- Tilbake

brev nr 43, 13. april 1886 - »Bror Matteson!«

Basel, Sveits, 13. april 1886.
Vi fikk ditt brev i går. Du skriver i ditt brev: "Din mor taler om bro Hansen som en sabbatsovertreder. Jeg antar du vet at bro Hansen ikke er medlem av menigheten. Følgelig kan vi ikke bearbeide ham som et slikt eller utelukke ham fordi han allerede er utelukket etter eget ønske."

Han har selv plassert seg utenfor menighetens gjerde der han ikke kan bringes under menighetens disiplin. Likevel har han en stemme i menigheten som om han skulle tilhøre den. Jeg kan ikke se konsekvensen i dette og vet at dette trekket er helt utenfor Guds orden. Det viser blind og risikabel manøvrering. Det gir innflytelse til en mann som nekter å være i harmoni med menigheten. Gjennom denne mannen, hvis vei er etter verden og ikke etter Guds planer, får Satan kontroll over andre sinn. Hvordan kunne du eller noe annet menighetsmedlem plassere ham i en komite, dersom de ikke sto i lyset?

Du konstaterer: "Jeg vet ikke om han vil søke om gjenopptagelse. Skulle han gjøre det, må han innta en bedre holdning enn det han har gjort til nå." Min bror! Uansett denne holdning fra bro H., som selv har løsrevet seg fra menigheten, så er han blitt gjort til en av komiteene i deres styre slik at han har innflytelse på menighetens saker. Og du har tillatt at dette har blitt gjort. Merkelig fremsyn! En mann som ikke holder sabbaten, for han driver forretning på sabbaten, innkasserer gjeld, betaler ut lønninger til arbeider gjør opp regnskaper. Han har ikke noe mer hellig formening om sabbaten enn at han holder den når det passer, og overtrer den når det er i hans interesse.

Jeg vet at Gud ikke kan godta at du knytter bror Hansen til en komite eller gir ham noe tillit når han selv har løsrevet seg fra menigheten og vanærer Gud i sine forretningsforhold. Dette viser at mannen ikke har sanne begrep om hellige ting, og du befester ham i et fatalt bedrag ved å behandle hans sak slik. Min bror! Du har gjort mer for å holde ham i denne forblindete tilstand enn noe annet menneske kunne gjøre. I din holdning har du sagt til synderen: ”Alt er vel med deg.” Du sier dere ikke kunne bearbeide ham eller utelukke ham fordi han ikke er i menigheten. Likevel har du koblet det opp til ham, vist du forkjærlighet for ham og gjort ham til din fortrolige og din rådgiver. Han har støttet deg du har støttet ham, og Gud er blitt vanæret av dere begge.

”Menneskesønn! Jeg har gjort deg til en vekter for Israels hus. Hør derfor min munns ord og gi dem en advarsel fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke gir ham advarsel eller taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å redde hans liv, da skal den samme ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av dine hender. Men dersom du gir ham advarsel og han ikke vender om fra sin ondskap eller fra sin onde vei, da skal han dø i sin synd, men du har reddet din sjel. Igjen. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet og begår synd, og jeg legger en snublestein foran ham, da skal han dø. Fordi du ikke advarte ham i hans synd, skal han dø i sin synd, og det rettferdige han har gjort skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av dine hender. Ikke desto mindre hvis du advarer den rettferdige om ikke å synde, og han ikke synder, da skal han visselig leve, og også du har reddet din sjel." Disse alvorlige ord taler til deg og meg. Jeg må frembære de klare bemerkningene fra Gud. Jeg må ikke tåle at min bror fortsetter i synd [jeg må advare ham] om hans fare. Jeg må forteller ham at "syndens lønn er døden". Gud har sagt det. "Rop høyt og spar det ikke. Løft opp din røst som en basun og vis mitt folk dets overtredelser og Israels hus dets synder." Her, min bror, er det verket du ikke har gjort som du burde. Og hvorfor ikke? Fordi din sjel ikke er rett overfor Gud [uleselig linje].

