Review and Herald d. 3. mai 1892

Tilbake

Kristi instruksjon til sine etterfølgere.

[* Prediken i North Fitzroy, Australia, 9. jan. 1892.] (konkluderet.)
Tekst: ”Og dere skal hates av alle mennesker for Mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden skal bli frelst.” Matt.10, 22.

Brødre og søstere! Har dere kraft til å holde ut? Unge menn og kvinner, holder dere på å vokse opp til full vekst av åndelig modenhet i Kristus Jesus? så dere ikke kan skilles fra kilden til deres styrke, når krisen kommer? Hvis vi skal være i stand til å stå i prøvens tid, må vi i dag, mens det ennå er fred samle oss en levende erfaring med Gud. Nu er tiden, da vi må lære å forstå, hva Guds Ånds dype bevegelser er. Kristus må være alt og i alt for oss, Alfa og Omega, Den første og den siste, begynnelsen og avslutningen.

Vi burde ha en reel følelse av Kristi nærvær; hvis vi har tillit til Ham, og våre liv er i harmoni med Hans vilje, vil Han være ved vår høyre hånd, så vi ikke kan rokkes. La overtrederen skjønne, at Kristus er vitne til alle onde gjerninger. Han vet om enhver uærlighet, enhver tvetydighet, enhver urettferdig tanke og forestilling. Salmisten utbryter: ”Hvor skal jeg gå bort fra Din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er Du der, rer jeg leie i dødsriket, er Du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår mig ned der havet ender, så fører Du meg også der, Din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: ”La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli natt”, så er ikke mørket mørkt for Deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.” Salme 139, 7-12. Den engelske oversettelsen sier: ”Hvis jeg sier, visselig mørket skal dekke meg, skal endog natten bli lys omkring meg, ja, mørket skjuler ikke noe for Deg; men natten lyser som dagen; mørket og lyset er uten forskjell for Deg.” Herren kjenner oss, og hvor lykkelige skulle vi ikke være for det, for vi trenger Hans årvåkne øyne på oss. ”Herrens øyne følger de rettferdige, Han vender øret til deres rop. Men Herren vender Seg imot dem, som gjør urett. Han vil utrydde minnet om dem fra Jorden. Når de rettskafne roper, hører Herren, Han berger dem ut av alle deres trengsler. |Herren er nær hos dem, som har et nedbrutt hjerte, og Han frelser dem, som har en knust ånd.” Salme 34, 16-19. Vi burde alle fortelle om våre trengsler til Jesus, legge alle våre vanskeligheter frem for Ham, så Han kan få anledning til å la balsam fra Gilead strømme inn og gi oss gledens olje i stedet for en ånd, som klager. Vi kan presentere alle våre mangler og ønsker for Ham og be Ham om fysisk styrke, rene, klare tanker og fred i sjelen.

”Og dere skal hates av alle for Mitt navns skyld” Matt. 10, 22. Fiendskap mot Satan er ikke naturlig for det menneskelige hjerte. Herren sa: ”Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din sæd og hennes sæd; den skal knuse ditt hode, og du skal hugge den i hælen” Det kjødelige hjerte er i harmoni med det onde og med mørkets fyrste. Det kjødelige hjerte vil føre deg til å gjøre det, som du mener er til fordel for deg selv, det som tilfredsstiller og behager deg selv; det inspirerer deg ikke til å lide for Kristi sak etter Guds vilje. - Du skal alltid si nei til deg selv, for det å behage og søke fordeler til seg selv vil stjele den næringen, du skulle hatt fra Kristus Jesus. -- Du skal leve i Ham. Jesus sier: ”Når dere bærer meget frukt, blir Min Far forherliget, og da er dere mine disipler. Joh. 15, 8. Hvis vi skal seire, når vi blir prøvd, må vi i dag lære oss, hva det vil si at dra næring fra livets kilde.

