Review and Herald d. 26. mars 1889

Tilbake

Den åpne døren

”Vær på vakt, og styrk dem som er i ferd med å dø, for Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud” Åp. 3,2. ”Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min far og hans engler. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.” Åp.3, 5-8.

De som vil vinne seier vil være høyt verdsatte hos Gud og hans engler. Gud Fader selv vil sette de seirende uendelig høyt, Han vil vise dem uendelig stor respekt. Kristus har lovet, at han skal kjennes ved deres navn for sin far og for de hellige engler i himmelen. Han har gitt oss en overflod av løfter for at vi skal kunne seire. Det sanne vitne har gitt oss forsikring om, at han har åpnet en dør for oss, som intet menneske er i stand til å lukke. De som forsøker å være tro mot Gud kan miste mange av de fordeler som verden gir, deres veier kan bli stengt, deres arbeid hindret av sannhetens fiender; men det finns ingen makt, som kan hindre eller lukke døren til kommunikasjonen mellom Gud og dem. Den kristne selv kan lukke døren ved å gi etter for synd, eller ved å tilbakevise himmelens lys. Han kan vende sine ører bort, nekte å lytte til sannhetens budskap, og på denne måte stenge forbindelsen mellom Gud og seg selv.

Du kan ha ører og likevel ikke høre. Du kan ha øyne og likevel ikke se lyset eller motta lyshavet, som Gud har skapt til deg. Du kan lukke ditt sinn for lyset like effektivt som fariseerne lukket døren for Kristus, da han underviste iblandt dem. De ønsket ikke å motta det lys og den kunnskap han brakte dem, fordi han ikke framstod på den måte de hadde forventet og håpet på. Kristus var og er verdens lys, og hvis fariseerne hadde mottatt det lys han så nådig brakte dem, ville resultatet vært deres frelse, men i stedet for forkastet de Kristus som den hellige av Israel. Kristus sa om dem, at de valgte mørket fremfor lyset, fordi deres gjerninger var onde. For enhver som gjør ondt hater lyset og ønsker ikke å komme til lyset, så hans gjerninger kan bli avslørt og han kan bli irettesatt. Jesus sa: ”Dere ønsker ikke å komme til meg, så dere kan få liv”. Veien var åpen, men på grunn av deres egen adferd og praksis stengte de selv døren, så deres forbindelse med Kristus ble avskåret. Vi kan gjøre det samme, ved å forkaste lyset og sannheten.

De som er villige til å være trofaste elever i Kristi skole, villige til å utvikle enhver gudegitt gave til det ytterste, så de kan søke sannheten som en skjult skatt, vil ikke kun få lys selv, de vil også bli i stand til å formidle lys til mennesker omkring seg. Kristus har sagt om sitt folk: ”Dere er verdens lys”. Det er vårt privilegium daglig å tilegne oss kunnskapen om Vår Herre og frelser. Ved å studere kristi liv og ved å etterligne hans liv, vil vi bli forvandlet til et bilde av ham. Da Johannes hørte om Jesu tiltagende makt, sa han: ”Han skal vokse, men jeg skal avta.” Når Kristus bor i hjertet, vil vi være i stand til gi andre det lys og den fred, som er gitt oss. Hver dag har vi den dyrebare mulighet til å forene oss selv med Kristus, som har plassert oss foran en åpen dør. Hele himmelen kan bli under vår kommando. Hvis vi er Guds lydige barn, kan vi få daglige forsyninger av Guds nåde. Uansett hvilke fristelser, prøvelser eller forfølgelser vi enn måtte bli utsatt for, trenger vi ikke å bli motløse. Hverken mennesker eller Satan kan lukke den dør, som Kristus har åpnet for oss.

