tro har vært grunnet på mennesker, vil vi kunne vente nettopp slike resultater.

Hvis du har bestemt deg for å bryte all forbindelse med oss som et folk, så har jeg en anmodning å komme med så vel for din egen som for Kristi skyld: Hold deg borte fra vårt folk. Ikke besøk dem og spre din tvil og ditt mørke blant dem. Satan er full av hoverende glede over at du har gått bort fra Jesu Kristi banner og nå står under hans banner. Han ser i deg en som han kan gjøre til et verdifullt redskap for å bygge opp sitt rike. Du har slått inn på nettopp den kurs som jeg ventet du ville slå inn på, hvis du gav etter for fristelse.

Du har alltid hatt en trang til makt og popularitet, og det er en av grunnene til din nåværende stilling. Men jeg ber deg om å holde dine tvil, dine kritiske spørsmål og din skepsis for deg selv. Folk har tiltrodd deg en større styrke i dine forsett og en mer stabil karakter enn du har. De trodde at du var en sterk mann. Når du gir uttrykk for dine mørke tanker og følelser, står Satan klar til å gjøre disse tanker og følelser så intenst kraftige, hva deres bedrageriske karakter angår, at mange vil bli ført vill og gå tapt. Det skjer på grunn av innflytelsen fra et menneske som velger mørket i stedet forlyset, og på en formastelig måte stiller seg på Satans side i fiendens rekker.

Du har ønsket å være stor, stille deg til skue og skape blest omkring deg. Det vil føre til at din sol vilgåned i mørke. Hver dag står du overfor et evig tap. Skolegutten som skulker skolen, tror at han narrer sine foreldre og læreren. Men hvem er det som taper mest? Er det ikke han selv? Narrer og bedrar han ikke seg selv ved å berøve seg den kunnskap han kunne hatt? Gud vil at vi skal bli dyktige når det gjelder å etterligne Kristi eksempel i gode gjerninger, men du skulker. Du kjeler for en følelse som vil pine og forgifte din sjel til dens egen fordervelse. Du er uærlig når det gjelder betydningsfulle og evige ting, og du berøver din sjel for den rikdom som finnes i kunnskapen om Kristi fylde. Din ærgjerrighet har vært så høytflyvende at den ikke ville godta noe mindre enn opphøyeisen av selvet. Du kjenner ikke deg selv. Det du alltid har behøvd, er et ydmykt og sønderknust hjerte.

Hva slags liv var det Kristus levde? Han fullførte like sikkert sin oppgave som mønstermennesket i sitt strevsomme arbeid som tømmermann, mens han skjulte den store hemmeligheten om sin guddommelige misjon for verden, som når han vandret på de skumhvite, brytende brenningene på Gennesarets sjø, vakte opp døde til liv igjen eller når han døde som et offer for menneskene på korset, slik at han kunne løfte hele slekten opp til et nytt og fullkomment liv. Jesus bodde lenge i Nasaret, ukjent og uten ære for at hans eksempel skulle lære mennesker hvor nær de kan vandre med Gud selv i det alminnelige dagligliv. Hvor ydmykende, primitiv og enkel hans livsførsel var da himmelens majestet nedlot seg til å bli gjort til en av oss! Han drog alles hjerter til seg, fordi han viste at han hadde medfølelse med alle. Folk i Nasaret spurte tvilende: "Er ikke dette tømmermannen" (Mark 6,3), sønn av Josef og Maria?

Himmel og jord er ikke skilt lenger fra hverandre i dag enn da alminnelige mennesker, opptatt med vanlige gjøremål, møtte engler ved høylys dag, eller på Betlehems marker da gjetere som voktet sine saueflokker om natten, hørte sangen fra de himmelske hærskarer. Det er ikke at du prøver å klatre opp berømmelsens stige som gjør deg stor i Guds øyne, men det beskjedne liv i godhet og troskap som gjør deg til gjenstand for de himmelske englers spesielle beskyttelse. Mønstermennesket som ikke aktet det for et røvet gode å være Gud lik, tok vår natur på seg og levde de nesten tretti år i en ubetydelig galileisk småby, skjult mellom høydene omkring. Hele englehæren stod under hans ledelse. Likevel gjorde han ikke krav på å være noe stort og opphøyd. Han tilla seg ikke en akademisk tittel for å behage seg selv. Han var tømmermann som arbeidet for sin lønn, en tjener for dem han arbeidet for. Han viste at himmelen kan være nær oss i de alminnelige gjøremål i livet, og at engler fra de himmelske saler vil vokte skittene til dem som kommer og går på Guds befaling.

