Review and Herald d. 28. januar 1904

Tilbake

Praktisk kristendom

Jeg har fått et inntrykk av menighetens innflytelse – hvordan den burde være. Ved alvorlig bønn skal medlemmene oppnå kraft så deres innflytelse er en smak av liv til liv. Hva som behøves i dag er praktisk kristendom, ikke bare i en dag eller ett år, men for en livstid. Det mennesket som bekjenner seg for å være kristen, og ikke åpenbarer praktisk gudsfrykt, fornekter Kristus. Overfor hans navn i himmelens bøker står disse ordene skrevet: Upålitelig forvalter.

Hvordan skal verden opplyses og reddes av livsførselen til Kristi etterfølgere? Du bekjenner å tro på Kristus, å være hans etterfølger. Gjør du hans gjerninger? Kan verden tydelig se at du har vært hos Jesus, og lært av ham? Hvordan skal ikke-troende vite at du tilhører Kristus hvis du ikke viser iver for hans tjeneste, men i stedet gjemmer på verdslig ærgjerrighet og følger verdslige planer? Kristus erklærer: ”Den som ikke er med Meg, er imot Meg. Og den som ikke samler med Meg, sprer.”

Gud kan ikke gjøre klart for trengselens dag som ligger fremfor oss om man er ryggesløs og likegyldig. Han kan ikke utrette noe for dem som verken er kalde eller varme. ”Om du enda var kald eller varm!” sier han, ”Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn.” De halvhjertede kristne utøver en mer skadelig innflytelse enn erklærte hedningers innflytelse.

Manges liv er fylt av en falsk gudsfrykt. De er en lov for seg selv, og vil alltid være det, med mindre Kristi nåde undertvinger deres hjerter. De oppløfter deres sjeler i forfengelighet, og Gud har ikke bruk for dem i hans tjeneste.

Guds vilje med dere
Vår helliggjørelse er Guds mål med alt han gjør for oss. Han har utvalgt oss fra evighet av for at vi skal være hellige. Kristus gav seg selv til vår forløsning, for at vi ved tro på hans makt til å frelse fra synd kan bli fullkomne i ham. Idet han har gitt oss sitt ord, har han gitt oss brød fra himmelen. Han erklærer at hvis vi spiser hans kjøtt og drikker hans blod, skal vi få evig liv.

Som kristne er vi forpliktet til å bære ansvaret som hviler på oss, og å vise verden at vi har en inderlig forbindelse med Gud. På den måten skal vi gjennom gode ord og gjerninger som hans etterfølgere, representere og ære Kristus.

Gud forventer at vi er fullkomment lydige mot hans lov. Loven er et ekko av hans røst, og den sier til oss: hellig, stadig mer hellig. Lengt etter dybden av Kristi nåde, ja, begjær - hungre og tørst etter rettferdigheten. Løftet er gitt: ”Dere skal mettes.” La deres hjerte fylles med en lengsel etter denne rettferdigheten, det arbeidet Guds ord erklærer som fred, og dets virkning er stillhet og forvisning for evig.

Gud har tydelig erklært at han forventer at vi blir fullkomne og fordi han forventer det, har han sørget for at vi kan bli delaktige i guddommelig natur. Bare på den måten kan våre anstrengelser med å nå det evige liv, lykkes. Kraften blir gitt oss gjennom Kristus. ”Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn.” Joh. 1, 12. .

Guds folk skal gjenspeile de klare strålene av hans herlighet for verden. Men for at de skal kunne det, må de stå slik at strålene kan falle på dem. De må samarbeide med Gud. Hjertet må renses fra alt som leder til det onde. Guds ord må leses og studeres med et alvorlig ønske om å få åndelig kraft. Brødet fra himmelen må spises og fordøyes. Det må bli en del av vårt liv. Slik oppnår vi evig liv. Slik ble bønnen Kristus ba besvart: ”Hellige dem i sannhet, ditt ord er sannhet.” Joh. 17, 17.

”Dette er Guds vilje, deres helliggjørelse.” Er det din vilje at dine lengsler og tilbøyeligheter skal bringes i harmoni med Guds hensikt?"

Gudsfrykt i hverdags livet
Kristus erklærer: " For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.”

Talens talent ble gitt for å være til velsignelse for alle. Hyggelige, oppmuntrende ord koster ikke mer enn ubehagelige, gretne ord. Skarpe ord sårer og støter. Alle har vanskeligheter de må kjempe med her i livet. Alle har bekymringer og skuffelser. Skal vi ikke heller ta med solskinn i stedet for mørke inn i livene som vi kommer i kontakt med? Skal vi ikke tale ord som er til velsigne og hjelp? Slike ord vil bli en like virkelig velsignelse for oss, som for dem vi retter dem til.