Min bror! hadde du følt behovet for selv å preke leksjoner i sann kristendom, og av å ta J. G. Matteson under streng disiplin, da ville du ha sett og følt behovet for å veilede andre. Når du selv ikke når opp til standarden, hvordan kan du da bringe andre dit opp? Når jeg ser folk i Kristiania og andre steder betrakte deg i det lyset de gjør, som om du nesten var Kristus, og samtidig vet hvor til kort du kommer i praktisk gudfryktighet, blir jeg bedrøvet over alle grenser. En mann som har de evnene du har, og med dine betrodde talenter er langt mer ansvarlig enn disse som har mindre lys og mindre evner. Derfor vil din stilling, hva du har gjort eller ikke gjort, ikke være noen unnskyldning i ditt tilfelle for ikke å ha nådd opp til den bibelske standard for kristen karakter. Du trenger daglig Kristi forvandle nåde i hjertet. Ellers kan du ikke utføre Guds gjerning med en klar åndelig dømmekraft, med bare ett øye festet på hans herlighet.

Fra tid til annen har Gud sett det passende å åpenbare ditt liv for meg, ditt temperament, din karakter, og jeg må fortelle deg at du har et verk å gjøre med deg selv før du kan bli opptatt om et medlem i Guds familie i de himmelske saler. Synd er synd, enten det er Matteson eller i en mann i en lavere stilling. Du er ikke i rett forhold til Gud. En mann i Guds øyne er akkurat det han er i sin egen familie. Guds omvendende kraft vil ses i hans hjem. Du skulle hatt et vitnesbyrd å bære til enkeltpersoner og familier i Kristi Ånd, og kjærlighet til deres sjeler ville plassert deg blant de trofaste vektere, men jeg føler meg tvunget til å si at du er ikke der nå. Du må sette ditt hjerte i rett stand. Du har et verk du må utføre for deg selv som ingen andre kan gjøre for deg, å seire over din furtne ånd og rense sjelens tempel.

Når du ser deg selv som Gud ser deg, vil du besitte ekte ydmykhet, ikke en ydmykhet som blir tatt på ved spesielle anledninger, men som et iboende prinsipp. Du kan ikke være hel overfor Gud og forberedt for hans komme med mindre du har lagt fra deg alle feil. Det vil bli en meget vanskelig lekse for deg å lære sann ydmykhet. Selv om du til tider synes å være meget ydmyk, så er det en selvfølelse, en selvtilbedelse, en høy oppfatning av deg selv som leder til farer du ikke ser. Du er ikke rede for Kristi komme, og med mindre du blir en forandret mann i hjerte og karakter, i væremåte og oppførsel, kan du ikke være en sann vekter på Sions murer. Det er et alvorlig arbeid som ligger foran deg. Du må bli en annen mann.

Mens det er en vekters plikt å være lys våken, trofast til å skjelne det onde og forstå nødvendigheten av Guds sak og verk, vil de ofte bli kalt til å bære et direkte vitnesbyrd til personer som er i fare. Deres vitnesbyrd må ikke gis i en utålmodig ånd, ikke i en overlegen ånd, men med Kristi ydmyke ånd. Det er to ytterpunkter som må unngås. Det ene er å unngå å overbringe hele rådet fra Gud, og komme inn på sporet til vekkelsespredikantene i våre dager som roper: "Fred, fred, der det ikke er noen fred," og vever et element inn i arbeidet som rører følelsene og lar hjertet være uberørt. Man må frykte for en sensasjonsreligion, for har man først blitt vevd inn i en slik erfaring, er det et vanskelig arbeid å få personer til å føle at de må gå dypere enn bare følelsesmessige øvelser, at de må praktisere sann gudfryktighet.

Min bror! Du har vevd nettopp et slikt element inn i ditt arbeid. Mens det onde har vokset og fått herredømmet, har du knyttet mange til J. G. Matteson, men ikke til Jesu Kristi kors. Nå er jeg redd for deg fordi jeg er blitt vist at du har en ubegrenset tillit til deg selv og dine arbeidsmetoder. Du har ikke lagt øksen ved roten av treet, og ulike slags onder har vokst opp som trengs å bli utryddet fra menigheten gjennom skjønnsomt arbeid og ved hjelp av en langt seende dømmekraft.

