Review and Herald d. 8. mars 1881

Tilbake

Den sanne helliggjørelsens banner

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer (1 Tess 5,23).

Helliggjørelse får man bare gjennom lydighet mot Guds vilje. Mange som med overlegg tråkker på Guds lov, påberoper seg et hellig hjerte og et helliggjort liv. Men de har ingen frelsende kjennskap til Gud eller hans lov. De har inntatt sin plass i den store opprørers rekker. Han kjemper mot Guds lov, som er grunnlaget for Guds styresett både i himmelen og på jorden. Disse folkene utfører den samme gjerning som sin mester når de prøver å nøytralisere Guds hellige lov. Ingen som bryter budene, kan slippes inn i himmelen, for han som en gang var en ren og vernende kjerub, ble kastet ut nettopp fordi han gjorde opprør mot Guds styre.

Hos mange er ikke helliggjørelsen annet enn selvrettferdighet. Likevel sier de at Jesus har frelst dem og helliggjort dem. For en villfarelse! Kommer Guds Sønn til å hellige den som overtrer hans Fars lov - den loven Kristus kom for å gjøre stor og herlig? Han sier: Jeg har holdt min Fars bud. Gud vil ikke sette til side sin lov for å imøtekomme menneskers ufullkommenhet, og vi kan ikke oppfylle Guds hellige lovs krav uten å vende om til Gud og tro på Herren Jesus Kristus.

"Om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige" (1 Joh 2,1). Men Gud har ikke overgitt sin Sønn. til et liv i lidelse og skjensel og en død i skam, for at mennesket skal kunne la være å vise lydighet mot Guds lov. Satans makt til å bedra er så stor at han har fått mange til å betrakte Kristi forsoning som ganske verdiløs. Kristus døde fordi han var overtrederens eneste håp. Han kunne prøve å holde Guds lov for framtiden, men den skyld han allerede hadde pådratt seg, ble stående, og loven måtte dømme ham til døden. Kristus kom for å betale den gjelden synderen ikke er i stand til å betale på egen hånd. Og ved Kristi sonoffer fikk mennesket en ny sjanse.

Satans bedrag går ut på at Kristi død skaffet til veie nåden så den kunne ta lovens plass. Men Jesu død verken forandret, slettet eller svekket den minste ting i Guds ti bud. Den kostelige nåden som mennesket ble tilbudt gjennom frelserens blod, bekrefter Guds lov. Guds moralske styresett har vært uløselig knyttet til hans nåde helt siden syndefallet. De går hånd i hånd gjennom alle tidsaldre. "Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre" (Sal 85,11).

Jesus, som er vår stedfortreder, gikk med på å bære straffen for menneskets lovovertredelse. Hans guddom ble iført menneskenatur, og slik ble han Menneskesønnen, vår frelser og gjenløser. Når Guds egen Sønn måtte dø for å kjøpe fri mennesket, er det klart at Guds lover uforanderlig. Tenk så enkelt det ville vært for overtrederne om Gud kunne avskaffet sin lov. Da kunne mennesket blitt frelst uten at Kristus måtte forlate himmelen! Læren om at nåden gir oss frihet til å bryte loven, er et farlig bedrag. Alle som bryter Guds lov er syndere, og ingen kan bli helliggjort så lenge de lever i bevisst synd.

Når Guds Sønn la sin majestet til side og utholdt kvalene, var det ikke for at mennesket skulle få grønt lys for å bryte Fars lov og likevel få innta plassen hos Kristus på tronen. Det var for at selv den verste synder skulle kunne få del i hans fortjeneste, og gjennom omvendelse og tro få tilgivelse og kraft til å leve et liv i lydighet. Synderen blir ikke frelst i sine synder, men fra sine synder.

Sjelen må overbevises om synd før synderen føler noen trang til å komme til Kristus. "Synd er opprør mot loven" (1 Joh 3,4). "Uten loven ville jeg ikke ha visst av synden" (Rom 7,7). Da budet slo ned i Saulus' samvittighet, ble synden vekket til liv, og han døde. Han innså at han var fordømt under Guds lov. Synderen kan ikke komme til syndserkjennelse uten å forstå hva synd er. Det er umulig for den enkelte å oppleve bibelsk helliggjørelse, og samtidig påstå at det er likegyldig om han retter seg etter Guds lov eller bryter den så lenge han tror på Kristus.