”Og når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste.” Matt.10, 23. Dere skal ikke utsette dere for noen fare eller få deres liv forkortet, hvis det ikke er nødvendig for å fremme Guds ære. Når dere er truet av forfølgelse, flykt til et annet sted. Det er, hva Jesus gjorde! Det finns andre plasser enn der du oppholder deg akkurat nå. Gud kan vise Sin makt gjennom deg og dine anstrengelser for å frelse mennesker på andre steder. Kristi etterfølgere er kalt til å praktisere selvforsakelse for Kristi skyld og til å ta del i Hans ydmykelse og lidelser. Han tålte bebreidelse og skam. Er vi villige til å bære skam for Ham? Han ga Sig Selv for oss; hva er vi villige til å gjøre for Ham? Hva gjør vi for vår Mester? En disippel er ikke større enn sin læremester, eller en tjener større enn sin herre. Det er nok for disippelen å bli som sin lærer, og for tjeneren å bli som sin herre. Har de kalt husbonden for Beelsebul, kan da Hans husfolk vente noe bedre?” Matt. 10, 25 b.

”Vær ikke redd for dem! For ingenting er gjemt uten at det skal fram, ingen ting skjult uten at det skal bli kjent. Det Jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra hustakene.” Matt. 10, 26.27. – Får dere ikke budskaper fra Kristus, når dere går inn i deres lønnkammer for å samtale med Ham? Han vet om deres bønner stiger opp fra et urent hjerte eller om de tvinges fram fra et hjerte fylt av kjærlighet til Ham. Om dere ønsker en selvisk belønning, eller om dere i ydmykhet kommer til Ham for å få nåde og kraft til å forherlige Ham. Hvis dere kommer til Kristus med alvor og i ydmykhet, vil Den Hellige Ånd bringe Kristi dyrebare ord inn i deres hukommelse, og det, dere hører i øret, skal dere forkynne fra hustakene. Etter hvert som Kristus sprer Sitt lys på deres sti, skal dere reflektere dets strålende klare stråler til andre.

”Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller Ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.” Matt. 10, 28. Vi skal ikke tro, at vi skal få et lett liv. ”Men hva gagner det et menneske, om han vinner den hele verden, men taper sin sjel.” Matt. 16,26. Vi skal ha respekt for belønningens kostnad og anse Kristi skam for større rikdom enn denne verdens skatter.. Gudsfrykt bør alltid være sentral i alle våre forretningsanliggender, ja, under alle livets forhold. Vi kan ikke delta i unødvendig samarbeid med ikke troende uten å komme til å ligne dem åndelig, for det vi ser på, forandrer oss.. Som Kristi etterfølgere har vi ikke råd til å gripe etter verdens rikdom. ”Dere kjenner Vår Herre Jesu Kristi nåde. For deres skyld ble Han fattig, da Han var rik, for at dere skulle bli rike ved Hans fattigdom.” 2. Kor.8, 9. De som ønsker sig jordisk rikdom på bekostning av himmelske rikdommer, selger sig selv på et billig marked. En forretningsmann sa til min mann: Elder White, med slike åndsevner, som De har, burde De ikke være engasjert i slik jobb, som De har nu, De graver ned Deres talenter i tjenesten for Adventistene. De burde hatt en stilling, hvor Deres talent ville bli sett og belønnet. Jeg vil belønne Dem meget høyt for Deres tjenester, hvis De ville jobbe for meg.” --- Min mann svarte: ”Om De enn kunne hope opp gull på dette bord til taket, ville det ikke friste meg. Jeg lever for den udødelige arv, for det evige liv, det liv som måles med Guds liv.” Hvis vi elsker Jesus, vil vi sette Ham og tjenesten for Ham over alt annet, og vil verdsette Hans bifall høyere enn alverdens applaus. Vi vil ikke fornekte Vår Herre ved å selge oss selv for noen pris til denne verden. ”Dere er ikke deres egne, dere er kjøpt for en høy pris.” Vi er kjøpt med Guds Sønns dyrebare blod!

”Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten Ham som er Far for dere, faller ikke en av dem til jorden.” Tenk på det, ikke en av disse små brune spurver, som synger sine lovsanger til Gud, vil falle til jorden uten at den himmelske Far har lagt merke til det. Ikke en av disse små brune spurver, som guttungene så ubarmhjertig dreper, faller til jorden uten at Hans øye har registrert det. ”Ja, hvert hår, som dere har på deres hode, er alle telt.” Matt. 10, 30. Hvis Gud tar vare på en spurv, som ikke har noen sjel, hvor meget mer ønsker Han å ta sig av de, som er kjøpt med Kristi blod? En sjel er mer verd enn hele verden. Jesus ville ha gått igjennom lidelsene på Golgata, hvis Han bare hadde kunnet frelse en eneste sjel til Sitt kongerike. ”Frykt derfor ikke? Dere er mer verd enn mange spurver.” Matt, 10, 31.