Det verket som skulle utføres, er ikke blitt utført. Din måte kan synes rett i dine egne øyne, men ikke i Herrens. Guds sannhet kan bli proklamert fra munnen mens den ikke har den helliggjørende virkningen på hjertet og karakteren og den tvingende kraften på mennesket. Tankene og hengivenheten blir fordypet i verdiløse, opprørende saker, og hjertet blir urent. Sjelens frelse blir ikke sikret uten et dypere verk. Din store kjærlighet og tiltro til deg selv må på en eller annen måte brytes opp, ellers vil du bli veiet på vektskålen og funnet for lett. Din samvittighet føler sannhetens kraft, du arbeider alvorlig for å presentere sannheten, og nettopp av den grunn er jeg så lei meg fordi jeg vet at med mindre du blir en seiervinner, får du ikke seiervinnerens lønn. Du mangler akkurat den erfaring du trenger for å gjøre deg til hva Gud vil. Du trenger å studere Guds lov. Se deg i speilet. Bring ditt hjerte i takt med dens ransakende og vidtgående prinsipper. Og gå ikke av sted og glem hvilken måte å være på som ble presentert for deg i det speilet. Jeg har ikke meget håp for menigheten hvis ikke de som arbeider for den, er omvendte mennesker, og lik Kristus i karakter. Det gjør meg vondt å skrive dette til deg. Jeg håpet at jeg ikke skulle vært nødt til å skrive dem. Undersøk for deg selv og se om ikke selvet er blitt en avgud. Du må rense sjelens tempel.

Den andre ytterligheten er å alltid hamre på folk på en ublid og ukristelig måte, snakke som om det høres ut at du er provosert, veve selvet inn i ditt arbeid, i stedet for å lære en lekse av Jesus og ha hans Ånd. Nå, min bror! Hva du enn har gjort eller kommet til å gjøre, så føler jeg tyngden av Herrens ord. Herren sier til deg som til Nikodemus: "Uten dere blir født på ny, kan dere ikke se Guds rike." Sannheten har blitt antatt og forkynt av deg. Men hjertet er ikke blitt renset fra sin moralske urenhet. Du trenger et guddommelig stempel på din karakter. Det er menn som bro Hansen som ikke er kontrollerbar av Guds And, som er meget strenge i sine familier, diktatoriske, harde, og dominerende. Hvis du var en helt gjennom omvendt mann og en daglig elev i Kristi skole, en mann som legger til side dine barnslige og spedbarnaktige følelser og vesen hjemme, og ikle deg ydmykhet, mildhet, godhet, overbærenhet og langmodighet, da ville du være beredt til å gi veiledning til dem som trenger det.

Du har så liten selvkontroll at når du leser disse ordene, er jeg meget redd for at du vil handle som et barn som når det blir irettesatt eller bebreidet kaster seg ned. "Jeg vil gi deg et nytt hjerte, og fornye en ånd inni deg." Mens du er begjærlig etter å fremstå rett overfor dine brødre, overgi for Kristi skyld din sjel til Gud. Sannheten holdes langt unna ditt vesens midte [linjen er delvis uleselig]. Dette er et individuelt arbeid. Mens jeg var i Amerika, ble jeg vist hvordan forholdene i de menighetene var i de land der du hadde arbeidet. Mange dyrebare sjeler hadde blitt samlet inn, men de fikk en karakter som ikke ville ha tendens til å gjøre dem fullkomne og ikke mangle noe. En av de mest alvorlige bønner i Bibelen er: "Skap i meg et rent hjerte." Å, om mennesker i enhver stilling, over-, underordnede eller likeverdige, kunne lære denne lekse fra begynnelsen, å ha sitt hjerte rett for Gud gjennom Den Hellige Ands nyskapende kraft. Da ville rene strømmer velle frem fra en ren kilde. Hvilken dyrebar erfaring. Hvilken dyrebar lekse de hadde lært, og så i neste omgang kan lære videre. Men hvis de ikke har nådd opp til standarden selv, hvordan kan de da lære andre å nå den?

Menigheten må lutres, renses. Det var bedre om de aldri hadde vært forbundet med sannheten enn å hevde å tro den, ta navnet syvendedags-adventist og likevel ikke nå så høyt opp på skalaen som mange som aldri har sett sannheten. Slik blir Kristus og sannheten misrepresentert. Verden blir oppmuntret i sin vantro. Andre menigheter bryr seg ikke om å undersøke bevisene for en lære som bærer slik frukt. Eksemplet til menn og kvinner som bekjenner seg til sannheten, er av en slik karakter at det arbeider mot sannheten. De holder sannheten nede i urettferdighet fordi de er fattige på kristendommens første prinsipp illustrert i livet. Hjerter begraves i verdslighet, gjennomsyret av det som er jordisk, sanselig, gjennom deres egen kurs atskilt fra samfunn med Gud, døde for hellighet, to ganger død, rykket opp med røttene.

