Review and Herald d. 31. mars 1904

Tilbake

Resultatet av å betrakte Kristus

Gud har gitt et løfte om at han vil komme nær til dem som vil komme nær til ham. Alle kan oppleve sjelens glede i ham. Alle kan vokse i nåden, i visdom og i kjærlighet. Gjennom trofast å gjøre det gode kan alle få del i guddommelig natur.

De som strekker seg etter Ånden vil bli belønnet etter løftet: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Mine brødre og søstre, vil dere ikke våkne opp av søvnen? Vil dere ikke be og våke i bønnen? Gjennom kraften som Jesus gir «vinner vi mer enn seier.» Men vi kan ikke skape denne kraften selv. Vi kan bare ta imot den gjennom Guds Ånd. Vi trenger dyp innsikt i Kristi natur og mysteriet i hans kjærlighet «som overgår all forstand.» Vi må leve i de varme og milde strålene fra Rettferdighetens sol. Intet annet enn Kristi kjærlige omsorg og hans guddommelige nåde kan sette oss i stand til å slå tilbake den nådeløse fienden og overvinne motstanden fra vårt eget hjerte. Hva er vår styrke? Herrens glede. La Kristi kjærlighet fylle hjertene våre, og da vil vi være i stand til å ta imot kraften han vil gi oss.

La oss hver dag takke Gud for velsignelsene som er blitt våre. Hvis mennesket vil ydmyke seg for Gud og innse hvor upassende det er å nære følelsen av selvtilstrekkelighet og innse at det er helt umulig for ham å utføre det arbeidet som må utføres for at sjelen kan bli renset, hvis han vil kaste fra seg sin egen rettferdighet, så vil Kristus bo i hans hjerte. Han vil da gå i gang med arbeidet å skape ham på nytt og vil fortsette arbeidet inntil han blir fullkommen i ham.

Kristus vil aldri forsømme arbeidet som er blitt lagt i hans hender. Han vil inngi i disippelen som er utholdende en følelse av fordervelsen, besmittelsen av synd og forfallet til hjertet som han arbeider med. Den som har en oppriktig anger vil forstå hvor nytteløs hans egen betydning er. Ved å se på Jesus og sammenligne sin egen feilende karakter med Frelserens fullkomne karakter, vil ha si: «Jeg bringer ingen gave i mine hender, jeg klynger meg bare til korset.»

Han vil gjøre Jesajas ord til sine: «Herre, du gir oss fred, for alt vi har gjort, har du gjort for oss. Herre, vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss, bare deg og ditt navn vil vi prise.»

Død i misgjerninger og synd
«Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.»

Her snakkes det om åndelig død. Hvor mange det er som ikke er blitt advart og som derfor ikke er blitt overbevist om dette. De fortsetter å leve i samsvar med verden og lystene i deres eget hjerte som ikke er blitt tuktet og overvunnet. De lever i nytelser og verdslighet, og skulle de bli rammet av sykdom og død, vil det vise seg at de ikke er rede. De er ikke interessert i løpet for det evige liv. De ser ikke på striden mot synden, kampen mot makter og myndigheter som vesentlig. De trenger lys. Satan holder dem i sin makt og de ser ikke faren de er i. De vet intet om korsfestelsen som fjerner fra livet alt som skiller sjelen fra Kristus. De er underlagt ånden som er virksom i ulydighetens barn.

Denne ånden er Satan, den falne engelen, herskeren over mørkets makter. Han har makten over de onde åndene, og gjennom dem prøver han å få kontroll over menneskene. Han er hodet for de falne englene. Han gir dem deres livskraft.

Hvor mange det er som blir etterlatt i mørket fordi livet til dem som har fått lyset og som bekjenner seg til å tro sannheten, er falskt, et dødelig bedrag. Disse bekjennende kristne har latt sannheten være i den ytre forgården. Den er ikke blitt brakt inn i dagliglivet. De kan være medlemmer av menigheten, men det vil ikke frelse dem. De som gjør en synders gjerninger, vil motta en synders straff. Deres bekjennelse er en snare for dem som ikke selv har en erfaring med realiteten i sann kristendom, som ikke kjenner prinsippene som leder den kristne til alltid å spørre: «Er dette Herrens vei?»

Oppreist til et åndelig liv
«Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.»

Som Gud oppreiste Kristus fra de døde for at han skulle bringe liv og udødelighet fram i lyset gjennom evangeliet og på den måten frelse sitt folk fra deres synder, slik har Kristus oppreist falne mennesker til et åndelig liv ved å gi dem sitt liv og fylle deres hjerter med håp og glede.

«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»

Kraften som vinner seier
Ved å se på Kristus for å bli lik ham, vil den som søker sannheten se fullkommenheten til prinsippene i Guds lov, og han vil være utilfreds med alt som ikke er fullkomment. Når han skjuler sitt liv i Kristi liv, ser han helligheten i den guddommelige loven som kommer til syne i Kristi karakter, og han vil anstrenge seg mer og mer for å bli lik ham. Han kan forvente krig når som helst, for fristeren ser at han er i ferd med å miste en av sine undersåtter. En kamp må kjempes mot de trekk som Satan har styrket for sitt eget bruk.

Mennesket ser hva han har å kjempe imot, en underlig kraft som står imot tanken om å oppnå den fullkommenheten som Kristus tilbyr. Men han vet at hos Gjenløseren er det en frelsende kraft som vil vinne seieren for ham i denne konflikten. Frelseren vil gi ham styrke og hjelp når han kommer og ber om nåde og kraft.

Paulus' erfaring
Paulus hadde en vidunderlig erfaring. Han sier: «Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.» Det vil si, han forsøkte å holde lovens bokstav til fullkommenhet.

Men det kom en forandring i livets hans. På veien til Damaskus for å forfølge Kristi etterfølgere ble han plutselig stanset. Kristus åpenbarte seg for ham. Etter dette var hans vitnesbyrd: «Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.»

Den rettferdigheten som han inntil nå hadde satt så høyt, så han nå på som verdiløs. Lengselen i hans sjel var nå: « Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han.»

I hans vurdering kunne ingen skatt komme opp mot gaven å ha kunnskap om Kristus. Han stolte på Frelserens kraft til å frelse selv en synder som ham som hadde forfulgt hans etterfølgere.

Dersom Guds folk i dag kunne se hvor mye de er kommet til kort i forhold til hva de burde være, hvis de ville anstrenge seg av all sin makt for å nå opp til den standard som Gud har erklært at de må nå, hvis de ville legge inn i sine anstrengelser en energi og utholdenhet som står i forhold til storheten i belønningen som er tilbudt dem, hvor vidunderlig ville de ikke da bli velsignet og hvor mye ville ikke da Gud kunne utrette gjennom dem.

Motstanderen står klar til å lede menighetens medlemmer på underlige stier. La dem sette en sikker vakt ved sin sjel og være fylt av lyset og nåden og livet som himmelen alltid er rede til å gi.

«For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.» Vi er barn i én familie, en familie som er blitt anerkjent å stamme fra himmelen. Vi må leve liv som forkynner at vi er Guds barn. Vi skal ikke følge verdens skikker og bestemmelser, men himmelens lov. Vi er Kristi kjøpte eiendom og vi må legge bort misunnelse og onde tanker og elske hverandre slik Kristus har elsket oss, idet vi hjelper hverandre å strekke oss framover og oppover.