Review and Herald d. 8. april 1884

Tilbake

Ydmykhet og Trofasthet hos Arbeiderne.

Bemerkninger til predikantene samlet i Michigan ved ministers conference Michigan, 1. nov. - tale til morgenmøtet i Battle Creek Gen.conference nov. 8, 1883.

Herren forventer, at vi bekjenner våre synder og ydmyker våre hjerter for Ham; men samtidig må vi ha tillit til Ham som en ømhjertet Far, som ikke vil svikte oss, når vi setter vår lit til Ham. Vi forstår ikke at mange av oss følger det, vi ser. Vi vandrer ikke i tro. Vi tror på de ting, vi ser, men verdsetter ikke de dyrebare løfter, som er gitt oss i Guds Ord. Vi kan ikke vanære Gud mer bevisst enn ved å vise, at vi ikke stoler på det, Han sier. Vi spør i virkeligheten om Gud er ærlig overfor oss eller om Han bedrar oss.

Det er mange, som virkelig plages av, at det kommer lave, nedverdigende tanker inn i deres sinn, og at de ikke forsvinner så lett. Satan har sine onde engler rundt oss; og selv om de ikke kan lese menneskers tanker, legger de nøye merke til deres ord og handlinger. Satan drar fordel av de svakheter og karakterdefekter som således avsløres, og presser sine fristelser inn, hvor det er minst kraft til å motstå. Han fremsetter onde forslag, og inspirerer til verdslige tanker, idet han vet, at han således kan bringe sjelen inn i fordømmelse og i slaveri. De som er selviske, verdslige, griske, stolte, feilsøkende, baktalende, alle som elsker feil og karakterdefekter, frister Satan med selvtilfredshet og leder sjelen bort på stier, som Bibelen fordømmer, men som han får til å virke tiltrekkende.

Det finns et legemiddel mot enhver fristelse. Vi blir ikke overlatt til oss selv for å kjempe kampen mot selvet og vår syndefulle natur i vår egen begrensede natur. Jesus er en mektig hjelper, en aldri feilende støtte. Hans etterfølgere skal utvikle symmetriske karakterer ved å styrke svake trekk. De skal bli lik Kristus i legning og rene og hellige i deres daglige liv. Ingen kan gjøre dette i egen kraft, men Jesus kan gi den daglige porsjon av nåde, som trengs, til å gjøre dette arbeid. Ingen trenger å feile eller gi opp, når slik hjelp finnes i overflod og er mer enn rikelig tilgjengelig for oss.

Tankene og tenkemåten må kontrolleres, tankene må ikke få lov til å vandre ukontrollert omkring. Tankene skal trenes til å dvele ved Skriftene, og ved edle, oppløftende emner. Deler av Skriften, endog hele kapitler, burde huskes, så de kan gjentas, når Satan kommer med sine fristelser. Det 58. kapitel hos Esaias er fordelaktig å lære til det bruk. Sett et gjerde opp omkring sjelen med de begrensninger og instruksjoner som blir gitt ved Guds Ånds inspirasjon. Når Satan leder tankene til å dvele ved jordiske og sensuelle ting, kan han best bekjempes med et ”så sier Herren”. Når han prøver å få oss til å tvile på, at vi virkelig er det folk, Gud leder. Det folk, som Gud med Sine prøver og Sine bevis holder på å forberede til å kunne stå på Den Store Dag; vær da beredt til å møte hans fristelser ved å presentere de klare bevis fra Guds Ord, som kan vise, at dette er den lille rest, som holder Guds lover og har Jesu tro.

Det er naturlig for oss å ha stor selvtillit og å følge våre egne ideer. Når vi gjør det, avskjærer vi forbindelsen med Gud. Vi skjønner ikke, hvor langt, vi har skilt oss fra Gud, før følelsen av selvsikkerhet er så sikker etablert, at vi ikke er redd for å ta feil. Vi skal be mye, dvele i bønn. Vi trenger Jesus som rådgiver; ved hvert skritt trenger vi Ham som leder og beskytter. Hvis det ble bedt mer, mer intens trygling til Gud om å arbeide for oss, ville vi blitt mer avhengige av Ham, og troen ville ha blitt styrket, så vi bedre kunne ta imot troen på hans løfter og Hans Ord. Det ville bli lettere å tro, at hvis vi ber om nåde eller visdom, skal vi få det; for Hans Ord sier: ”Bed, og dere skal få; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal lukkes opp for dere!” Matt.7,7. ”Dersom noen av dere mangler visdom, da la ham be til Gud, som gir alle frivillig og uten onde ord, og den skal gis ham.” Jak. 1,5.

