Review and Herald d. 30. mars 1886

Tilbake

Ord til de unge

”Barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren; for det er rett. Ær din far og din mor; dette er det første bud med løfte, så det må gå deg vel og du kan leve lenge på jorden (den nye jord)” Barn som vanærer sine foreldre og ikke er lydige, som ikke tar hensyn til deres råd og instruksjoner, kan ikke få noen del i Den Nye Jord. Den opprørske, den ulydige, den utakknemmelige og den ubehagelige sønn eller datter får ikke evig liv. Hvis de ikke lærer seg lydighet og underkastelse her, vil de aldri få anledning til å lære denne lekse siden. De frelstes fred kommer aldri til å bli forstyrret av ulydige, uregjerlige, ustyrlige barn. Ingen lovbryter kan arve Guds rike. La alle unge lese det 5. bud, talt av Jehova fra Sinaj, skrevet med Guds egen finger på steintavler. ”Ær din far og din mor, at dine dager må bli mange i det land, som Herren din Gud vil gi deg. Adlyd deres foreldre i alle ting; for det er velbehagelig for Gud.” 2. Moseboks 20. kapitel.12. vers. Ordspr. 4, 10. Matt.15, 4. Ef. 6, 2.3.

Det er mange avsnitt i Skriften som gir de unge klar beskjed om Guds vilje vedrørende dem. Disse enkle lærdommer må de stå til rette for i dommen. Likevel er det ikke en ung mann eller kvinne av tyve, som bekjenner seg til ”den nærværende sannhet”, som retter seg etter disse Bibelens lærdommer; de leser ikke tilstrekkelig nok i Guds Ord til å kjenne Bibelens krav til dem. Likevel vil disse sannheter dømme dem på Guds Store Dag, når både ung og gammel vil bli dømt etter de gjerninger, som er gjort ved legemet.

Johannes sier: ”Jeg skriver til dere, I unge, fordi dere er sterke, og Guds Ord bor i dere, og dere har overvunnet Den Onde. Elsk ikke verden, heller ikke de ting, som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den, som gjør Guds vilje, blir til evig tid.” 1. Johannes 2, 14 b – 17.

Opmuntringen til de unge menn innbefatter også unge damer. Deres unge alder fritar dem ikke fra de ansvar, som hviler på dem. Ungdommen er sterk. De unge er ikke nedslitte og tynget av alder og ansvar. Deres følelser er brennende og intense og de må velge ikke å rette dem mot verdens fristelser men mot Kristus og Himmelen. La dem gjøre Guds vilje og de vil eie håpet om det gode liv, som varer evig., De vil bli kronet med herlighet, ære, udødelighet og evig liv. Dersom ungdommen lever for å tilfredsstille kjøttets lyster, øynenes lyst, storaktighet i levnet, søker de etter verdens ting, da gleder de deres store fiende, men de skiller seg fra Faderen. Og når så disse ting, som de har valgt forsvinner, er deres håp borte og deres forventninger knust. Skilt fra Gud, vil de bittert angre, at de var så tåpelige å tjene sin egen fornøyelse, følge sine egne ønsker, og for noen få lettsindige gleder har de solgt et liv med udødelig lykke, som de kunne ha nydt for alltid. ”Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden” sier den inspirerte Apostel. Og så kommer advarselen: ”Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham.” 1. Joh. 2, 15. Det er et foruroligende faktum, at kjærlighet til verden dominerer de unges sinn. De har besluttet å elske verden og de ting som er i verden, og av denne grunn finner kjærlighet til Gud ingen plass i deres hjerter. Deres fornøyelser finner de i verden, og i det, som hører denne verden til, og de er fremmede for Faderens og Hans Ånds nådegaver. Lettsinn, moter, tom, innholdsløs tale og latter, karakteriserer vanligvis ungdommenes liv, og Gud blir vanæret. Paulus råder ungdommen til nøkternhet: ” De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, idet du i alle måter ter deg selv som et forbilde i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet, en sund, ulastelig tale, for at motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noe ondt å si om oss. ”Unge menn råder jeg på samme måte til å være nøkterne. Vær i alle ting et forbilde ved gode gjerninger;” Titus 2, 6-8.

Jeg ber inntrengende de unge for deres sjels skyld å legge merke til den inspirerte apostels formaning. Alle disse nådefulle instrukser, advarsler og formaninger vil enten være en duft av liv til liv eller av død til død. Mange av de unges konversasjon er overfladisk, de glemmer, at de skal rettferdiggjøres ved sine ord eller fordømmes på grunn av dem.. Legg merke til Vår Frelsers ord: ”Et godt menneske henter frem gode ting av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram onde ting av sitt onde forråd. Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” Hvor lite hensyn det vises. Endog Den Himmelske lærers undervisning neglisjeres. Guds Ord blir enten slett ikke studert, eller hvis det blir, blir dets høytidelige sannheter ikke praktisert, og disse enkle sannheter vil komme frem i dommen og fordømme dem.

