- Tilbake

brev nr , 1. 1 1894 - »Til venner på øya Pitcaim«

George’s Terrace, St. Kilda Road, Melbourne, Australien
1. januar, 1894
Kjære venner på Pitcairn øyerna:
Det gjorde oss ondt da vi siste torsdag fikk høre om deres dype sorg. Det smertet oss å høre om dem som er døde i vår kjære bror (J.R.) McCoys familie. Vi føler med alle dem som sørger på grunn av denne prøvelse. Vi har medfølelse med barna og medlemmer av familien som har lidt det smertelige tap, men vi vil vise dere hen til Jesus som deres eneste håp og trøst. Vår prøvede bror McCoys kjære livsledsager, og mor til de etterlatte barn som hun elsket, er stille i døden. Mens vi sørger med dem som sørger, er det glede i våre hjerter fordi denne elskede mor og datter, og bror Young, deres menighetsforstander, og andre som er gått bort ved død, trodde på Jesus og elsket ham.

La apostelen Paulus' ord trøste dere: "Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalinga lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ordb> (l Tess 4,13-18).

Vi er ikke som hedningene som har dager og netter i sorg, mens det ikke høres noe annet enn trist messing for den døde for å vekke menneskelig medfølelse. Vi bør ikke kle oss i sørgedrakt og vise et sørgmodig ansikt som om vi for alltid var skilt fra våre venner og slektninger. Johannes utbryter: "Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem" (Åp 14,12.13).

Hvor passende er ikke Johannes' ord når det gjelder disse kjære som sover i Jesus. Herren elsket dem. De ord som de talte mens de levde, og deres kjærlighetsgjerninger, vil bli husket og gjentatt av andre. Deres oppriktige helhjertethet i Guds verk er et eksempel for andre til å følge etter, for Den Hellige Ånd har virket i dem til å ville og gjøre etter hans gode vilje.

"Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bør i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere" (Rom 8,11). Hvor dyrebare er ikke disse ord for alle som sørger! Kristus er vår veileder og trøster, som trøster oss i alle våre trengsler. Når han gir oss en bitter drikk, holder han også et velsignelsens beger til våre lepper. Han fyller hjertet med vilje til å innordne oss under Gud, med glede og fred i troen, og setter oss i stand til å si: Skje ikke min vilje, men din, Gud. "Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" (Job 1,21.) Med en slik undergivenhet overfor Gud, gjenoppvekkes håpet, og troens hånd griper fatt i den ubegrensede makts hånd. Han som reiste Jesus opp fra de døde, skal også gi deres dødelige legeme liv ved Den Hellige Ånd som bor i dere (Rom 8,11).

De samme legemer som er sådd i forgjengelighet, vil bli vakt opp til uforgjengelighet. Det som er sådd i vanære, vil bli reist opp i herlighet, et naturlig legeme såes, og det vil stå opp et åndelig legeme. De dødelige legemer får liv ved hans Ånd som bor i dere. .

Kristus gjør krav på at alle som har trodd på hans navn, er hans. Kristi Ånds livgivende kraft bor i det dødelige legemet og knytter hver troende person til Jesus Kristus. De som tror på ham, er hellige for hans hjerte, for deres liv er skjult med Kristus i Gud. Livgiveren vil gi denne befaling: "Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet! For din dugg er en lysende dugg, og jorden gir døde tilbake til livet" (Jes 26,19).

I den første oppstandelse vil livgiveren kalle frem sine egne som han har løskjøpt. Inntil den triumfens stund når den siste basun skal lyde, og den utallige hær skal komme frem til evig seier, vil hver sovende hellig være bevart i sikkerhet og vil bli voktet som en dyrebar juvel, som Gud kjenner navnet på. Ved Frelserens kraft som var i dem mens de levde, og fordi de hadde fått del i guddommelig natur, blir de reist opp fra de døde.

Kristus gjorde krav på å være Faderens enbårne Sønn. Men mennesker som innhyllet seg i vantro og barrikaderte seg med fordom: fornektet ham som er hellig og rettferdig. Han ble anklaget for gudsbespottelse og dømt til en grusom død, men han sprengte gravens lenker og stod seirende opp fra Josefs splintrende grav. Han erklærte: "Jeg er oppstandelsen og livet" (Joh 11,25). Han var iført all makt i himmel og på jord. De rettferdige vil også komme frem fra graven frigjort i Jesus. De vil bli aktet verdige til å få del i den evige verden og i oppstandelsen fra de døde. "Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike" (Matt 13,43).

Hvor herlig oppstandelsens morgen vil bli! Hvilket vidunderlig syn vi vil se når Kristus kommer og blir beundret av dem som tror! Alle som har tatt del med Kristus i hans ydmykelse og lidelser, vil få del med ham i hans herlighet. Ved Kristi oppstandelse fra de døde vil enhver troende hellig som sovner inn i Jesus, komme frem i triumf fra sitt fengsel. De oppstandne hellige vil erklære: "Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" (I Kor 15,55.)...

Jesus Kristus har seiret over døden og har brutt gravens lenker, og alle som sover i graven, vil få del i seieren. De vil komme frem fra sine graver slik som seierherren gjorde."For dette sier vi til dere med et Herrens ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet. For Herren Selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først."

