Review and Herald d. 21. mars 1912

Tilbake

Guds tilgivende kjærlighet

La ingen kristen forsøke å unnskylde sin egen synd ved å vise til at andre som har sagt at de følger Jesus har begått de samme feilene. Din synd er ikke mindre avskyelig fordi andre har gjort seg skyldige i det samme, og det er din åpenbare plikt å bekjenne din synd for Jesus Kristus, din talsmann. Ta ikke din tunge byrde til noe annet menneske. Du har én mellommann, Jesus Kristus den rettferdige. Gå til ham med din angrende sjel og bekjenn alle dine synder for ham. Løftet står fast: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Johannes sier: «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.» «... At dere ikke skal synde ...» Dette er hvor du bringer fordømmelsen over deg selv dersom du fortsetter å synde. Men i Kristi kraft, avstå fra synden. Alt er blitt gjort for at nåden skal være hos deg og at synden skal framstå for deg som den avskyelige tingen den er. Men hvis noen synder, skal han ikke overgi seg til fortvilelse og snakke som om han er tapt for Kristus. «Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.»

Fiendens fristelser vil komme. Men skal vi gi ham overtaket og bryte ned alle skranker ved at vi viker av det aller minste fra de strengeste prinsippene for vår integritet? Dersom vi gir etter det aller minste, vil han la den ene fristelsen følge etter den andre, inntil vi går direkte imot de tydeligste uttalelsene i Guds Ord og følger Satans tanke og vilje. Satan og hans skarer av medsammensvorne onde engler er alltid på vakt for å se på hvilken måte de kan fange og ødelegge sjeler som har stilt seg under Fyrst Immanuels blodstenkte banner. Du løp godt en stund, du smakte og så at Herren er god, men da du falt i synd gikk du i mørke. Da du ga etter for fristelsen må du ha sluttet å se på Jesus, opphavsmannen og fullenderen av din tro. Men når du har bekjent dine synder, må du tro at Guds ord ikke slår feil og at han som har gitt løftet er trofast. Det er like mye din plikt å tro at han som har gitt løftet er trofast, som at du skal bekjenne dine synder. Du må praktisere din tro på Gud som den som vil gjøre nøyaktig det han har sagt i sitt Ord, at han vil tilgi alle dine overtredelser.

Hvordan kan vi vite at Herren virkelig er vår syndstilgivende Gjenløser og kjenne velsignelsen, nåden og kjærligheten som er i ham for oss? Jo, vi må tro hans Ord betingelsesløst med en angrende ånd som underkaster seg ham! Det er ikke nødvendig alltid å gå rundt sørgmodig og angrende under en konstant sky av fordømmelse. Tro Guds Ord, fortsett å se på Jesus, fokuser på hans dyder og nåde. Da vil det bli skapt i hjertet en sterk avsky for det som er ondt. Du vil da være blant dem som hungrer og tørster etter rettferdighet. Men jo mer vi ser av Jesus på nært hold, jo tydeligere vil vi se våre egne karakterfeil. Når vi ser våre egne mangler, la oss da bekjenne dem for Jesus, og med sann anger i sjelen samarbeide med Den Hellige Ånds guddommelige kraft for å overvinne alt som er ondt. Dersom vi bekjenner våre synder må vi tro at de er blitt tilgitt fordi løftet står fast: «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» La oss ikke lenger vanære Gud ved å tvile på hans tilgivelse.