- Tilbake

manuskrift nr 33, 10. november 1885 - »Preken«

Talen ble innledet med åpningstekst fra Kol 3,12-17.
Vi får her presentert den ekte frukten av rettferdighet. Kristus har sagt: "På deres frukter skal dere kjenne dem." La enhver som er til stede nøye granske sitt eget hjerte for å se hvordan disse dyder blir pleiet. Nærer dere vennlige følelser og tanker om hverandre? Har dere pleiet en ydmyk og beskjeden ånd? Er dere langmodige, bærer over med hverandre og tilgir hverandre? Dersom dere er i besittelse av disse dyder, er dere virkelig hellige og elsket. Alle som har en levende forbindelse med Kristus vil åpenbare Kristi ånd. Vi besitter ulike karaktertrekk, og når vi bringes sammen i menigheten, har vi som Gud barn et gudgitt verk å utføre i å prøve å harmonisere, å være av ett sinn, av ett skjønn, å tale de samme ting slik at det ikke oppstår noen splid blant oss. Ikke en kan bli fritatt fra å ha en del i dette praktiske arbeidet. Vi har en individuell erfaring vi skal oppnå hver for oss. Én kan ikke oppnå en erfaring for en annen, men vi må ha en individuell erfaring som vil kreve en konstant aktpågivenhet og uavlatelig bønn.

Vi kan ikke frelse våre egne sjeler, men Kristus har dødd for å forløse oss. Han ga sitt liv som en løsepenge for oss. Kristus alene kan rense oss fra all synd, og når vi står i et rett forhold til Gud, når vi føler vår egen svakhet, vårt store behov for Kristi nåde, da settes vi i den stilling at vi kan ha en innflytelse over hverandre til det gode og bli som barn i utøvelsen av enkel tro og ubegrenset tillit. Vi blir gjort delaktige i guddommelig natur. Vi vil da bli lik Jesus - rene, hellige, ufarlige og ubesmittet.

I denne leksen lærer vi å ha et forråd av nåde, vennlighet, sinnets ydmykhet, beskjedenhet og langmodighet. La sjelen bli forent med Gud ved tro og kjærlighet. Da vil vi oppleve denne dyrebare erfaring.

"Den som elsker loven har stor fred, og intet skal krenke dem." Kan dette være følelsen til mange her i dag? Blir dere ikke lett krenket, nervøse, irritable, lidenskapelige? Hvis sannheten bor i hjertet, vil den helliggjøre deres liv. Vi er ikke satt her i verden for å tilfredsstille oss selv. Kristus levde ikke for å tilfredsstille seg selv. Han virket hele tiden for å velsigne og frelse andre, og ikke en av oss burde føle oss tilfreds med mindre vi har en god innflytelse på hverandre. Vi er i en verden der vi kan se andres karakterfeil, men vi ser ikke våre egne feil eller innser vår egen fare. Vi skulle være Kristus lik. Han var sann i enhver tanke, hensikt og følelse. Det må vi bli individuelt om vi er Kristi etterfølgere. Jesus forakter alle foregivender, løgn og uvirkelighet.

Vi har ingen rett til å dømme hverandre. Gud har ikke satt noen av dere i dommersetet. Dere har sjeler å frelse eller sjeler å miste. Vi har verk foran oss å utføre for våre egne sjeler. Dersom vi forsømmer dette arbeid, blir det til vår ødeleggelse.

Vi skulle ha en . . . [Her er det borte en bit av venstre side i originalmanuskriptet De følgende seks linjer er derfor bare delvise.]

. . . forent med oss i menighetens arbeid, og jeg vil fortelle dere hvordan dere kan. Hvis dere ser noen som blir svake i . . . . andres feil og setter dem i det verste lys. . . . . . i kjærlig vennlighet og prøve å hjelpe ham. Det. . . . . . for dere å spre gjennom menigheten at slike. . . . . . . din brors tale og handlinger som du måtte anse som forkastelig.

Men du må gå til din bror eller søster i kjærlighet og vise dem at du har interesse deres sjel. De som begår de største feil, har også størst behov for din hjelp. Ikke bring sladder om dem eller kom med bemerkninger om deres karakter, men gå til dem i Jesu kjærlighet og kjærlighet til sannheten og prøv å hjelpe dem. Da vil du bli en ordets gjører og handler i Kristi ånd.

