Review and Herald d. 21. februar 1888

Tilbake

Den fremadgående vei

[* Prediken i Kristiania, Norge, 6. okt, 1886.]
Tekst: "Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap, kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet, og utholdenheten i gudsfrykt, og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet. For om alt dette er rikelig hos dere og stadig flyter over, da skal dere verken være uvirksomme eller ufruktbare i erkjennelsen av vår Herre Jesus Kristus. For den som mangler disse ting, er så nærsynt at han er blind, og har glemt renselsen fra sine tidligere synder. Derfor, brødre, skal dere være enda mer ivrige etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast. For hvis dere gjør alt dette, skal dere aldri noen sinne snuble. For slik skal det bli gitt dere inngang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike." 2. Pet. 1,5-11.

Apostelen har vist oss hvor viktig det er at man hele tiden har fremgang i sitt kristenliv. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å ha åndelig forstand. De fremadgående skritt på veien fremad anføres i tekstens formaning, og vi må ta disse skrittene hvis vi oppfyller Guds krav, og blir egnede til himmelens saler. Det fremadgående arbeide overlates ikke helt til våre svake menneskelige anstrengelser, men når vi bestreber oss på å vandre i Gjenløserens fotspor, vil guddommelig styrke tildeles oss, at rettferdighetens lov må oppfylles i oss. Hjelp er blitt lagt på Ham som er mektig til å frelse, og idet vi bestreber oss på å tillegge oss disse dyder vil han mangedoble nåden, etter vårt behov, fra hans eget guddommelige utkomme.

Tro er det første trinnet på fremskrittets stige. Uten tro er det ikke mulig å behage Gud. Men mange stanser her og kommer ikke høyere. De later til å tro at når de er bekjennende kristne og har fått sine navn i kirkebøkene, så har de gjort sitt. Vi greier oss ikke uten tro, men Guds ord sier: "La troen føyes sammen med et rett liv.” De som er ute etter evig liv og et liv i Guds rike, må la troens dyd være grunnlag for karakterutviklingen. Jesus må få være hoved hjørnesteinen. Det som tilsøler sinnet, må vi jage ut av liv og sinn. Når fristelsene kommer, må vi stå dem imot i Kristi kraft. Guds lams plettfrie liv må veves inn i karakteren inntil sjelen kan stå sin prøve. "Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere."

Den unge kristne vil ha harde prøvelser og fristelser. Satan vil ikke tillate at du avlegger hans mørkets banner for å marsjere under Fyrsten Immanuels banner, uten dine anstrengelser for å bli under i hans tjeneste. Han vil gjøre alt tiltrekkende for at du forlater den snevre stien, som fører till evig liv, men du må stå som en trofast soldat av Herren Jesus Kristus. Josef er et eksempel på hvordan de unge kan stå uten flekk og lyte i en ond verden mens de lar troen vokse sammen med et rett liv. Selv om du er fange i et fremmed land, langt fra hjemmets bånd, holdt han Gudsfrykt foran seg, og når han ble fristet til smerte, å gi etter for det onde, utbrøt han: ”Hvordan kan jeg gjøre dette store onde, og synde imot Gud?” Guds nåde satte ham i stand til å motstå fristeren. Han ble kastet i fengsel, fordi han var standhaftig, og holdt Guds bud. Men fengslets murer kunne ikke lukke lyset av himmelens gunst ute, eller hindre hans fremgang i det guddommelige liv, for ”Herren var med Josef, og viste ham nåde.” Og Herren vil være med enhver sjel, som tillegger dydighetens guddommelige nåde, og som er bange for at overtrede himmelens lov.

Josef klagde ikke over hans lott, betvilte ei heller hvorfor Herren lot ham lide for rettferdighetens skyld. Han lot ikke noen fortvilelsens sky feste seg på sitt hjerte. Han trodde på Gud, og ventet tålmodig på frelsen sin. Han besluttet at hans pinsel skulle tjene til å ære Gud og være dem til gagn han omgikk. Han stoppet ikke sine anstrengelser for å utvikle karakteren. Han glemte sin sorg, ved at lette andres sorger, og fangene så at Herren var med Josef. Da han hadde bestått ildprøven, brakte Herren ham ut av den mørke cellen, og opphøyede ham til en stilling, nest etter Egypts konge.

