Review and Herald d. 6. april 1886

Tilbake

Flid er en nødvendig kvalifikasjon hos predikanten

Det er ganske få seriøse menn i vår verden, men der er mye bruk for dem. En energisk persons eksempel er vidt rekkende, han har en elektrisk kraft over andre. Han møter forhindringer i hans arbeide, men han har drivkraften i sig, og i stedet for at sætte hegn om sin vei, så nedbryter han alle barrierer.

Især dem som har med undervisning av Guds ord at gjøre oppelske en stadig, og ubøyelig energi i arbeidet sitt. Der er torner på alle stier. Alle som følger Herrens ledelse må forvente at møte skuffelser, få krysset veie og tap. Men en sann heroisk ånd vil hjelpe dem til at overvinde dette. Mange overdriver formodede vanskeligheter og begynner at ynkes over seg selv og lader fortvilelsen få fritt løp. Disse behøver at endre seg selv fullstendig. De må disiplinere sig selv til å anstrenge seg ekstra, og overvinde alle barneaktige følelser. De bør beslutte seg for at livet ikke ska brukes på at bearbeide bagateller. La dem beslutte seg for at utrette noe, og så gjøre det. Mange treffer gode beslutninger, men de går alltid hen og gjør noe og kommer aldri i gang med det. Alle deres beslutninger er bare snakk. I mange tilfeller vil de, hvis de hadde krefter til at gjøre noe på tross av forhindringer, få en bedre helse.

Enhver bør ha et mål, et formål i livet. Sinnets lende stykke bør bindes opp og tankene opplæres til å holde seg til poenget, liksom kompasset gjør til polen. Sinnet bør styres i den riktige kanal, etter velformede planer. Og ethvert skritt vil være et skritt fremad. Tiden skal ikke spilles ved at følge vake tanker og tilfeldige planer. Verdige mål vil holdes for øye, og alle tanker og handlinger bør føre til at det utrettes. Faste mål som settes i gang, må alltid gjennomføres.

Fremgang eller tilbakegang i dette liv beror meget på den måte tankerne opplæres på. Hvis de kontrolleres sådan som Gud anviser at de skal bli, vil de være ved de temaer som fører til større visdom. Hvis tankerne er riktige, vil ordene være riktige. Hvis sinnets drømme har store mål, hvor selvet figurerer stort, vil selvet og selvopphøyelse åpenbares i ord og handlinger. Slike tanker leder ikke til en tett vandring med Gud. Dem som handler at tenke sig godt om, er nesten sikker på at handle uklokt. De anstrenger sig rykkvis, slår ut her og der, kaster det og det, men deres anstrengelser nytter ikke noe.

Kristi sanne tjener bør stadig gjøre fremskritt. Hans livs ettermiddagssol kan bli mildere og bringe frem mer frukt enn morgensolen. Den kan fortsette å øke i størrelse og klarhet inntil den forsvinner bak fjellene i vest. Mine brødre i predikantarbeidet: det er bedre, langt bedre å dø på grunn av hardt slit på en arbeidsmark hjemme eller på fremmede misjonsfelter , enn å ruste bort i uvirksomhet. Bli ikke motløs under vanskeligheter. V ær ikke tilfreds med å slå dere til ro uten å studere og uten å gjøre fremgang. Gransk Guds ord flittig for å finne emner som vil være til undervisning for de uvitende og bli mat for Guds barn. Bli så fylt av saken at du vil være i stand til å bringe frem nytt og gammelt fra hans ords skattkammer.

Din erfaring skulle ikke være ti, tjue eller tretti år gammel. Du bør ha en daglig, levende erfaring slik at du er i stand til å gi hver enkelt hans del av føden i rette tid. Se fremover, ikke bakover. V ær ikke nødt til å måtte trekke på hukommelsen og så berette en gammel erfaring. Hvilken betydning har den fra eller til i dag for deg selv eller for andre? Selv om du gjemmer på alt det gode i din tidligere erfaring, så trenger du en lysere og friskere erfaring etter som du går videre frem. Skryt ikke av det du har gjort i tiden som er gått, men vis hva du kan gjøre nå. La dine gjerninger, ikke dine ord, være til ros for deg. Prøv Gud på løftet om dem som "er plantet i Herrens hus og blomstrer i vår Guds tempelgårder. Ennå i alderdommen bærer de frukt, friske og frodige er de. Slik forkynner de at Herren er rettvis, hos ham, min klippe, er det ingen urett" (Sal. 92,14-16).

Hold ditt hjerte og sinn ungt ved stadig øvelse. Hvis du har Kristi opp-ildende nåde til at gi bevegelsene dine kraft, vil du legge kraft i predikener. Dit emne vil være klar og veldefinert i dit sinn. Du vil ikke komme med langtrukne bemerkninger, du vil heller ikke tale hastig, som om du ikke selv tro på det du ser. Du må overvinde dine tøvende, og ubesluttsomme og langsomme bevegelser, og lære at være nærværende.

De emner som mange av våre predikanter bringer folk, er ikke halvt bundet sammen, og så klar og sterke i argumentene som de burde være. De bekjenner å være ordets lærere, men de forsømmer at ransake skriftene for dem selv. De er tilfreds med at bruke argumenter tilberedt i pamfletter og bøker, og som andre har arbeidet alvorlig på at søke frem; men de er ikke villig til å belaste deres sinn og studere dem selv. For å bevise deres forkynnergjerning til fulle, bør de studere skriften iherdig. De ska ikke være tilfreds med å bruke andre menneskers tanker, men bør grave etter sannheten som skjulte rikdommer. Selv om det er helt riktig å samle ideer fra andre mennesker, bår de ikke være tilfreds med å ta deres ideer og gjenta dem som en papegøye. Gjør tankerne til dere egne brødre; dann argumentene for dere selv, fra dere egen studium og undersøkelse. Lån ikke tanker fra andre menneskers hjerner og penne, og citere dem igjen som en lektie; men få det meste ut av talentene, den hjernekraft som Gud har gitt dere.