Når du nages av tvil og mørke omkranser din sjel, da er den beste kurs du kan følge for å komme ut av dette mørke å hjelpe andre som også er mismodig. Når du prøver å løfte andre opp, se, da løfter du deg selv opp i nær forbindelse med Gud. Når du viser vennlighet mot andre, vil du hjelpe deg selv fordi det samme vil kastes tilbake på deg. Det menneske som har mest av Kristus i sjelen, vil åpenbare den ømmeste medfølelse for den sjel som trenger hjelp. Hvis det tror og elsker og adlyder sannheten, vil det bli det mest uforfalskede menneske på jordens overflate.

Vi ønsker å presentere vår tros renhet og hellighet for verden, og for å vise Guds sannhet til dem som er i feiltakelsens mørke, må vi selv ha den i våre egne hjerter.

"La Guds fred herske i deres hjerter, som dere også er kalt til i et legeme, og vær takknemlige." Er vi klar over hvor lite takknemlighet vi bringer inn i våre liv, hvor lite vi tenker på vår himmelske far, hvor lett grettenhet og klager kommer over våre lepper? Hvor mange av mine tilhørere elsker å dvele ved og fortelle om sine prøvelser? Og hvor lite vi lover og priser Gud! Vi regner ikke med alle de velsignelser han skjenker oss fra dag til dag. Hvis vi kunne se saken fra denne siden og fortelle om velsignelsene, ville mange av våre antatte prøvelser forsvinne. Vi har all grunn til å være takknemlige, til å prise Gud. Vi skulle ikke klage, men vise vår takknemlighet. "Gled dere i Herren!"

Dere vet at problemet med Israels barn var klagingen deres, og da Moses påpekte dette, ble de misfornøyde og sa: Har Gud bare talt gjennom Moses og ikke gjennom oss? Dere kan se hvilken desperasjon som kom over dem. Korah, Datan og Abiram samlet sammen 250 høvdinger, berømte menn og kom mot Moses og Aron og sa til dem: "Nå får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet? Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt." 4 Mos 16,3-4. Så fortalte han Korah og hans flokk at i morgen vil Herren vise hvem som er hans og hvem som er hellig. Så sa han: "Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, . . . da har Herren ikke sendt meg. Men dersom Herren !: ar noe som ikke før har hendt - dersom jorden lukker opp sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet dere at disse menn har foraktet Herren." Vers 29, 30. Jorden åpnet seg og slukte disse menn og alle som hørte med til dem. Hvorfor var de sinte på Moses? Han ga dem det Gud hadde gitt ham.

Trass i Guds dom over disse menn, kom noen menn til Moses og Aron neste morgen og anklaget dem for å ødelegge Herrens folk. Gud hadde sendt sitt budskap til folket at de skulle legge bort sine synder, men nettopp de samme synder ble nå åpenbart hos disse menn, og Gud sendte plager over dem som knurret.

Så, mine brødre og søstre. Jeg bønnfaller dere om å la en takk springe fram i deres hjerter for alle de velsignelser Gud har skjenket dere. Dere vil alltid ha feilende iblant dere, og det er her dere kan vise en kristen karakter. Ikke skyv dem fra dere, men dersom dere har lyset, så forsøk også å la det skinne på dem. På denne måten kan dere hjelpe dem mot himmelen. Enhver sjel som har Kristi ånd, vil gjøre Kristi gjerning. Og om noen ser andre vandre bort fra Kristus, så vil han føle som Kristus gjorde for det fortapte får. Det var 99 i folden, men han gikk ut etter det ene som var savnet. Det er denne ånd vi skulle åpenbare. Som Guds barn skulle vi vandre i lyset. Og når vi vandrer i lyset, lyser vi også opp veien for andre. La oss dyrke takknemlighet til Gud. Da kaster vi ikke våre øyne på små vanskeligheter. Og skjønt våre brødre og søstre feiler, skulle vi også feile? Vi har feil akkurat som dem. Og vi ønsker barmhjertighet akkurat som dem. Vi skulle vise barmhjertighet mot hverandre.

"La Kristi ord bo rikelig i dere i all visdom, lær og forman hverandre med salmer lovsanger og åndelige viser idet dere synger med godvilje for Herren i deres hjerter." Her er den kristnes forrett. Vi ønsker å bli dratt nærmere og nærmere Jesus Kristus. Vi ønsker å se vekk fra tingene i dette liv mot et fremtidig liv i udødelighet. Paulus sier: "For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål." 2 Kor 4,17.