Var Josef vaklende og fallende under den første fristelse, ville hans styrke være utilstrekkelig til den andre prøven. Det er viktig at vi ikke tar et feil skritt i noen retning; for det er mye gagnlig for oss. Uansett vad det koster deg, så legg til din tro dydighet. Det største jordiske tapp vil vise seg å være evig vinning, om dette tap skjer. Hvis vi bruker våre krefter uklokt, for å tilfredsstille våre syndige ønsker, kan vi ikke oppnå den høyere karakter, som Gud vil å vi skal nå. Vi frarøver Gud den tjeneste som vi skal yte, og utfører ikke det gode som vi er våre medmennesker skyldige. Hvis vi gir oss selv til Kristus, vil han bli vår hjelper. Fattige og syndige og avhengige, vil han vaske oss i sitt eget blod, legge sin Ånd inn i oss, og få oss til at gjenspeile hans billede.

Et hvert øyeblikk i vårt liv er viktig og ladet med stort ansvar. Mangel på kunnskap er ingen unnskyldning for å stå uten åndelig forstand og resultater, for vi blir bedt om å la en rett livsførsel føyes sammen med innsikt. Mange er mye utvidende om bibelsannheten, og de innser ikke plikten og nødvendigheten å bli iherdige kristne. Disiplene lærte av Jesus, mennesker innså fordelen av hans selskap og tjeneste, idet de så forandringen i disse mennesker. De enkle fiskerne ble dannede og dyktige menn, og de leksene de fikk lære, er skrevet ned til formaning og undervisning for oss. Vi blir oppfordret til å lære i Kristi skole. Vi må tilegne oss så mye innsikt som mulig. Vi kan ikke tillate os at være uvitende om disse tingene som angår vor evige velferd. Hvis alle ville opphøre med sladder og slet tale, hellige tid til å betrakte Kristus og frelsesplanen, ville de få den nødvendige kunnskap om nådens vekst. Vi skal tilføye kunnskap fra ”de ting som er rene, de ting som er verd å elske, de ting som det tales vel om”. Gud ønsker at vi skal forstå hvorfor han har satt os i verden, og gitt os livets hellige byrde å bære. Han vill at vi skal utvikle evner i sinn og legeme, så vi kan være till velsignelse for dem omkring os, og at hans ære kan gjenspeiles fra os till verden. Det er ikke hans vilje at våre krefter skal bindes opp i sløv dumhet og uvitenhet. ”Gud er lys, og i Ham finnes det ikke noe mørke.”

”Innsikten viser seg i selvbeherskelse.” Dette er det tredje trinnet på veien mot en fullendt personlighet. Overalt er vi omgitt av forfall og moralsk forderv. Vår jords beboere avtar nå i åndelig, moralsk og fysisk kraft på grunn av at folk mangler evnen til selvbeherskelse. Appetitten, begjæret og hangen til å ta seg ut driver massene til ytterligheter. Fristelser viser sig selv over alt, ikke bare på lastefulle steder, men også i hjemmene i vårt land. Våre borde dekkes kun med lidt hensyn til vor helse og moral, og appetittens forvanskede begjær føyes, så den fysiske og mentale styrkes skades. Guds folk må gjøre det stikk motsatte av verden. De må erklære krig mot disse syndige skikkene, si nei til appetitten og få kontroll over sine dårligere sider. Apostelen sa: ”Men jeg legger tvang på mitt legeme og holder det i trelldom, slik at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli forkastet.”

Gud har gitt oss jordens frukter og korn til føde, så vårt blod ikke svekkes, får rolige nerver og klare tanker. Denne tids stimulerende kost og drikkevarer bidrar ikke til den beste helsetilstand. Te, kaffe og tobakk er alt sammen stimulerende, og inneholder gifte. De er ikke kun unødvendige men skadelige, og bør avvises, hvis vi vil være klokere og mer måteholdene. Vi bør leve ”av hvert ord som går ut av Guds munn." Vår oppgave er å granske skriftene og avstemme våre vaner etter Bibelens lære. Vi formanes til: ”Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære."

"Og avholdenheten i utholdenhet" Behovet for å lære selvbeherskelse blir klart når vi forsøker å ta dette skrittet. Det er på det nærmeste umulig for et menneske uten selvbeherskelse å vise tålmodig utholdenhet. Vi burde anstrenge oss for at være på den rette side i alle saker. Vi er på slagmarken og Satan kjemper for sjelene våre. Ingen utålmodig mann eller kvinne vil noen sinne komme inn i himmelens saler. Vi må ikke alte naturlige følelser kontrollere vår dømmekraft. Mange er rask at irriteres, og deres ord er skarpe og bitre. De sårer deres hjerter omkring dem, og gjør det tydelig at Kristi Ånd ikke er i deres sjeler. Kristi nåde vil bringe Guds fred i hjemmene dere, men mange som bekjenner sannheten, låter ikke att innse at det er nødvendig for vår religion, å bli saktmodig og ydmyk, ømhjertet og overbærende.