De som sier de holder Guds lov og likevel hengir seg til synd, står fordømt av Det sanne vitne. De sier de er rike på kunnskap om sannheten, men de lever ikke i harmoni med dens ukrenkelige prinsipper. Sannheten helliger ikke livet for dem. Guds ord sier at den som bekjenner seg til å holde loven, men ikke lever i samsvar med troen, er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.

Guds lov er et speil som gir et fullstendig bilde av mennesket slik det er, og det gjenspeiler virkeligheten. Noen ser bort og glemmer bildet, andre kommer med ukvemsord om loven, som om det skulle avhjelpe karakterbristen deres. Atter andre som opplever lovens fordømmelse, angrer sine overtredelser og utvikler en kristen karakter i tillit til Kristi fortjeneste.

I Guds øyne har hele verden overtrådt hans lov. Men det er ingen grunn til å la være å bekjenne sin skyld og underkaste seg Guds vilje, selv om det store flertall vil fortsette å bryte loven og opprettholde fiendskapet mot Gud. Den overfladiske iakttaker kan komme til å tro at den som av natur er elskverdig, dannet og raffinert, lever et helt fullkomment liv. "For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet" (1 Samuel16,7). Ingen kommer inn i himmelriket uten at Guds ords livgivende sannheter tas imot av forstanden og så etterleves når samvittigheten gjøres oppmerksom på dem. Enkelte lar seg sjarmere av disse sannhetene fordi de er nye, men de tar ikke imot dem som Guds ord. Lyset vil fordømme dem som ikke tar imot sannheten når den legges fram for dem.

I enhver forsamling her til lands finnes det sjeler som ikke har funnet tilfredsstillelse, som hungrer og tørster etter frelse. Natt og dag t ynges de av tanken: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De lytter begjærlig til populære talere, og håper at de skal få vite hvordan de kan få det godt med Gud. Men altfor ofte får de bare høre velformede taler. Det finnes sørgmodige og skuffede mennesker i alle kristne forsamlinger. Predikantene forteller tilhørerne at det er umulig å holde Guds lov. Den er ikke bindende i vår tid, sier han. Dere må tro på Kristus. Han frelser dere, bare tro. Slik lærer han dem å stole på egne følelser så de får en blind tro. Predikanten kan påstå at han er oppriktig, men han prøver å berolige en plaget samvittighet med falske forhåpninger.

Mange forledes til å tro at de er på himmelveien fordi de bekjenner seg til Kristus, samtidig som de kaster vrak på Guds lov. Men til slutt vil de finne ut at de har vært på undergangens vei. Åndelige giftpiller får en sukkerglasur av hellighetslære og deles ut til folk. Tusener svelger pillen begjærlig og tror at alt går godt om de bare er oppriktige i troen. Men oppriktighet kan ikke gjøre galt til rett. En kan svelge giften og tro at det er næring, men all verdens oppriktighet kan ikke redde en fra pillens virkninger.

Gud har gitt oss sitt ord til veiledning. Kristus sa: "Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem - men det er de som vitner om meg!" (Joh 5,39). Han ba for disiplene sine: "Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet" (Joh 17,17). Paulus sier: "Jeg mente selv en gang at det var en plikt å sette alt inn på bekjempe nasareeren Jesu navn" (Apg 26,9). Men dermed ble det ikke rett, det han gjorde. Da Paulus tok imot Jesu Kristi evangelium, ble han en ny skapning. Han ble forvandlet: Den sannheten som ble plantet i sinnet, ga ham slik tro og mot til å følge Jesus, at ingen motstand kunne rokke ved ham. Han vek ikke tilbake for noen lidelse.

Folk kan komme med hvilke unnskyldninger de vil for å avvise Guds lov, men på dommens dag duger ingen unnskyldning. De som kjemper mot Gud og stålsetter sjelen i opprør mot Gud, skal snart få svare for den store lovgiver om loven de har brutt.

Hevnens dag for Herren kommer, dagen da hans harme og vrede utøses. Hvem kan utholde den dagen han kommer? Mennesker har forherdet seg mot Guds Ånd, men hans vredes piler trenger gjennom der overbevisningens piler prellet av. Om ikke lenge skal Gud reise seg og ta seg av synderen. Kan falske hyrder skjerme overtre dere n den dagen? Kan man holdes unnskyldt hvis man fulgte mengden på ulydighetens vei? Kan popularitet eller antall fjerne ens skyld? Dette er spørsmål de likeglade burde tenke gjennom og finne et svar på.