Å, om Kristi ånd kunne få hvile over hans bekjennende etterfølgere! Den undervisning Jesus har gitt oss i sitt liv, er at vi alle må være villige til å arbeide og streve for dette. Hvis du hadde levd for Gud i de dagligdagse ting og hadde gjort din gjerning i renhet og med troskap når det ikke var noen til å si at det var godt gjort, ville du ikke ha vært i den stilling du nå er i. Du kunne ha vist troskap i livet ved gode ord sagt med klokskap, ved vennlige handlinger gjort på en omtenksom måte og ved daglig å vise ydmykhet, renhet og kjærlighet. Med tanke på alt det lys du har hatt, frykter jeg for at du har tatt din endelige beslutning. Du har gitt Satan alle fordeler.

Beslutninger som avgjør ens stilling for alltid, kan bli tatt i løpet av et øyeblikk. Satan er kommet til deg som han kom til Kristus, med en fremstilling av denne verdens ære og herlighet hvis du bare vil anerkjenne hans overhøyhet. Det er du nåiferd med ågjøre. Men før du tar enda et skritt, ber jeg deg inntrengende om å tenke over hva du gjør.

Hva slags rapport bringer englene om deg? Hvordan vil du stille deg til den rapporten? Hvilken unnskyldning vil du komme frem for Gud med for dette plutselige frafallet? Du har alltid hatt lyst til å utføre noe stort. Hvis du hadde vært tilfreds med å gjøre en beskjeden gjerning med grundighet og troskap, ville du ha fått Mesterens godkjennelse. Men husk at det kan ta en livstids innsats å gjenopprette det som kastes bort på grunn av et øyeblikks ettergivenhet til fristelse og tankeløshet.

Vi er fremmede og pilegrimer som er på reise til et bedre land. Men det ville være bedre for deg og meg å være arbeidsdyr som pløyer jorden, fremfor å være i himmelen uten et hjerte som føler slik som de himmelske beboere gjør. Ved en øyeblikkshandling kan du stille deg under Satans makt, men det krever mer enn en øyeblikkelig viljesbeslutning å bryte hans lenker og arbeide mot et høyere og helligere liv. Du kan forme ditt forsett og begynne på gjerningen, men å oppnå det vil kreve slit, tid, utholdenhet, tålmodighet og offer. Den som, omstrålet av det klareste lys, med vitende og vilje vandrer bort fra Gud, vil finne at tornekratt og klunger har vokst opp på hans vei når han ønsker å beslutte seg til å vende om. Han må ikke bli overrasket eller mismodig hvis han blir nødt til å gå langt blant torner og med føtter som blør. Det frykteligste og mest avskrekkende bevis på menneskets fall fra en bedre tilstand, er det faktum at det koster så mye å komme tilbake. Veien tilbake er bare mulig ved hard kamp, stykke for stykke, fra tid til tid.

Veien til himmelen er for trang til å reise på som stands person med rang og rikdom. Den er for smal for dem som leker med ærgjerrighets tanker, for bratt og knudret å komme opp for dem som vil kjøre i makelighet. Kristi lodd var strev, tålmodighet, selvoppofrelse, skjensel, fattigdom og hardt arbeid mens han holdt ut motsigelse av syndere. Det vil også bli menneskers lodd hvis de skal nå inn i Guds paradis.

Hvis du kan gi opp din nåværende tro så lettvint, er det fordi du aldri har latt din rotstamme gå dypt ned ved hjelp aven tro som ikke slipper taket. Den har kostet deg for lite. Hvis din tro ikke holder deg oppe under prøvelser og trøster deg i lidelser, er det fordi den ikke er blitt sterk ved å anstrenges og ren ved oppofrelse. De som er villige til å lide for Kristus, vil oppleve mer gl_de i lidelsen enn i det faktum at Kristus har lidt for dem og på den måten har vist at han elsker dem. De som vinner himmelen, vil gjøre sine edleste anstrengelser og vil arbeide med all utholdenhet så de kan høste frukten av sitt strev.