Kjære sørgende, dere som har lidt det smertefulle tap: Gud har ikke overlatt dere til å bli et bytte for Satans fristelser. Lukk opp deres sorgfulle hjerte så dere kan ta imot trøstens ord fra deres medfølende forløser. Jesus elsker dere. Ta imot de klare stråler fra rettferdighetens sol og fatt mot. Takk ham som er stått opp fra de døde, og som alltid lever for å gå i forbønn for dere. Jesus Kristus er en ievende frelser. Han er ikke i Josefs nye grav. Han har stått opp, han er oppstanden! Fryd dere endog på denne dag midt i sorgen og det smertelige tap, for at dere har en frelser som kan ha medfølelse med dere i sorgens og savnets dype smerte. Han gråt ved Lasarus' grav, og han identifiserer seg i sin sorg med sine sørgende barns smerte.

Søk råd hos Gud i alle deres kamper og prøvelser og i den vånde som livet fører med seg. Lydighetens vei overfor Gud er som et skinnende lys som blir klarere og klarere inntil høylys dag. Følg pliktens vei skritt for skritt. Bratte steder må en klatre over, men gå fremover på ydmykhetens, troens og selvfornektelsens vei, mens dere lar tvilens skyer bli igjen bak dere. Sørg ikke som om dere var uten håp, for de som lever, trenger deres omsorg og kjærlighet. Dere er innrullert i Herrens hær. Vær Jesu Kristi tapre soldater. La ord av botferdighet og takknemlig pris stige opp for Gud som velbehagelig røkelse i hans himmelske helligdom.

Dere kan være skuffet, og deres vilje og vei kan fornektes, men vær viss på at Herren elsker dere. Dere kan bli utsatt for ildovnens flammer, ikke for at dere skal omkomme, men for at slagget skal brennes opp, så dere 'kan komme frem som gull som er renset sju ganger. Husk at Gud vil fylle natten med sang. Mørket kan synes å omslutte dere, men se ikke på skyene. Bak den mørkeste skyer det et lys som alltid skinner. Herren har lys for enhver. Lukk opp hjertets dør for håpet, freden og gleden. Jesus sier: "Dette har jeg sagt dere, for at dere skal eie min glede, og deres glede kan være fullkommen" (Joh 15,11).

Gud har en særlig gjerning for hver enkelt å gjøre, og hver av oss kan på en god måte utføre det arbeid Gud har tildelt oss. Det eneste vi har å frykte, er at vi ikke hele tiden har øynene våre festet på Jesus, at vi ikke har Guds ære alene for øye, slik at hvis vi blir kalt til å legge vår rustning av og sovne inn i døden, ikke er rede til å gjøre regnskap for det han har betrodd oss. Glem ikke et øyeblikk at dere er Kristi eiendom, kjøpt for en uendelig pris, og at dere skal herliggjøre ham i deres ånd og legeme, som hører ham til.

Til dem som sørger, vil jeg si: Vær ved godt mot i håpet om oppstandelsens morgen. Det vann dere har drukket, smaker dere like bittert som Maras vann var for israelittene i ørkenen. Men Jesus kan gjøre det godt med sin kjærlighet. Da Moses la frem for Herren de bedrøvelige vanskeligheter som israelittene hadde, gav Herren dem ikke noe nytt hjelpemiddel. Han ledet deres oppmerksomhet til det som var for hånden. En busk eller noe kratt som han hadde skapt, kunne kastes i vannet. Da ville vannet bli rent og godt. Da dette var gjort, kunne folket trygt og med glede drikke av, vannet.

Gud har skaffet til veie lindring for ethvert sår. Det er balsam i Gilead, det er en lege der. Vil dere ikke granske Skriften mer enn noen gang tidligere? Søk Herren om visdom i enhver nødssituasjou. Be inderlig til Jesus om å vise dere en vei ut av vanskelighetene. Da vil deres øyne åpnes så dere får øye på legemidlet og kan i deres eget tilfelle gjøre bruk av de legende løftene som finnes i hans ord. På denne måten vil fienden ikke få noen anledning til å føre dere inn i sorg og vantro. 1 stedet vil dere ha tro, håp og mot i Herren. Den Hellige Ånd vil gi dere klar forståelse slik at dere kan se og anvende enhver velsignelse som vil virke som en motgift mot smerte, som en legende gren for hver bitterhetens drikk som løftes til deres lepper. Den bitre drikken blir blandet med Jesu kjærlighet. 1 stedet for å klage over det bitre, vil dere erfare at Jesu kjærlighet og nåde er blitt så blandet med sorgen at den er blitt vendt til stillferdig og helliggjort glede.

Da Henry White, vår eldste sønn, lå for døden, sa han: "Et smertens leie er et dyrebart sted når vi har Jesus hos oss." Når vi er nødt til å drikke av det bitre vann, bør vi vende oss bort fra det bitre til det som er dyrebart og lyst. Under prøvelsen kan nåden gi sjelen visshet. Når vi står ved sykesengen og kan se hvordan den kristne kan bære lidelser og gå gjennom dødens dal, får vi styrke og mot til å arbeide. Vi svikter ikke, heller ikke blir vi motløse når det gjelder å føre mennesker til Jesus.