Review and Herald d. 24. februar 1885

Tilbake

Reise-notater. En preken på toget

Søndag ettermiddag, den 14. desember, 1884, var vi i Daggett, California. Vårt tog holdt her i flere timer, og dette utnyttet vi ved å holde et møte. Tjenestemennene på stasjonen kom inn, og mange av stedets beboere, blant dem redaktøren for den lokale avisen. Toget var fullt, og begge perrongene fylt opp. Jeg talte til dem en kort stund ut fra Matt. 6,25-34. Alle ga talen respektfull oppmerksomhet, og noen sa det var den første preken de hadde hørt i mange måneder.

Bergprekenen inneholder lærdommer med praktisk verdi. Det store mål i Kristi lære er å dra tankene fra den timelige natur, til det åndelige og evige. Dette livs relative verdi, og det fremtidige evige livs verdi gjøres tydelig.

Den Store Lærer sa, i denne minneverderdige preken: ”Vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med.” Vil han ikke som har gitt dere livets velsignelse, med dets rike muligheter, gi dere også det som er mindre, - de tingene som er nødvendige for å understøtte livet?

Men de fleste mennesker er nesten utelukkende opptatt av hva de skal spise og hva de skal kle seg med. Det store spørsmål for dem er: "Hva skal vi spise?" eller: "Hva skal vi drikke?" eller: "Hva skal vi ha på oss?" De glemmer at Jesus har sagt: ”Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem?” Og ”hvorfor er dere bekymret for klærne?” Hvorfor bruke så mye tid på klær, og så lite tid på kroppens sunne tilstand, som de skal kle? ” Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.”

I mange kretser er det vanlig å servere sesong-retter ved et måltid. På denne måten brukes mye tid og penger uklokt. Kokken belastes med unødige omkostninger, og stor omhu og belastninger for ham som tilbereder maten, skjønt noe få retter, fri for krydderier og smaksstoffer, vil være mye sunnere, og vil raskere kunne nytes med mer klar smak. Vi begår synd når vi føyer appetitten på bekostning av fysisk og mental sunnhet, eller ofrer sunnhet og bekvemmelighet for å ytre oppvisning; for fysiske og mentale krefter er Guds gaver, og lik alle de velsignelsene han gir, bør brukes til hans ære, i stedet for å tjene til stolthet og fordervet smak. ”Dere tilhører ikke dere selv. For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres legeme og i deres ånd, for begge hører Gud til.”

Denne tids store fare, og det som bringer så mye ulykke til enkeltpersoner og familier, er intens og voksende verdslighet. Gudsfrykt og kjærlighet, ærbødighet for hans navn, og tanke for himmelske ting, bortvises av travelhet, og iver etter verdslige ting. Gud har gjort sine krav kjent, men man tar seg ikke av dem. Religiøse prinsipper lukkes ute av familien. Foreldre innser ikke hva lydighet til Gud vil gjøre for deres barn, ei heller at deres evige interesse påvirkes av vanene som formes i livet, og de vil la de små, som er betrodd i deres varetekt vokse opp uten kjennskap til Gud eller det fremtidige livet.

I lydighet til Guds ord, og i harmoni med hans vilje, finnes det lykke. Den familie som styres av de rette prinsippene er et vitne for verden for en kraftfull, ren og hellig tro, innflytelsen fra disse husholdninger kan bremse den fordervende og forurensete innflytelse i menigheten og samfunnet, som nå kommer som en vannflod. Jesu religion har kraft til å oppløfte den fallne, og bringe fornuft til den umåteholdne, slik at de kan finnes sittende ved Jesus føtter, påkledd og med deres rette sinnelag.

Hvis mennesker elsket på en mer naturlig og enkel måte, og bekymret seg mindre for kunstneriske og moteriktig oppvisning, ville de unngå mange forviklinger i livet, og ville finne mer fred, stillhet og hvile enn de har nå. Gud legger ikke tunge byrder på sine skapninger, de pådrar seg selv deres uvillighet til å tilpasse seg naturens lover, og deres ivrige ønske om å måte motens krav. Det er dette som belaster det menneskelige maskineri ved å hele tiden sette sinn og kropp i stramme begrensninger. ”Gud har skapt mennesket som det skulle være, men de har så mange sære idéer.” Og disse mange ”begrensningene” har gitt dem deres lidelse og ve, så de aldri har kjent, og bevart en naturlig enkelthet.