Vi skal leve en dag av gangen. Vi skal ikke gjøre et livsverk på noen få timer. Vi trenger ikke å se inn i fremtiden med frykt, for Gud har gjort det mulig for oss å vinne seier hver dag, og han vil gi oss den nåde vi trenger for å seire. Jeg er glad for, at vi kun har en dag av gangen å arbeide i. Vi burde ikke undervurdere dagens ansvar og vie den til tjeneste for fienden. Vi burde ikke bruke dagen på å søke etter det nyeste motetøy til å pynte oss selv med, eller dekorere våre hjem som om vi skulle være her for evig. Vi burde heller bruke hvert øyeblikk til å utvikle de talenter, Gud har gitt oss, bruke våre evner til å ære Gud, i stedet for å ære oss selv. Vår viktigste oppgave burde være å finne ut av, hvordan vi best kan glede Gud. Hvis vi gjør hans vilje og kun tenker på hans herlighet, blir vi i stand til å si: ”Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud.” Han som alltid er trofast og sann vil stå frem blant alle de som er vaklende og falske. Han vil være vårt tilfluktssted, og han vil la alt vi gjør, lykkes for oss. Når vi gjør hva vi kan for å tekkes Gud, vil vi oppleve at det er en som arbeider for oss, nemlig Ham, hvis navn er ”Underfull, Rådgiver, Allmektige Gud, Evige Fader, Fredsfyrste.”

Det er ingen grunn til å være motløs, ingen grunn til å tale om prøver og tvil. Det har vi gjort alt for ofte. La oss legge dette fra oss. Når vi treffer våre venner, skal vi ikke anstrenge oss for å huske de verste erfaringer. La oss prøve å holde våre sinn festet på døren, som Kristus har åpnet for oss. La oss dvele ved, den for sjelens trøstende tanke, at Jesus lever og går i forbønn for oss. Det er ikke å ligne Kristus å tale om våre vanskeligheter og prøver. Det representerer ikke Kristus eller hans tjeneste på riktige vis. Englene lytter for å høre, hva slags bilde du vil gi verden av din himmelske herre. Kristus kaster ikke den mørke skygge over din sti, som du klager over. Det er Satan som formørker din sti med sin egen skygge, men vi skal ikke tale om hans mørke. La din konversasjon dreie sig om Ham som lever for å gå i forbønn for oss hos Faderen. Når du tar din venns hånd, la da en pris til Gud være på dine lepper og i ditt hjerte. Dette vil trekke din venns oppmerksomhet og tanker til Jesus. Hvis du rolig og tillitsfullt betrakter Guds løfter, og med enkel, barnslig tro gjør krav på dem som dine, vil du finne, at mørket vil forsvinne. Ransak skriftene og lyset vil strømme over deg. Bekjenn de spesielle syndene som du har elsket, angre dem, og få dem bort. Hvis du bekjenner deg til å følge Jesus; mens du samtidig har vært verdslig, stolt og full av formaliteter, har du utsatt din Herre for åpen skam. Den store seierherren har vist, at hardt arbeid og kamp er hva seieren koster. De som vil vinne kronen må løfte og bære korset. Hvis vi stadig har Golgatas kors for øye, skal vi bli i stand til å si med Paulus: ”Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.”

I tro må vi feste våre øyne på Jesus, Vår yppersteprest, som utfører sin tjeneste for oss i himmelen. Intet annet lys har skinnet eller vil noensinne komme til å skinne på falne mennesker, bortsett fra det som har lyst og som ved nær kontakt (blant annet i nadveren) skal bli gitt oss av Lammet. Lammet, som ble slaktet før verdens grunnvoll ble lagt. Vi burde alltid minne oss selv om våre velsignelser, igjen og igjen. Vi burde samle våre velsignelser sammen og henge dem i en sal full av minner. Hvilket slags bilde vil du henge opp der i dag? Vil du pynte det med sørgeflor og innramme det med klager? Å nei, Jesus er ikke i Josefs nye grav. Han er stått opp. Han har sprengt gravens lenker. Han har tatt fangenskapet til fange og har gitt menneskene gaver. Han har gitt oss et bevis på det han vil gjøre for dem, som Satan har plassert i dødens fengsler. Da han oppsto, åpnet han mange av de rettferdiges graver, tok fangene ut av sine trange arrester og førte dem bort i triumf til sitt kongedømme. De som er falt i søvn i troen på Kristus skal ikke holdes fast i dødens grep. De skal reddes ut av graven og få livet tilbake.

