Review and Herald d. 16. januar 1913

Tilbake

Himmelens lov er uselvisk tjeneste

Kjærligheten, fundamentet i skapelsen og forløsningen, er grunnlaget for sann utdanning. Dette er tydelig i loven som Gud har gitt som en veileder gjennom livet. Det første og største budet er: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft» (Mark 12,30.31). Å elske ham, den evige og allvitende, med all styrke, tanke og hjerte betyr å utvikle til fulle enhver evne. Det betyr at i hele mennesket, legemet, sinn så vel som sjelen, skal Guds bilde gjenopprettes.

Det andre budet er som det første: «Du skal elske din neste som deg selv.» Kjærlighetens lov krever at vi skal vie kroppen, sinnet og sjelen til tjenesten for Gud og våre medmennesker. Denne tjenesten gjør oss til en velsignelse for andre, men den gir også den største velsignelsen til oss selv. Uselviskhet ligger til grunn for all sann utvikling. Gjennom uselvisk tjeneste blir hver evne utviklet til sitt høyeste nivå.

I himmelen ønsket Lucifer å bli den første i makt og autoritet. Han ønsket å være Gud og ha herredømme over himmelen, og i den hensikt vant han mange av englene over på sin side. Da han sammen med sine opprørske skarer ble kastet ut fra Guds bolig, ble opprørets og selviskhetens verk ført videre på jorden. Ved å friste med selvtilfredsstillelse og ambisjoner lyktes Satan å lede våre første foreldre til fall. Fra den gang til i dag har tilfredsstillelsen av menneskets ambisjoner og opptatthet av selviske håp og begjær ført til elendighet for menneskene.

Under Gud skulle Adam stå som hodet for den menneskelige familien for å opprettholde prinsippene for den himmelske familien. Det ville ha ført til fred og lykke. Men Satan var bestemt på å motsette seg loven om at «ingen lever for seg selv.» Han ønsket å leve for seg selv. Han forsøkte å gjøre seg selv til sentrum for all innflytelse. Det var dette som hadde ført til opprøret i himmelen, og da mennesket godtok dette prinsippet kom synden til jorden. Da Adam syndet gikk mennesket bort fra det himmelen hadde bestemt skulle stå i sentrum. En demon ble den sentrale makt i verden. Der Guds trone skulle ha vært, der stilte Satan opp sin trone. Verden la sin troskap som et frivillig offer ved fiendens føtter.

Overtredelsen av Guds lov brakte med seg smerte og død. Gjennom ulydighet ble menneskets evner forkvaklet og selviskheten tok kjærlighetens plass. Menneskets natur ble så svekket at det ble umulig for ham å motstå ondskapens makt, og fristeren så at han lyktes med å ødelegge den guddommelige planen for skapelsen av mennesket og i stedet fylle jorden med elendighet og ødeleggelse. Menneskene hadde valgt en hersker om lenket dem til hans vogn som fanger.

Gud så mennesket og dets desperate opprør, og han fant en løsning. Kristus var hans gave til verden for å forsone mennesket med seg. Det ble besluttet at Guds Sønn skulle komme til jorden og ta på seg menneskelighet og ved sitt eksempel bli en stor opplærende kraft blant menneskene. Hans erfaringer på menneskenes vegne skulle sette dem i stand til å stå imot Satans makt. Han kom for å forme karakteren og gi sinnet kraft og spre ut strålende av sann utdanning slik at livets sanne mål ikke skulle mistes av syne. Menneskebarna hadde fått en praktisk kunnskap om ondskap. Kristus kom til verden for å vise dem at han hadde plantet livets tre for dem hvor bladene på treet var til legedom for folkene.

Kristi liv på jorden lærer oss at det å oppnå en høyere utdanning ikke betyr å bli populær eller sikre oss verdslige fordeler eller å få alle våre behov i denne verden rikelig oppfylt, eller å bli vist ære og gitt utmerkelser av de mektige og rike på jorden. Livets Fyrste forlot himmelens saler, tok av seg sin kongelige kappe og kongekrone, og kledde sin guddommelighet i menneskelighet. Han led under fattigdommens ubehag slik at han kunne se de fattiges behov, han som med sin guddommelige kraft kunne møte behovene til en sulten folkemengde. Han kom ikke til jorden for å bære den praktfulle kappen til øverstepresten eller skaffe seg hedningenes rikdom, men for å tjene de som lider og mangler mye. Hans liv refser alle som søker sitt eget. Da han gikk omkring og gjorde godt, gjorde han det klart hva som var karakteren av Guds lov og hva som kjennetegnet hans tjeneste.