Er der noe ønskverdig i utålmodighet Den høye, harde beklagelse, den irritable og kverulerende ånden, er beviser på et snevert og innbilsk sinnelag. Utålmodighet bringer strid og anklager og sorg; men tålmodet er fredens og kjærlighetens balsam for livet i hjemmet. Når vi utviser tålmodighetens dyrebare nådegave imot andre, vil de gjenspeile vår ånd, og vi skal samles med Kristus. Tålmod higer etter samhold i menigheten, i familien og i lokalsamfunnet. Denne nådegaven må bli en del av vår livsvei. Denne nådegave må innveves i våre liv. Enhver bør samle på den slags fremgang, og tilføye dydighet og måtehold til troen, tålmodighetens nådegave.

Og utholdenheten i gudsfrykt Gudsfrykt er frukten av kristen karakter. Hvis vi forblir i Vinen, skal vi bære Åndens frukter. Vinens liv vil manifestere sig selv gjennom grenene. Vi må stå i et nært og varmt forhold til himmelen hvis vi har nådens gudfryktighet. Jesus vil være velkommen i vårt hjem og høre hjemme der hvis vi gjenspeiler hans bilde og viser at vi er Den høyestes sønner og døtre. Religion' hjemmet er vakkert. Hvis Herren bor blant oss, vil vi føle at vi tilhører Guds familie i himmelen. Vi vil forstå at engler betrakter oss, og vi vil være vennlige og ha et tilgivende sinnelag. år vi oppøver våre manerer og vår gudsfrykt, gjør vi oss skikk til himmelens saler. Vår samtale skal være hellig, og tankerne våre vil være over himmelske ting.

Enok vandret med Gud. Han æret Gud i alt han foretok seg. Både hjemme og ute spurte han seg elv: "Vil Herren godta dette?" Og fordi han hadde Gud for øye og fulgte hans vilje, ble han en god mann som gledet Gud ved sin ferd. Vi oppfordres til å la gudsfrykten føyes sammen med søskenkjærlighet (2 Pet 2,7). Å, som vi trenger å ta dette skrittet og gjøre dette til en del av vår karakter! I mange av hjemmene våre er der en hard og kamplysten ånd. Kritiske ord og uvennlige handlinger er en anstøtelig mot Gud. Diktatoriske ordre og arroganse, bydende opptreden anerkjenner himmelen ikke. Grunnen til at der er så mange forskjeller mellom brødrene er at de ikke har lagt till broderlig vennlighet. Vi trenger den kjærligheten til andre som Kristus hadde til oss. Himmelens Herre vurderer mennesket som det er. Er man uvennlig i sitt hjem her nede, så er man ikke skikket til hjemmet i himmelen. Vil man presse sin vilje gjennom uansett hvem det går ut over, vil man ikke trives i himmelen uten at man får herske der. Kristi kjærlighet må herske i vårt hjerte, og Guds fred vil forbli i hjemmene våre. Kom til Gud med en sønderknust og angrende ånd, og du vil få medfølelse med dine søsken. Da vil du være rede til å føye kjærlighet til alle til din søskenkjærlighet. Uten nestekjærlighet vil vi bli "en lydende malm eller en klingende bjelle." Vår høyeste bekjennelse er hellig og oppriktig, men ”kjærlighet er lovens oppfyllelse.” Vi vil finnes for lette, hvis vi ikke legger den nestekjærlighet til, som er langmodig og er vennlig; som ikke praler av seg, som ikke søker sitt eget.

Vill det være ynkverdig om vi følger denne kristne plan for vekst? – Nei. Dette vil føre himmelen nærmere. Vi kan ha Guds fred og trøst når vi gjør dette. Disse skrittene vil føre oss inn i himmelens harmoni; for liksom Gud ser at sine barnene forsøker at utføre hans instrukser, i deres vaner og tanker, så mangedobler han nåden, og giver dem den visdom som kommer oven fra, som "er for det første ren, deretter fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter" "Derfor, brødre, skal dere være enda mer ivrige etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast. For hvis dere gjør alt dette, skal dere aldri noen sinne snuble."