Jeg ønsker at vi kunne ha et løfte i våre hjerter om ikke å ytre et vondt ord mot en bror eller søster. Husk at de også blir fristet, kanskje sterkere enn deg. Dersom du holder din tunge i sjakk, viser du at du elsker Gud. Det beste for oss alle er å ha mer av Guds kjærlighet i våre hjerter. Det kan vi få ved å studere vår bibel.

Pastor Andrews hadde Bibelen med seg mens han kjørte sitt oksespann. Han tok den fram, leste noen få ord og tenkte på disse mens han fortsatte med sitt arbeid. Slik ervervet han seg kunnskap om Skriften og om Guds kjærlighet mot menneskene. Vi kan alle ha våre bibler med oss. Når vi har et ledig øyeblikk kan vi lese et vers og på denne måten ha våre tanker rettet mot Gud. Dersom du har ditt hjerte fylt med bibelske sannheter, vil det ikke være plass til disse innholdsløse tanker. Når fienden kommer med sine fristelser kan du møte ham som Kristus gjorde med: "Det står skrevet." Du kan kaste Guds ord i ansiktet på ham. Men dere alle ser ikke viktigheten av å styrke sinnet med Guds ord. Det blir tilbrakt mer tid med å ete og drikke enn til å studere Guds ord, og vi ønsker at dere skal forbedre dette. Om det kom en engel fra Gud i deres midte for å hjelpe dere, ville dere ikke sanse hans nærvær fordi deres sinn er så opptatt med småtingene i dette liv og med å kritisere andres handlinger.

Det er imidlertid din forrett å holde sinnet i de rette kanaler og la hjertet være i en tilstand som kan ta imot Guds ord. Da kan du være et lys for dem rundt deg. Vi må huske på at alle tings ende står for døren, og det vil skje viktige begivenheter i nær fremtid. Det er nå vi må skaffe oss en erfaring så vi kan bestå prøven i de trengsler som vil komme over oss.

Selv om du ser din synd, bli ikke mismodig. Vi vil gjerne oppmuntre deg til en levende tro på Jesus Kristus. Når mismotet kommer, opp øv denne troen. Men du kan ikke gjøre dette hvis du ikke har kunnskap om Guds løfter og vandrer i disse løfter. Husk at følelser ikke tro. Hvis du følger dine følelser vil du bli ledet på avveier.

Jeg vet hva det vil si å bli fristet av djevelen. Noen ganger når sykdommen rammet meg, begynte jeg å føle at jeg ikke tør stå fremfor folket i min svakhet. Da kom Guds løfter jeg våget meg ut på hans løfter. Jeg tør ikke våge meg ut uten Guds hjelp. Men jeg går til ham og sier: Jeg vil gå ut i tro, og jeg finner at Gud alltid holder meg oppe når jeg følger ham i levende tro.

Det er mange som ikke forstår hva tro er. Det er å ta Gud på hans ord og gjøre akkurat det han sier. Jeg vet ikke om noen av mine venner som, hvis jeg sendte et brev til ham - eller henne - om å gjøre en spesiell ting for meg, som fortalte hva jeg ville gjøre for ham ikke ville gjøre det. Vår himmelske Far har sendt oss brev fra himmelen som forteller hva vi må gjøre og hva han går inn for å gjøre for oss. Ett sier: "Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile." Da må vi rette oss etter forholde og si: "Her kommer jeg til deg, Herre, med alle mine bekymringer og byrder."

Hvis du tror din bror eller søster har oversett deg, ikke gå og fortell det til noen andre, men gå til Jesus og fortell det til ham. Ta hans åk på deg. Om du tar på deg hans åk, sier han: Dere skal finne hvile for deres sjeler. Det er ikke Kristi åk som gjør veien så vanskelig, det er det åket du selv har fremstilt til deg selv. Du påfører deg selv byrder, og disse er harde å bære. Gud ønsker å ta ditt sinn bort fra disse ting. Du vil se feil og mangler overalt rundt deg, men du må huske på at vi alle er tilbøyelige til å feile i ett eller annet. Det er ikke til noen nytte å tenke på andres mangler, men når du blir fristet til å tale ondt om en annen, tenk da på Guds kjærlighet mot deg, og du vil oppleve at himmelens fred kommer inn i din sjel.