Foreldre, tillat ikke nedrakking i hjemmet. Lær barna å bruke hyggelige ord, ord som kan skape solskinn og glede. Engler blir ikke tiltrukket av hjem hvor det hersker uenighet. Bring praktisk gudsfrykt inn i hjemmet. Forbered dere selv og barna, til en inngang i Guds stad. Engler vil hjelpe dere: Satan vil friste dere, men gi ikke etter. Tal ikke ord som fienden kan benytte til sin fordel.”

La hvert familiemedlems beslutning være: Jeg vil være en kristen. I skolen her nede, må jeg danne en karakter, som vil gi meg adgang til den høyere grad, og endog i skolen i himmelen. Jeg skal gjøre mot andre, det jeg vil de skal gjøre mot meg.

Gjør livet i hjemmet så lik himmelen som mulig. La ikke familiemedlemmene glemme, når de samles rundt familiealteret, å be for menn i ansvarsstillinger i Guds arbeid. Leger på våre sanatorier, evangelietjenere, de med ansvar for våre forlagshus, behøver deres bønner. De fristes og prøves. Når dere ber Gud om å velsigne de, vil deres egne hjerter blir underkuet og bløtgjort av hans nåde.

Fra nåde til nåde
Vi lever midt i de siste dagers trengsler, og vi skal rense oss selv fra all smitte fra verden, og ta Kristi rettferdighets kledning på. Guds arbeid skal stadig føres frem. Vi skal underlegge oss selv, vårt legeme, sjel og vår ånd under Kristus. Gjør vi ikke dette, vil både legemets og sjelens helse bringes i fare.

Gud ønsker at hans arbeidere daglig, mer logisk skal forstå hvordan årsak fører til virkning, og lande på kloke, sikre konklusjoner. Han ønsker at deres hukommelse skal bli bedre. Vi kan ikke tillate oss å gjøre feil. Som små barn skal vi sitte ved Kristi føtter og lære av ham hvordan vi kan ha fremgang i vårt arbeid. Vi må be Gud om sunn dømmekraft og lys vi kan gi til andre. Vi trenger erfaringsbasert kunnskap. Vi bør ikke la det gå en eneste dag uten at vi har fremgang i kunnskap om midlertidige og åndelige ting. Vi skal ikke sette ned noen påle som vi ikke er villige til å flytte lenger frem, nærmere den høyden vi ønsker å oppnå. Den høyeste utdanningen består av å trene sinnet til å gjøre daglige fremskritt. Når dagen er slutt, bør vi være en dagsreise nærmere seiervinnerens belønning. Dag for dag skal vår forståelse skjerpes. Dag for dag skal vi nå konklusjoner som vil gi en rik lønn i dette livet og i det neste. Når vi daglig ser på Jesus i stedet for å se på det vi selv har gjort, vil vi ha stor fremgang i både midlertidig og åndelig kunnskap.

Enden av alt er nær. Vi kan ikke la det vi har gjort, få sette punktum for vårt arbeid. Frelsens opphavsmann sier: "Gå fremad. Natten kommer, da ingen kan arbeide." Vi må stadig styrke vår anvendbarhet. Vårt liv må alltid være under Kristi makt. Vi må sørge for at vår lampe brenner klart.

Bønn er et himmelsk middel til suksess. Appeller, små krav, inntrengende bønner mellom person og person, rører mennesker, og bidrar til å kontrollere nasjonenes affærer. Bønn beveger selv himmelen. Bare den kraften som kommer ved bønnesvar, vil gjøre mennesker kloke på himmelens visdom, og gjøre dem i stand til å arbeide i åndens enhet, forbundet av fredens bånd. Bønn, tro og tillitt til Gud, bringer en guddommelig kraft som avslører menneskelige beregningers virkelige verdi, - absolutt ingenting.

I alle tider har Gud gitt mennesker åpenbaringer slik at han kan fullføre sin plan om å gi sinnet gradvis større klarhet om nådens læresetninger. Hans måte å gi oss sannheten på er beskrevet med ordene: "Sikkert som soloppgangen kommer han" (Hos 6,3). Den som sørger for å være der Gud kan opplyse ham, stiger frem fra morgentimenes halvmørke til høylys dag.