Dem som lærer ordet kan ikke unngå mental disiplin. Enhver medarbeider, eller gruppe av arbeidere, bør med iherdig anstrengelse, sætte regler og begrensninger så korrekte tanke- og handlevaner dannes. En sådan opplæring er ikke kun nødvendig for unge mennesker, men for eldre medarbeidere, for å deres forkynnergjerning blir fri for feiltakelser, og deres predikener er klare, akkurat og overbevisende. Noe menneskers tanker er som en gammel antikvitetsbutikk. Mange ulike stykker og ender av sannheten er blitt tatt opp og gjemt et eller annet sted der, men de vet ikke hvordan de skal bringe dem på en klar og sammenhengende måte. Det er forbindelse at disse ideer har til hverandre, som gir dem verdi. Enhver tanke og uttalelse bør være tet forbundet som led i en kjede. Når en predikant kaster en masse ting frem for folk, som de skal samle opp og bringe i orden, så er hans arbeide spilt, for der er få som vil gjøre dette.

I dag kunne mange av våre unge menn ha været forstandmessige giganter, om de ikke var tilfreds med å nå et lavt nivå. Dem som ikke elsker studier, er alltid i fare for å bli dverger i åndelig og mental vekst. De tror at de har en moderat forståelse av bibelske emner, og de opphører med å ransake, opphører med at pløye dypere, så de kan få alle mulige kunnskaper. I stedet for å oppelske flittige vaner, gir de etter for tilbøyelighet, og er tilfreds med å skumme overflaten, uten å gå energisk til bunns spørsmålet og overveie det. Dem som har denne overfladiske studiemetode er ikke parat til at møde et motspørsmål i diskusjon med en motstander. De trenger kun dypt nok inn i temaet for at imøtekomme nåværende nødssituasjon, og skjule den virkelige uvitenhet i deres dovne sinn. Denne handlemåte skaper gradvis tøve, og forkleiner fatteevnen, og sperrer veien for suksessrikt arbeide.

Noe av predikantene våre har en gjenge i predikenene som de bruker år etter år, med liten variasjon. Illustrasjonene er de samme, og ordene er nesten de samme. Disse personer vokser ikke, opphørt med å være studenter. De forsøker at forhindre mental avfeldighet ved å ikke bebyrde sinnet med for mye studier. Feilaktig idé! Det er kun ved bestyrtelse å sinnet får livskraft og skarpsindighet. Det må virke, ellers vil det miste sin kraft, det må have nye friske temaer at få føde fra, ellers vil det lide nød. Hvis det ikke tenker regelmessig og systematisk, vil det visselig miste sin kraft til å tenke.

De gjennomarbeidede verker om vår tro, lese argumenter fra andres penne, er ikke det som vil gi sinnet den største styrke, skjønt det er en fremragende og viktig metode. Bibelen er den beste bok i verden til intellektuell kultur. De store temaer presenteres i den, den opphøyede enkelthet, med disse temaer behandles, lyset som spredes på himmelens mysterier, bringer styrke og livskraft til forstanden. Sinnet må trenge inn under overflaten. Dette sammenlignes med å grave dypere etter sannheten etter skjulte rikdommer.

Der er dem i forkynnergjerningen som har vært bibellesere hele deres liv, og som tror at de selv er så godt inne i dets lære at de ikke behøver å studere den. Her er det de går feil. For den flittige bibelstuderende vil nyt lys, nye ideer, nye sannhets perler, hele tiden vise seg, og gripes med iver. Endog gjennom evige tider vil denne forunderlige boks sannheter fortsatt folde seg ut.

Våre predikanter er for gott tilfredse med seg selv. De behøver intellektuell disiplin. De lader til å føle å deres utdanning er fullendt. Men det er ikke tilfellet, den vi faktisk aldri fullendes. Utdannelse er et livsvarig arbeide, og når dette liv ender, vil det samme arbeide føres videre i det fremtidige liv. Idet de bliver eldre, kan de blive verdiløse som predikanter, og opphøre med deres arbeide, på nettopp det tidspunkt hvor deres erfaring ville være til størst nytte for saken, og så kan de dårlig unnværes. Hadde disse disiplinert deres hjerter til å arbeide, ville de være fruktbare i deres høye alder.

Evangeliet fremstilles ikke ordentlig av dem som opphører med å studere, som har, og det ble tilstått i bibelstudiet. Hvis mennesker ville rette ut til folks ører i disse dager, skjønt behagelige fabler kommer av deres vel talende leper, må deres sinn disiplineres og utstyres rikt med Guds ords uforgjengelige sannheter.

Til dere som har opphørt med å være bibelstudenter, og som er blitt forstandsmessigst dovne, vil jeg si: Start nu med å gjenløse tiden. Dere kan ikke gjøre dette helt igjennom, men i en vis grad kan dere gjøre dette. Begynn straks med å legge dere i selen for dette. Si i Jesu styrke: Jeg vil studere for evigheten; jeg vil overvinne mit dovne temperament. Og så involvere oss med større alvor end noen sinne før i Guds verk, og i studiet av hans ord.