Hvorfor skulle vi ikke tenke på alt det vidunderlige Gud har lovet sine barn? Du burde ikke holde ditt sinn festet på gravens uhygge. Du burde ikke klage og påstå, at Gud ikke elsker deg. Det er Satan, som setter disse motløshetens og fortvilelsens tanker i ditt sinn. Jesus elsker deg. Jeg har testet Guds kjærlighet gjennom mange år. Jeg vet, at den er rik og gratis. Han har tillatt, at prøvelser og lidelser har ramt meg, for å dra meg nærmere til seg. Han har sagt: ” Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Det er det arbeide vi burde gjøre, akkurat nå. Vi burde være mere fylt av alvor, og i levende tro burde vi gjøre krav på Guds løfter. Det finns en slik mulighet! Vi kan prøve Gud! Profeten sier: ” Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven! Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.” Mal. 3, 8-10.

Jo mer vi bringer til Guds skattkammer, jo mer vil vi få, som vi kan bringe. For Han vil åpne veier for oss og øke vår velstand. Jeg har erfart, at dette er sant i mitt eget liv. Etterhvert som Gud multipliserer sine gaver til oss, må vi ikke bli selviske og holde tilbake tienden og offergavene til Ham. Vi har alle et arbeid å gjøre i forbindelse med frelsesverket. Vi er alle en del av menneskehetens store nettverk, og vi burde ikke i selviskhet skille oss fra våre brødre. Ved å hellige våre midler til Guds sak, ved å bruke våre talenter i hans tjeneste, ved å søke sjelers frelse, skal vi identifisere oss selv med dem, som er interessert i å bli frikjøpt ved Kristi blod. ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din makt, og med hele ditt sinn; og din neste som deg selv.” 5.Mos. 6,5 og Matt. 22, 37-39.

Det vil ses på de frukter du bærer, om du holder Guds lover, eller ikke. De som er lydige barn vil ikke prøve på å se hvor lite de kan gjøre, og likevel bli frelst. De vil ønske å oppnå en rikelig stor adgangsbillett til Guds Kongerike. De vil ikke klage, når vanskeligheter rammer dem. De vil bære dem med tålmodighet, for de vet, at deres tro vil styrkes ved prøven. Apostelen sier: ”Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord,” 1.Pet. 1, 7.8. Herren taler ved sin profet og sier ”Jeg vil gjøre et menneske mer verdifull enn fint gull; endog et menneske, enn gullet fra Ophir.” Selv om mennesket er en fallen skapning, vil han bli høyt opphøyet ved Kristi fortjenester og hans rettferdighet. Gud har sagt det. Vil vi tro det? Vil vi underkaste oss hans raffinerende, rensende arbeid i våre hjerter? Eller vil vi foretrekke en slik livsstil, at våre navn vil bli slettet fra Livets bok?

Mange er de som bekjenner, at de tror på Kristus, men aldri har vært omvendt. Gud kan ikke godkjenne en skadet og ufullkommen karakter. Vi kan ikke unnskylde oss overfor ham for våre feil og mangler, for han har sørget for den hjelp vi trenger i hans sønn. Han har gitt oss en elskende, barmhjertig og allmektig frelser, som er i stand til å gi oss nåde og til å overvinne enhver defekt i vår karakter. Hvis vi bare ville overgi oss til Gud, vil han ta våre sinn og forme dem etter sitt guddommelige sinn! Jeg har aldri turt å si, ”jeg vil gjøre dette, eller dette”. Jeg er kjøpt for en pris. Jeg eier ikke meg selv. Jeg er kjøpt fri fra syndens slaveri. Jeg må sørge for, at mitt navn blir stående i livets bok.

Vi leser disse ord i Daniels profeti: ”På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står ved dine landsmenns side. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget, alle som er skrevet opp i boken. ” Dan. 12, 1. Jeg ønsker å være blant dem, som har sitt navn innskrevet i livets bok. De som skal bli befridd. Jeg ønsker den seirenes belønning. Satans mesterlig uttenkte fristelser vil beseire mange, som nå bekjenner seg til å tro sannheten. Deres uverdige livsførsel, deres fornektelse av Kristus, vil gjøre det nødvendig for Gud å slette deres navn fra livets bok. ---- Men åh, måtte det ikke skje for oss! Jesus har sagt: ”Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!» ” Lukas 10, 19.20.