Det finnes en hånd som vil åpne Paradisets porter vidt opp for dem som har bestått fristelsenes prøve. De har bevart en god samvittighet ved å gi opp verden, dens ære og bifall, til fordel for Kristi kjærlighet. Slik bekjenner de ham for mennesker, og de venter med tålmodighet på den dagen da han skal bekjenne dem for sin Far og de hellige engler.

Jeg ber ikke om forklaring på din handling. Bror (C. W.) Stone ønsket ålese ditt brev for meg. Jeg avslo åhøre det. Den tvil, beklagelse og vantro som det ånder av, er smittsom. Hvis jeg lar mitt sinn bli en kanal for den skitne strøm, for det grumsete, forurensete vannet som strømmer fra Satans kilde, kan en eller annen antydning bli værende i mitt sinn og gjøre det urent. Hvis hans innskytelser har hatt slik makt over deg at de har fått deg til å selge din førstefødselsrett for en rett linser - vennskap med Herrens fiender - vil jeg ikke høre noe om dine tvil. J eg håper at noen holder øye med deg slik at du ikke smitter andres sinn, for selve atmosfæren rundt en person som våger å komme med slike uttalelser som du har gjort, er et giftig smittestoff.

Jeg ber deg om å holde deg helt borte fra dem som tror sannheten. H vis du har valgt verden og verdens venner, så gå med dem som du selv har valgt. Smitt ikke andres sinn og gjør ikke deg selv til Satans spesielle redskap for å virke for sjelers fordervelse. Hvis du ikke helt ut har tatt ditt standpunkt, så skynd deg å stå djevelen imot før det for evig blir for sent. Ta ikke et skritt til ut i mørket, men innta din stilling som en Guds mann.

Hvis du vil nå det store mål og hensikten med ditt liv uten ågjøre feil i ditt valg, eller frykte for at det skal mislykkes, må du la Gud være den første, siste og beste i enhver plan, gjerning og tanke. Hvis du velger en sti som leder like inn i mørket, kan du bare kaste Guds lys bak deg og leve uten ham. Når Gud peker ut din sti og sier: Dette er din vei til sikkerhet og fred, kan du bare snu deg i motsatt retning av det som er Herrens vei, og du vil slå inn på fortapeisens vei. Vi hører Guds lams stemme som sier til oss: "Følg meg, så skal dere ikke vandre i mørke."

Gud har kalt deg til en stor og viktig gjerning. Han har prøvd å holde deg i age, og teste, lutre og foredle deg slik at hans hellige verk kan bli utført utelukkende med hans ære for øye, en ære som fullt ut tilhører Gud. Hvilken stor tanke at Gud velger ut en mann og fører ham inn i nær kontakt med seg selv og gir ham et oppdrag å utføre, en gjerning å gjøre for ham! En svak mann blir gjort sterk, en tilbakeholdende mann blir modig og den ubesluttsomme blir en handlingens mann, fast og snar. Er det mulig at et menneske betyr så mye at det får et oppdrag fra kongenes konge? Skal verdslig ærgjerrighet få lokke oss bort fra det hellige kall, det opphøyde oppdrag?

Himmelens majestet kom til vår verden for å gi menneskene et eksempel på et rent og lytefritt liv, og for å ofre seg selv for den glede å frelse dem som var fortapt. Hvem som helst som følger Kristus, er en medarbeider med ham i det guddommelige verk å frelse mennesker. Hvis du har tenkt å bli fritatt fra det, fordi du ser muligheten av ådanneenallianse med verden som mer vil fremheve deg selv, er det fordi du glemmer hvor stort og edelt det er å gjøre noe for Gud. Du glemmer hvilken opphøyd stilling det er å være en medarbeider med Jesus Kristus, en lysbærer i verden, som sprer lys og kjærlighet på andres vei.