"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter [bemerk samle dere] i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.”

I orientalske land var tyverier og røverier ganske vanlige; og hvor den herskende makten ble endret, fikk, ble de som hadde store eiendommer underlagt en stor beskatning. På grunn av dette, var det den rike som skulle tenke ut midler til å bevare deres rikdommer fra tyveri. I århundreder var det deres skikk å skjule gull og juveler i jorden. Skjulestedet ble ofte glemt, døden krever sin eier, fengsel eller landflyktighet atskiller ham fra sine rikdommer, og den velstand han gjorde sig så mye møye for å bevare, ble overlatt til den heldige finner.

I noe tilfeller ble denne nedgravde rikdomen funnet, og man fikk inntrykk av at store summer kunne ligge begravet i en manns mark eller hage, hvor ingen levende gjorde krav på dem. Mange som fant en stor sum, fikk en mani, og innbilte seg inn at deres jord var fylt med gull. Det ble vekket en forventning om å de til enhver tid kunne finne skjulte rikdommer i jorden, og at skatter kunne bli tatt opp, så de kunne tilsidesette all annen forretning.

Jesus leder sine tilhøreres oppmerksomhet på en uendelig rikdom, som alle som søker kan finne. ”Himmelens rike” sir han ”er også likt en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og siden gjemte. Og i glede over den går han bort og selger alt han har og kjøper åkeren.” Det er ingen fare for å miste denne rikdommen. Det er ikke nødvendig å sette en væpnet vakt over det, eller skjule det i jorden. Det er opp til oss hver især å avgjøre om vi vil bruke våre krefter til å samle oss eiendommer uten sikkerhet for å beholde det, eller hellige våre Gudsgivne krefter til et bedre formål, og sikre eiendommer av varig verdi.

I mange tilfeller får pengeelskere livslange sykdommer, ikke for å trøste seg selv eller noen andre. I deres ivrige jag etter rikdommer, har de forsømt legemet, og har mistet det nåværende liv, mens himmelen er gått tapt for dem, i deres forsømmelse med å forberede fremtiden. Og selv om de har samlet seg en stor formue, er livet blitt en fiasko for dem. Dette skjer ofte blant Californias nybyggere.

For trettifem år siden holdt vi møter i staten New York, og flere av de steder vi besøkte var det menn som hadde en mani med å besøke gullmine-områder i California. De bodde godt hvor de var, og de fleste av dem hadde kone og barn. Hustruene bad dem innstendig med mange tårer om å bli hjemme, men kjærligheten til gull overvant alle hensyn, og en mann forlot til og med sin hustru som lå besvimt på gulvet.

De etterlatte livsledsagere, forventet aldri å se deres menn igjen, og noen av dem kom aldri tilbake. Reiseforholdene var i stor kontrast til det vi har i dag. Disse mennene reiste i en gruppe gjennom landet. De overvant slut, som de i deres behagelige hjem aldri hadde trodd de skulle utsettes for. De led av slut og kulde og fra ørkenenes brennende hete. De ble overfalt av indianere, og mange av dem døde uten utsikt til det gull som de hadde ofret så mye for.

Hvis disse vanskelighetene ble pålagt dem som vil vinne evig liv i Guds paradis, kunne der være grunn til å knurre og beklage seg over den ujevne vei; men Jesus setter ikke slike byrder på sine etterfølgere. Han sier: ”Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, [dette er en innbydelse til dem som søker etter jordiske rikdommer og dermed forsømmer det himmelske,] og Jeg vil gi dere hvile! Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett."

Ved å anta vredens standard, og søke trøst i dets skikker og oppsamle dens velstand, setter vi et forferdelig åk på våre skuldre og griper en tung byrde i armene våre. Dermed belastes vi så mye, at det blir umulig for oss å gjøre fremskritt på den vei, som er blitt lagt til rette for Herrens gjenløste å vandre på. Mange sukker under disse selvbestaltede byrdene. Til og med bekjennende kristne snubler underveis, testet og bebyrdet, fordi de bærer på en last som er helt unødig, og som aldri vil settes på dem, hvis de vil ”først søke Guds rike og hans rettferdighet.” Så vil jordiske ting settes i annen rekke, og de vil få tid til bønn, og til å studere det kart som utpeker veien til Guds by.

