Review and Herald d. 8. april 1880

Tilbake

Vår tros prøvelse

Gud leder sitt folk skritt for skritt fremover. Han bringer dem i situasjoner som vil åpenbare hjertets motiver. Noen holder ut på ett punkt, men faller på det neste. For hvert skritt frem blir hjertet prøvet litt mer. Dersom noen oppdager at hjertet er i strid med Guds direkte virksomhet, burde det overbevise dem om at de må seire, ellers vil Herren forkaste dem til slutt.

Denne verden er stedet hvor vi forbereder oss til å tre frem for Guds åsyn. Menneskene vil her vise hvilke krefter det er som påvirker hjertet og kontrollerer deres handlinger. Hvis det er den guddommelige sannhets kraft, vil det lede dem til gode gjerninger, og gjøre dem edelsinnede og gavmilde, likesom deres guddommelige Herre. Men, på den annen side, vil selviskhet, ærgjerrighet og stolthet vise seg selv som det sikre resultat av å lå impulsene få løp.

Alle som blir knyttet til Guds sak, vil få anledning til å vite hva som er i dere hjerter. Dersom de setter noe høyere enn sannheten, er ikke hjertet beredt til å ta imot Jesus, og han blir da utelukket. Hvis et menneske, når det blir prøvet, nekter å ofre sine avguder, og overvinne, selviskhet, stolthet, og onde lidenskaper, vil de sies om dem, som det gamle Efraim: De er forbundet til deres avguder, la dem være; vil Guds ånd forlate det med dets syndige trekk ubeseiret, slik at det kommer under kontroll av onde engler.

Mange som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, er uvillige til å ransake hjertet grundig for å se om de er gått over fra døden til livet. Noen støtter seg til en gammel erfaring og synes å mene at en blott og bar bekjennelse av sannheten vil frelse dem, men Guds ord viser med fryktelig klarhet at alle slike klynger seg til et fåfengt håp. Det ville være behageligere for Gud hvis disse religionsbekjennere aldri hadde påtatt seg hans havn, ettersom de er en stadig snublestein for ikke-troene, og onde engler vil juble over deres krokede handlemåte. Disse er en forbannelse for saken der hjemme og der ute. De drar nær til Gud med deres lepper, mens deres hjerter er langt fra ham. Når disse synder som Gud hater blir undertrykket, så vil Jesus komme inn i deres hjerter, og de kan ha samfunn med ham; de kan vokse i guddommelig styrke hver dag, og vil med hellig seier kunne si: "Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus."

Guds folk burde ikke etterlikne verdens mote. Alle som gjør dette vil gradvis miste den spesielle, hellige karakter, som burde atskille dem som Guds folk. I disse siste dagene er noe av denne mote skamfull og usømmelig. Hvis Guds bekjennende folk ikke var gått sterkt bort fra ham, ville det nu være en stor forskjell mellom deres klær og verdens klær. Vi lever i en tid hvor jordens beboere blir mer og mer korrupte, og skillelinjen må være tydeligere mellom dem og Israels Gud, ellers vil den forbannelse som faller over verdslige, falle over Guds bekjennende folk.

Følgende skriftsted viser en klar og umiskjennelig forskjell for dem som lærer av Guds vilje: ”På samme måte vil jeg også at kvinnene smykker seg med sømmelig klesdrakt, med anstendighet og måtehold, ikke med flettet hår eller gull eller perler eller kostbare klær, men (som sømmer seg for en kvinne, som vedkjenner seg gudsfrykt) med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som bekjenner gudsfrykt.” 1 Tim. 2:9, 10. “La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, ved at dere henger på dere gull eller tar på fine klær, men la skjønnheten heller være hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige skjønnheten som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrebar framfor Gud. De hellige kvinner som i tidligere tider håpet på Gud, smykket seg på denne måten.” 1 Pet. 3:3-5.

Unge og gamle, nu prøver Gud dere. Dere avgjør deres egne skjebner. Stolthet, mote, tom samtale, og selviskhet er onder som, hvis de får næring, vil bli til mer, og kvele den gode sed som er sådd t i deres hjerter, inntil ordene snart vil sies om dere, som de ble sagt om Elis hus: at deres synder ikke noen sinne skal renses av ofre eller brennofre. . . Å, om enhver lunken kristendomsbekjenner kunne innse hva som kreves av ham, for å gjennomgå dommens nøye ransakning. Kjære leser, bedra ikke dere selv, om dere tilstand. Dere kan ikke bedra Gud. Det Sanne Vitne sier: "Jeg vet om gjerningene dine."

Synden i denne tidsalder er en hån mot Guds uttrykte bud. Innflytelsens kraft i en feil retning er mye stor. Det er mennesker som tankeløst stiller seg selv der hvor det er fare og utsetter seg for fristelser som det ville kreve et Guds mirakel å bringe dem uskadd og uplettet gjennom. Dette er overmodige handlinger som ikke er velbehagelige for Gud. Verdens frelser stod meget bestemt imot Satans fristelse til å kaste seg ned fra tempelets tinde. Erkefienden siterte et bibelord, som sa at Kristus trygt kunne gjøre dette på grunn av det urokkelige løftet. Jesus møtte denne fristelsen med Skriften: ”Det er skrevet, du skal ikke friste Herren, din Gud.” På samme måte tilskynder Satan menneskene til å stille seg der hvor Gud ikke krever at de skal stå, og han fremholder Skriften for å rettferdiggjøre sin tilskyndelse.

Guds dyrebare løfter er ikke gitt for å styrke menneskene i deres vågale handlinger, eller til støtte når de unødig kaster seg ut i fare. Gud lar oss handle med en ydmyk avhengighet av hans forsyn. Det kreves av oss at vi skal handle med en ydmyk avhengighet av hans forsyn. Det er ikke ved mennesker som vandrer til å føre hans spor. Intet vil kunne lykkes uten Guds tillatelse og velsignelse. Han kan la sin ånd gi velstand og velsigne, eller han kan venne sin hånd imot oss. ”Overgi din vei til Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det.” Av oss som Guds barn kreves det at vi viser en fast karakter. Vi burde vise forsiktighet, omtanke og ydmykhet og omgås varsomt dem som er utenfor. Og likevel skal vi ikke i noe tilfelle gi avkall på prinsippene.

Vår eneste trygghet er at vi ikke gir djevelen noen sjanse, for hans tilskyndelser og hensikter går alltid ut på å skade oss og hindre oss i å stole på Gud. Han omskaper seg til en lysets engel, slik at han ved sine tilsynelatende gode tilbud kan komme inn med sitt bedrag så vi ikke merker hans list. Jo mer vi gir etter, dess sterkere blir hans makt over oss. Det er ikke trygt å. drøfte eller argumentere med ham. For hver fordel vi gir fienden, vil han kreve flere. Vår eneste trygghet er bestemt å avvise ham når han kommer med sin første antydning til overmot. Ved Kristi fortjeneste har Gud gitt oss nåde som er nok til å stå Satan imot, slik at vi kan mer enn seire: Motstand er fremgang. ”Stå djevelen imot, og han vil fly fra dere.” Motstanden må være fast og bestemt. Vi taper det vi har vunnet hvis vi står imot i dag, bare for å gi etter i morgen."