Du kan aldri råde bot på disse onder før du ser nødvendigheten av å avdempe og kontrollere J. G. Matteson. Sannheten må først plantes dypt i din sjel, deretter i andres sjeler. Jeg ønsker at du skal være en erobrer, Gud ønsker at du skal være en erobrer, men du er langt fra det i dag. Du trenger å være travelt og alvorlig opptatt med din egen sjel. Et alvorlig budskap skal forkynnes for verden, og du står direkte i veien for at vi skal nå manges hjerter fordi all deres erfaring og all deres religion sentrerer seg om deres høye vurdering av deg. Ingen kan be deg om å arbeide mer enn du gjør, men du må ha en levende forbindelse med Gud så du kan ha hans nåde med deg. Du må bringe religionen inn i hjem, religionen må regulere ditt liv. Sannheten må hellige dine ord, dine tanker og handlinger. Din tro må forevise sjelens skjønnhet som kommer til uttrykk i ord og handling. Ellers vil det være en lydende malm og klingende bjelle.

Når du er blitt helliget gjennom sannheten, vil du ha blitt en kristen, tålmodig, venlig. Du har et dominerende temperament. Du setter deg selv høyt og andre holder deg for høyt. Derfor fortoner alt du gjør seg rett i andres øyne, men de ser ikke inn i sjelen. Den store hjerteransaker sier: "Jeg vet om dine gjerninger." Ditt hjerte trenger å bli ydmyket for Gud. Du trenger å være meget påpasselig mot deg selv. Du har innrømmelse av egne feil til forskjellige tider i din erfaring, men du har ikke lagt dem vekk. Du har ikke sett det syndige i mange av dine tanker eller dine handlingers anstøtelige karakter overfor Gud. Som en trofast vekter ser jeg faren for at du taper din sjel om du dør slik du er nå. Derfor advarer jeg deg.

Nå, min bror. Jeg har ikke kastet deg til side. Jeg har ikke mistet interessen for deg. Men jeg bønnfaller deg om å se deg i speilet. Synd er frastøtende for Gud. Vi må leve så nær Jesus at vi vil protestere mot det urene og ulydighet mot Guds krav. Når selvet er strengt disiplinert, vil Gud gi visdom og kraft til hjelp i å disiplinere andre. Slik vil all innflytelse bli utøvd på det rene, feilfrie, ufravikelige lydighetens side. Intet unntak vil bli gjort med noe programprinsipp, og det vil ikke bli tolerert at noen vanhellig innflytelse svekker og demoraliserer menigheten. Å, så redd jeg er for å skrive dette til deg. Men jeg våger ikke å holde dem tilbake, for at ikke min sjel skal være ansvarlig for din synd.

Det må bli en avgjort reformasjon i bro Hansens familie. Ellers vil de alle gå fortapt sammen, foreldre og barn. Deres holdning til hjelp i familien er: Hvordan kan kjøtt og blod vendes til et lønnsomt oppgjør? Ledelsen i huset er dirigert ut fra Prinsipper som er det motsatte av de kristnes. Arbeidsgiveren er altfor villig til å røve fra den ansatte. De blir ofte stilt opp mot hverandre som naturlige fiender. Hvordan kan englene bo i et slikt hus?

Måtte Herren foreta en omveltning i Kristiania. I dag ville det vært bedre for menighetens skyld, om det ikke hadde kommet et sjokk der før hele menighetsarbeidet kunne fått en helt ny karakter. Dette verket kan synes helt i orden i dine øyne, men å, min sjel, hvordan det tar seg ut i Herrens øyne. Nå vil jeg ikke skrive mer om dette, skjønt det er andre ting jeg kunne sagt om dette arbeidet som Gud har vist meg. Nå skjønner du hvorfor jeg ikke har hatt lyst til å komme tilbake til Kristiania. Jeg er syk på sjelen. Hvis du sto ren og fri, da ville jeg vite at Gud ville arbeide for oss, men slik du nå står, har jeg ingen tillit til at han vil.