Predikanter ville ha større fremgang i sitt arbeid, hvis de ville tale mindre om sig selv og mer om Kristus. I oss selv har vi ingen makt til å nå hjertene; det er kun ved guddommelig hjelp, vi kan få tilgang til dem. Brødre, lær folket å stole på Jesus; led dem, så de ikke føler sig avhengig av predikanten; men at de føler, at de må ha en egen erfaring. Predikanten er ikke ufeilbarlig. Han kan ta feil; ambisjoner og uhellige lidenskaper kan brenne i hans hjerte; misunnelsens vampyr kan ødelegge hans arbeid; han kan rane Gud for den herlighet som er Hans navn verdig ved å jobbe på den måten, og følgen blir, at det stakkarslige, feilende, begrensede redskap vinner tillit. Den trofaste arbeider vil passe på, at hans tilhørere forstår de ledende poenger i vår tro, og at de nøye og helt klart holder fast på de gamle landemerker, den vei Herren har ledet Sitt folk på. Han vil lære dem selv å søke Gud og vente på utgytelsen av Hans Ånd. Hvis de som bekjenner sig til å være Sannhetens forkynnere, forkynner sine egne ideer, uavhengig av sine søskens forståelse, bør de betraktes som utro tjenere. En som føler sig fri til å fremme det, han synes, han mener, og holder tilbake det, han finner på at trekke fra, skulle ikke oppmuntres til å fortsette i predikantgjerningen; for han forbereder ikke et folk, som kan stå på Herrens Dag.

Det er ikke beste måten å arbeide på å la 1 eller 2 arbeidere arbeide på samme felt år etter år. Det bør skje en utskiftning eller et bytte av predikanter. De skal ikke begrenses til et arbeidsfelt, men jobbe i forskjellige Konferenser, for at menighetene kan høste fordelene av deres forskjellige nådegaver. Dette ble gjort før i tiden, og da lyktes arbeiderne bedre.

Noen utdanner ikke folket til å gjøre hele sin plikt. De forkynner den del av vår tro som ikke vil fremme noen opposisjon og mishage deres tilhørere; men de fremholder ikke hele sannheten. Folket gleder sig over deres prediken, men den mangler åndelighet, for Guds krav ble ikke fremholdt. Folket gir ikke tiende og gaver, som tilhører Gud. Dette er å stjele fra Gud eller røve fra Gud, og dette praktiseres av både rike og fattige, og det bringer mørke inn i kirkene; og presten som jobber der uten å vise dem Guds klart uttrykte vilje, blir gjenstand for Guds forbannelse sammen med folket, fordi han forsømmer sin plikt.

Brødre, Herren vil hjelpe dere, hvis dere søker Hans hjelp; men opphøy ikke selvet, led ikke folkets oppmerksomhet til dere selv. En verdslig ånd er på vei inn i menigheten, og den må irettesettes og tilbakevises med fasthet. Hvis dette ikke blir gjort, gjør vi den fatale feil ikke å forkynne hele Guds råd! Hvis vi ikke ydmyker våre hjerter for Gud, hvis vi ikke søker Ham oppriktig, vil vi bli overvunnet av Satans fristelser; og dem vi forsømmer å advare, å irettesette, og formane med all tålmodighet og med alle læresetninger, vil bli forført av hva Satan kan finne på, og vi vil ikke være uten skyld. Vårt arbeid er ikke gjort, når vi har forkynt Ordet. Vi må arbeide for menneskene; vi må gjøre alt, som står i vår makt for å nå dem. La oss jobbe i Den Levende Guds Ånd. La oss elske menneskene; la oss be for dem, og gråte over dem. Kom nær, vær til stede hos dine brødre, når du ser dem i fare. Det ble gjort mer personlig arbeid før i tiden. Hvis halvdelen av den tid, vi bruker til seremonier ble brukt til den slags arbeid, ville menighetene i de mange Konferencer ha vært i en mer sunn tilstand. Ta deres Bibler, og bruk en halvdel av den tid, som nu blir brukt til foredrag, til å utdanne folket til å forstå Skriftene og Guds krav til dem. Vi har ingen tid å miste; vi må være oppriktige. Måtte Herren hjelpe oss til å ta på oss Guds fulle rustning, så vi kan arbeide for tiden og for Evigheten.