Jeg ønsker at du skal lære at du må komme til Gud akkurat som et barn kommer til en kjærlig far, og spørre din himmelske Far etter akkurat det du trenger. Han sier at han er mer villig til å skjenke deg sin velsignelse enn jordiske foreldre til å gi sine barn gode gaver. Jeg har funnet stor trøst i å ta Gud på ordet. Han har aldri sviktet meg ved noen anledning. Åpne nå deres hjerter, og som Guds barn tal til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige viser og syng for Herren i deres hjerter. Dette kan dere ikke gjøre med mindre dere oppelsker kjærligheten til hverandre, og det å synge salmer må dere ha i sinne.

Du husker da du først tok imot Jesus, hvor lykkelig du var i din første kjærlighet, og hvordan du elsket å møte sammen med dine brødre og søstre og tale om Jesus. Nåvel, dere trenger mer av denne kjærlighet i deres midte i dag. Himmelen står til din disposisjon hvis du bare vil følge Kristus. Jeg bønnfaller dere. Ikke lag åk for dere selv.

Hør på vitnesbyrdet: "Store ting har Herren gjort imot oss; vi ble glade." Sal 126,3. Dere må gi dette vitnesbyrdet til verden. Han vil gjøre store ting for oss om vi bare vil. Men hvis vi lar våre sinn ligge på et lavt nivå, kan ikke Guds engler gjøre inntrykk på våre sinn. Vi må i hele tiden arbeide for å ha våre sinn vendt mot himmelen. Da kan vi synge for Herren i våre hjerter, og i Jesus kan vi mer enn seire fordi vi har tatt fatt i hans styrke. "La han ta .at fatt i min styrke så han kan gjøre fred med meg, og han vil gjøre fred." Hvordan kan vi et øyeblikk tvile på hans ord?

Du kan ikke vente å få noen hjelp fra Kristus hvis ikke du har tro på hans løfter. "Han er min Frelser" skulle være hvert hjertes språk. Han døde for meg, og han vil gi meg rike velsignelser for at jeg skal kunne seire. Han ønsker ikke at noen av oss skal gå fortapt, men at alle skal ha liv. Og Gud har lagt hjelpen på en som er mektig. Jeg elsker ham fordi han elsket meg først. Og i ham ser jeg en uforlignelig ynde. Jeg ønsker å tale om hans kjærlighet. Jeg ønsker ikke å gjøre hans Ånd sorg. Jeg vil ikke i mitt hjerte korsfeste ham på ny og stille ham åpent til skamme. Han har gjort alt for meg som han kunne gjøre. Hva kan Gud gjøre mer enn han har gjort for å vekke kjærlighet i våre hjerter?

Han ønsker å gjøre store ting for dere om dere bare vil komme til ham og gi ham en sjanse. Han ønsker at dere legger alle deres byrder ned ved korsets fot. Jeg vitner for dere i kveld at hans åk er gagnlig og hans byrde lett. Skill deg fra synden, kom og vask deg i kilden for at du til slutt kan stå i flokken rundt tronen. "Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor kommer de fra? Og jeg sa til ham: Herre! Du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i lammets blod." Åp 7,13-14.

Siden du nå har feil og synd, skill deg av med dem. Kristus sier: "Om din hånd frister deg, så kutt den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvete." Hvis du har skjødesynder, kvitt deg med dem så du kan ha et rett forhold til Gud. La hver og en rense sjelens tempel og innby Jesus til å ta bolig der. Da skal vi får styrke til å følge Kristus. Han er lyset, og vi kan synge for Herren i våre hjerter. Jesus ønsker å ha selskap med oss i våre hjerter, vil vi la ham komme inn? Vi ønsker, enhver av oss, å feste våre blikk på vår tros opphavsmann og fullender, og må Gud hjelpe dere.

Vi ønske å spørre om det er noen her som føler at de er syndere eller har falt ifra? Om vi kan få de to første benkene ledige, så vil vi gi disse en anledning til å komme fram. Vi ønsker et omslag her. Himmelens Gud har talt med sin egen stemme. Og alle som vil søke Gud må sette i stand templet. Derfor går vi til dette skritt. Vi ønsker at Guds Ånd må komme inn i vår midte med kraft. Nå innbyr vi våre venner til å komme. La barna komme fram.