Han som elsker oss taler til oss med sin ømme omsorg gjennom naturens verk. Der fins det beviser for hans visdom og kraft. Naturen er innrettet til å innprente oss med, at det fins en levende Gud, og at vi kan stole på ham. ” Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner. Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av disse.” Guds hånd formet alle knopper og blomstrene blomster; det var hans visdom som ga dem de forskjellige og vakre fargeskjær. Hvilken skjønnhet han har gitt disse tause og sjæleløse ting, som står på marken i dag, og kastes i ovnen i morgen. Hvis Gud på en slik måte kler det ømme, forgjengelige gress fra marken, ”skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?”

På vår reise mot vest har vi sett oss om for å fange alt nytt og interessant fra dette sceneriet. Vi har betraktet de staselige trærne, de terrasseformede fjellene i deres majestetiske skjønnhet med sine klippefestninger som minner om gamle slott. Disse fjellene taler til oss om Guds ødeleggende vrede da han forsvarte sin nedbrutte lov. For de ble hevet opp av flommen ved en fryktelig omveltning. De er som mektige, frådende bølger som ble stanset og stod stille og stivnet på Herrens befaling. Disse fjellene tilhører Gud, han er Herre over de faste klipper. Også de rike minene er hans, og det samme er jordens dybder.

Dersom du ønsker beviser for at det er en Gud, så se deg om hvor du er. Gjennom sitt skaperverk taler han til dine sanser og gjør inntrykk på din sjel. La hjertet ta imot dine inntrykk, og naturen vil bli som en åpen bok for deg, og av det du ser vil du lære guddommelig sannhet. Du vil ikke betrakte de ville trærne med likegyldighet. Enhver blomst som er i ferd med å åpne seg og ethvert blad med sine fine årer vitner om en uendelig ferdighet hos den store kunstneren: De massive klippene og ruvende fjellene som hever seg i det fjerne, er ikke et resultat av tilfeldigheter. De er tause, men veltalende vitnesbyrd om en som sitter på universets trone og er høyt opphøyet: ”Hans guddommelighet er synlig fra verdens skapelse av.” Alle hans planer er fullkomne. Hvilken ærbødighet og respekt burde vi ikke ha for hans navn! Hvordan kan kjennskap til hans verker oppvekke vår oppfattelse av hans egenskaper! Kraft fra det høye 2 sep

Gud er selv tidsaldrenes klippe, en tilflukt for sitt folk, et vern mot stormen og en skygge i den brennende hete. Han har gitt sine løfter som er mer urokkelige enn de evige fjell og klippehøyder. Fjellene skal nok vike, og høydene skal rokkes, men hans godhet skal ikke vike, og hans fredspakt skal ikke rokkes for dem som har satt sin lit til ham. Dersom vi vil se hen til Gud for å få hjelp, slik som disse mektige klippene og nakne fjellene peker opp imot himmelen over seg, ville vi aldri bli rokket i vår tro på ham og i vår trofasthet mot hans hellige lov.

Hvorfor så ikke søke etter de ting som gir dere fred? Hvorfor ikke, kjære brødre og søstre, gjøre Guds rike og hans rettferdighet til det første mål, med sikkerhet for at dere himmelske far vil gi alt nødvendig i tillegg? Han vil åpne veien for dere, og alt hva dere gjør skal være velsignet; for han har sagt: “Dem som ærer meg, vil jeg ære.” Kristus døde for deres skyld. Skal han dø forgjeves for dere? Vil dere ikke ta hans foretrakte hånd, og vandre sammen med ham på troens og lydighetens ydmyke sti?

Gud er kjærlighet, og han er rik på miskunnhet, men han vil ikke på noen måte holde dem uskyldig som forkaster den store frelse han har brakt oss. Menneskene som før syndflommen oppnådde et meget langt liv, ble sopt vekk fra jorden fordi de gjorde vold på den guddommelige lov. Gud vil ikke på ny la vann fra himmelen og jordens indre bli brukt som våpen til å ødelegge verden, men når hans neste straffedom skal øses ut over dem som har foraktet hans autoritet, vil de bli ødelagt ved ild som er skjult i jordens indre, og som vil komme i intens aktivitet forenet med ild fra himmelen der oppe. Da vil det fra en renset jord stige opp lovsang: Ham som sitter på tronen, og lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet.” Åp. 5, 13. ”Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.” Og enhver som har satt de himmelske skatter høyest, . . . vil ta del i den glade seiersangen.