Lønn for troskap
Du vil få en hard kamp mot ondskapens makter i ditt hjerte. Du har følt at det var en høyere gjerning for deg å gjøre, men akk! Hvis du bare ville ta fatt på det arbeid som ligger like i din vei, og gjøre det med troskap uten på noen måte å opphøye selvet, ville fred og glede komme til deg, renere, rikere og mer tilfredsstillende enn den som erobrere frajordiske krigstog opplevde. Å leve og virke for Gud og bruke vår tid og våre evner på beste måte, er å vokse i nåde og kunnskap. Dette kan vi gjøre fordi det er vår gjerning. For virkelig å ha fremgang i ditt arbeid, er du nødt til å legge bort din uvisshet og tvil og ha full tro på virkeligheten av ditt guddommelige oppdrag.

Hvis du vil lytte til Mesterens kall og svare: "Her er jeg, send meg!" (Jes 6,8), vil du stadig oppleve den glede, fremgang og herlighet som din tjeneste gir. Herre, ta mitt sinn med dets reneste og edleste tanker og mitt hjertes beste og helligste hengivenhet. Ta meg og dyktiggjør meg til din tjeneste.

Jeg appellerer nå til deg om å ta skritt på veien tilbake så snart som mulig. Ta opp din gudgitte oppgave, og søk renhet og gudsfrykt som vil hellige din gjerning. Vent ikke, du må ikke vakle mellom to meninger. Hvis Herren er Gud, så tjen ham, men hvis Ba'al er det, så tjen ham. I lidelsens harde skole må du igjen lære den gamle leksen om tillit til Gud. Må Jesus bli altfor deg!...

Om en kort stund kan våre navn bli ropt opp, og ingen vil svare. La derfor ditt liv bli skjult i Gud og ditt navn oppskrevet i himmelen. Da blir det udødeliggjort. Følg etter hvor som helst Kristus leder, og la de fotspor som du etterlater deg i tidens sand, være slik at andre trygt kan følge dem på helliggjøreisens vei.

Langs hele den veien som fører til døden, er det smerte og straff, sorg og skuffelser. Det er advarsler fra Guds budbærere om ikke å gå videre. Gud vil gjøre det vanskelig for de likegyldige og de stridige å ødelegge seg selv. Hele veien opp den bratte stien som fører til evig liv, er det kildevell av glede til forfriskning av de trette. Den sanne, sterke sjelens glede begynner når Kristus, herlighetens håp, dannes i oss. Hvis du nå velger den veien hvor Gud leder, og går fremover der hvor pliktens.stemme kaller, vil vanskelighetene foran deg, som Satan har forstørret, forsvinne.

Ingen sti er sikker uten at den blir klarere og fastere jo lengeren følger den. Foten kan somme tider skli på den tryggeste sti. For å være sikker på at du kan vandre uten frykt, må du vite at Kristus holder din hånd fast i sin. Ikke et øyeblikk må du tenke at det ikke er noen fare for deg. De klokeste tar feil. De sterkeste kan til tider vakle. De tåpelige, de som stoler på seg selv, de egensindige og oppblåste som uten å bry seg, jager frem på forbudte stier, smigrer seg med at de kan forandre sin kurs når de vil. Men de vandrer på en vei av fallgruver. Dekan komme over et fall, en feil som de har gjort, men mange tar et feilsteg som vil bli til deres evige fordervelse.

Hvis du er slu nok til å opptre som ubundet til noen for å nå mål som du ellers ikke ville nå, hvis du ved knep og list sikrer deg det du skulle ha vunnet ved utholdenhet, slit og kamp, vil du vikle deg inn i et garn som du selv har laget. Du vil bli ødelagt, ikke bare for denne verden, men for det fremtidige liv. Gud forby at du skulle lide skibbrudd på troen. Se på Paulus. Hør hans ord som har gjenlydt ned gjennom tidene til våre dager: "deg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet" (2 Tim 4,7.8). Her er Paulus' kamp- og seierssang. Vil den også bli din?

Pastor Canright, for din sjels skyld ber jeg deg om igjen å gripe fast i Guds hånd. Jeg er for trett til å skrive mer. Min bønner at Gud må fri deg ut av Satans snarer.