Ord og gjerninger vitner klart om det, som bor i hjertet. Hvis forfengelighet og stolthet, kjærlighet til selvet og kjærlighet til klær, fyller hjertet, vil samtalen dreie sig om motene, kjolen eller dressen, og fremtoningen, slett ikke om Kristus eller Himmelens Rike. Hvis misunnelige følelser bor i hjertet, vil disse komme frem i ord og gjerninger. De som sammenlikner seg selv med andre og gjør det, andre gjør uten å strebe etter noe høyere, vil unnskylde seg med andres feil og mangler. De ernærer seg av avfall og vil forbli åndelige dverger så lenge de tilfredsstiller Djevelen ved å følge sine egne vanhellige følelser. Noen er så opptatt av, hva de skal spise og drikke og hva de skal kle på sig. Deres hjerter er fylt med disse tanker, og de springer ut fra overfloden i hjertet, som var disse ting deres største mål i livet, det aller høyeste de kunne nå. De glemmer Jesu ord: ”Søk først Guds Rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.” Matt.6, 33.

Satan har den glede og er meget tilfreds med, at ungdommens oppmerksomhet dras mot hva som helst i denne verden, så han kan skille deres sinn fra Gud. Han kan da som forfører stjele sig innpå dem, og de, uforberedte på hans angrep, kan bli bergtatt, forført og overvunnet. Ikke er de oppmerksomme på, at Den Himmelske Kunstner avbilder enhver gjerning, ethvert ord, enhver holdning, og at endog hjertets tanker og hensikter blir fullkommen gjengitt. Enhver mangel i den moralske karakter står frem avslørt for englenes blikk, og de vil vise de unge det reelle bilde i all sin deformitet på dommens dag. Alle de tomme, lettsindige ord er skrevet i boken. Også de falske ord er nedtegnet. De bedrageriske handlinger med de skjulte motiver, som de har forsøkt å skjule for andre mennesker, er ikke skjult for Jehovas altseende øye, de er alle nedskrevet i levende karakterer. Enhver selvisk gjerning er avslørt. Vanligvis oppfører de unge sig som om den kostbare prøvetid, mens nådens engel tøver, bare er en kjempefridag, og de har den tanke, at de kun er plassert i denne verden for å more sig selv, og for at de skal få en porsjon spennende fornøyelser.

Satan har gjort spesielle tiltak for å venne ungdommen til å finne glede i verdslige fornøyelser, og han får dem til å rettferdiggjøre sig selv. - De forsøker da å vise, at disse fornøyelser er skadesløse, uskyldige og endog betydningsfulle for helsen. Noen leger har endog gitt uttrykk for at overgivelse til Gud er skadelig for helsa. Dette passer Sjelefienden utmerket. Det finnes mennesker med sykelige forestillinger, som ikke representerer Kristi religion på rette måte; sådanne har ikke Bibelens rene lære. Noen plager sig selv hele livet på grunn av sine synder; de kan kun se en krenket, fordømmende Gud. De ser ikke Kristus og Hans frelsende makt gjennom Hans blods fortjeneste. Sådanne har ikke tro. Denne gruppe er vanligvis folk, som ikke har velbalanserte sinn. Gjennom sykdom overført til dem fra deres foreldre og en villedende utdannelse i ungdommen, har de absorbert gale vaner, som skader kroppen, som har innflytelse på hjernen og gjør de moralske organer syke, så det blir umulig for dem i alle retninger å tenke og arbeide rasjonelt. De har ikke velbalanserte sinn. Gudfryktighet og rettferdighet ødelegger ikke helsen, men gir helse til kroppen og styrke til sjelen. Peter sier: ”Den som elsker livet og vil oppleve gode dager, - Han må vende sig fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. For Herrens øyne følger den rettferdige, og Han vender øret til deres bønn. Men Herren vender Sig mot dem som gjør det onde.” ”Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme” 1.Peter 3, 10-14.

Bevisstheten om å gjøre rett er den beste medisin for syke legemer og sinn. Når Guds spesielle velsignelse hviler på mottakeren har han helse og styrke. En person hvis sinn er stille og tilfreds i Gud er på helsens vei. Å vite at Herrens øyne er festet på oss og Hans ører er åpne |for å lytte til våre bønner, er i sannhet en fortrøstning, som gir tilfredshet og ro. Å vite at vi har en aldri feilende Venn til Hvem vi kan betro alle sjelens hemmeligheter, er en så stor forrett, at ord aldri vil være i stand til å uttrykke det. De hvis moralske evner er formørkede på grunn av sykdom, er ikke de rette til å representere Kristi liv eller hellighetens skjønnhet. De er ofte offer for fanatismens ild, den kalde likegyldighets vann eller den sløve tungsindighet.

Kristi ord har større verdi enn synspunktene til alle leger i hele universet til sammen. ” Søk først Guds Rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.” Matt. 6, 33. Det første, som skal søkes, er Guds Rike og Hans rettferdighet, alle andre riktige og sunne synspunkter er sekundære, de kommer, som en naturlig følge av å søke Guds Rike og Hans rettferdighet først.