”Den som bekjenner Meg for menneskene, ham skal også Jeg kjennes ved for Min Far i himmelen.” Matt. 10, 32. Vi har et annet vitnesbyrd å avlegge, enn det vi har avlagt til nå, og vi skal gjøre den under skiftende omstendigheter. De tre hebreere fikk kallet til at bekjenne Kristus foran den sterkt opphetete ildovn. Kongen hadde befalt dem å falle ned og tilbe det gylne bilde, som han hadde satt opp, og han truet dem med, at hvis de ikke gjorde det, ville de bli kastet levende i den gloende ildovn, men de svarte: ”Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra Din hånd, o konge. Og om Han ikke gjør det, skal du vite o konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet, som du har reist.” Det kostet dem noe å bekjenne Kristus, deres liv var i fare. Da befalte kongen, at ovnen skulle gjøres sju gangere hetere enn vanlig, og Guds trofaste barn ble kastet inn i ovnen. ”Da ble kong Nebukadnesar forferdet, han reiste sig brått og sa til sine rådsherrer: ”var det ikke tre menn, vi kastet bundne ned i ilden? ” ”jo visst, konge svarte de. så sa han: ”men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade, den fjerde ser ut som Guds Sønn.” (engelsk oversettelse)

Hvordan kunne Nebukadnesar vite, at skikkelsen til den fjerde var lik Guds Sønn? - Han hadde hørt om Guds Sønn av de hebraiske fangene som bodde i hans kongedømme. De hadde brakt ham kunnskapen om den levende Gud som hersker over alle ting. - Så kalte Nebukadnesar frem Guds tjenere, og det var ikke så meget som lukt av røk på dem. - Hvis du blir kalt til å gå gjennom en gloende ovn for Kristi sak, vil Jesus stå ved din side. ”Går du gjennom vann, er Jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.” Jesaja 43, 2.

En bekjennelse av Kristus betyr noe mer enn å avlegge et vitnesbyrd i en sosial sammenheng. Daniel er et eksempel for troende på hva det vil si å vedkjenne seg Kristus. Han hadde den ansvarsfulle oppgaven å være statsminister i kongeriket Babylon, og det fantes de, som misunte ham blant stormennene ved hoffet. De prøvde å kaste skyld på ham, de ville finne noe som de kunne bringe frem for kongen som en anklage. Men han var trofast mot staten, og de kunne ikke finne noen feil i hans karakter eller i hans liv. ”Da sa disse mennene: ”Vi har ikke noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe å si på hans gudsdyrkelse.” Dan.6.6. Så ble de enige om å spørre kongen, om han ikke ville utstede et påbud: at ingen skulle be til noen gud eller til noe menneske i 30 dager. Alle skulle kun be til kongen, og hvis noen ikke rettet seg etter dette, skulle han kastes i løvehulen. Men sluttet Daniel å be, fordi dette dekret ble satt i kraft? Nei, det var akkurat da han trengte å be. ”Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer, som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for Sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før.” Dan. 6, 11. Daniel forsøkte ikke å skjule sin lojalitet til Gud. Han bad ikke stille i sitt hjerte, men med høy røst. Med vinduet åpent mot Jerusalem, sendte han sin bønn til himmelen. Da klaget hans fiender til kongen og Daniel ble kastet i løvehulen. Men kongen kom om morgenen og ropte: ”O Daniel, den levende Guds tjener, har den gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene? ”Da svarte Daniel kongen: ”kongen leve evig! min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt.” Dan. 6, 24. Han var ikke skadd, og han opphøyde Herren Gud i himmelen.

Vi kan vite, at hvis våre liv er skjult med Kristus i Gud og vi må møte i retten på grunn av vår tro, vil Jesus være med oss. Når vi blir stillet frem for regenter og øvrigheter for å gjøre rede for vår tro, vil Guds Ånd opplyse vår forstand, og vi vil være i stand til å bære frem et vitnesbyrd til Herrens ære. Og hvis vi blir kalt til å lide for Kristi sak, vil vi bli i stand til å gå i fengsel med samme tillit til Gud, som et lite barn har til sine foreldre. Tiden er nu kommet, da vi skal framelske og styrke tilliten og troen på Gud.