Kristus kunne ha åpnet de dypeste vitenskapelige sannheter for menneskene. Han kunne ha låst opp mysterier som det har tatt århundrer med strev og studier å trenge gjennom. Han kunne ha kommet med hentydninger om vitenskapelige spørsmål som ville ha gitt grunnlag for ettertanke og stimulert til oppfinnelser til tidens ende. Men han gjorde ikke dette. Han sa ikke noe for å tilfredsstille nysgjerrighet eller stimulere selviske ambisjoner. Han befattet seg ikke med abstrakte teorier, men fokuserte på det som er viktig for å utvikle karakteren, det som ville utvide menneskets mulighet til å kjenne Gud og styrke dets evne til å gjøre det gode.

I stedet for å henvise folk til å studere menneskers teorier om Gud, hans ord og hans gjerninger, lærte Kristus dem å se ham slik han blir åpenbart i sine gjerninger, i sitt ord og i sitt forsyn. Han brakte deres sinn i kontakt med sinnet til den Uendelige. Han utla prinsipper som angrep roten av selviskhet.

De som er uvitende om utdanning slik den ble undervist av og illustrert gjennom Kristi liv, er uvitende om hva som utgjør en høyere utdanning. Hans liv i ydmyket og død i skam betalte forløsningens pris for enhver sjel. Han ga seg selv for å løfte opp de falne og de syndige. Kan vi forestille oss en utdanning som er høyere enn den vi kan oppnå i samarbeid med ham?

Til hver enkelt gir Kristus dette budet: Gå i dag og arbeid i min vingård for å herliggjøre mitt navn. Fortell en verden i forfall om velsignelsen i sann utdanning. De som er slitne, som bærer tunge byrder, som har et sønderknust hjerte, de som er forvirret – vis dem til Kristus, kilden til all styrke, alt liv, alt håp. Til lærere tales dette ordet: Vær trofaste vaktmenn. Søk den høyere utdanningen, en full harmoni med Guds vilje. Du skal virkelig høste belønningen som følger av å ta imot den. Idet du stiller deg der hvor du kan ta imot Guds velsignelser, vil Guds navn bli gjort stort gjennom deg.

Ikke en tjeneste som bare er et munnhell, ikke en bekjennelse, men et liv som er ydmykt og overgitt til ham, er det som Gud ser etter. Ved egen erfaring skal lærere og elever oppleve hva det innebærer å leve et liv som er viet til Gud, et liv som åpenbarer de hellige prinsippene som utgjør fundamentet i en kristen karakter. De som går inn for å lære Guds vei og vilje tar imot den høyeste utdanning som det er mulig å oppnå for vanlige dødelige. De bygger sin erfaring, ikke på denne verdens spissfindigheter, men på prinsipper som er evige.

Det er alle studenters privilegium å gjøre Kristi liv og lære til sitt daglige studium. Kristen utdanning betyr å ta til seg Frelserens undervisning i holdning og prinsipp. Det omfatter daglig å vandre samvittighetsfullt i Kristi fotspor, han som var villig til å komme til verden i menneskelig skikkelse, slik at han kunne gi menneskene en kraft de ikke kunne oppnå på noen annen måte. Hva var denne kraften? En kraft til å ta til seg Kristi undervisning og følge den til punkt og prikke. I sin motstand mot det onde og sitt virke for andre, ga Kristus menneskene et eksempel på den høyeste utdanning.

Han åpenbarte Gud for sine disipler på en måte som utrettet et spesielt verk i deres hjerter, det samme som han lenge har bønnfalt oss om å la ham utrette i våre hjerter. Det er mange som har dvelt så lenge ved teorier at de har mistet av syne den levende kraften i Frelserens eksempel. De har mistet ham av syne som en selvoppofrende og ydmyk arbeider. Det de trenger er å se Jesus. De trenger hver dag å få en ny åpenbaring av hans nærvær. De trenger å følge mer nøye hans eksempel i å gi avkall på seg selv og i offer.

Vi treger den erfaringen Paulus hadde da han skrev: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg» (Gal 2,20).

Den aller høyeste utdanning er å se Guds og Jesu Kristi rike uttrykt i karakteren. Det er nøkkelen som åpner portene til den himmelske by. Det er Guds hensikt at alle som er i Kristus skal eie denne kunnskapen.