Review and Herald d. 26. mai 1904

Tilbake

Oppmuntrende ord

[* Prediken avholdt i syvededags Adventist minne-menigheten, Washington, D. C. sabbaten d., 30. april, 1904.]

Vi trenger å forstå instruksjonen gitt oss i 1. kapitel i Peters 2. brev: ”Simon Peter, en tjener og en apostel av Jesus Kristus” skriver sitt andre brev ”til dem, som har fått den samme dyrebare tro, som vi.” 2.Pet. 1, 1. For at vi skal bli klar over betydningen av Guds krav til oss, trenger vi til uavlatelig å beskytte og bevare den tro, som de tidlige kristne hadde. Denne tro oppnås ikke ved vår egen rettferdighet, men ”ved Guds og Vår Herre Jesu Kristi rettferdighet.”

Til dem, som hadde skaffet seg den tro, som fylte hjertene hos de kristne på Peters tid, skrives ordene: ”Nåde og fred være dere rikelig til del gjennom kunnskapen om Gud og Vår Herre Jesus Kristus” I lyset av denne instruksjon, hvor viktig er det da , at vi retter konsentrert oppmerksomhet mot karakterbygging! Den som i tro daglig klamrer seg til Den Usynlige, vil avsløre Jesu karakter. Med et ydmykt hjerte vil han ta imot Kristi invitasjon til de trette og de tungt lastede I stedet for å lesse sine byrder på sin neste, hvis hjertesorger og byrder, han ikke kjenner, vil han søke hvile ved å ta på seg Jesu åk. La oss dvele og bo i Kristus. Når Hans bilde er det eneste, som er formet i oss, vil herlighetens håp vise sig i ethvert ord og i enhver gjerning.

”Ettersom Hans guddommelige makt har gitt oss alt, som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om Ham, som kalte oss ved Sin egen herlighet og kraft.” 2. Pet. 1, 3.

Foran oss har Gud plassert en åpen dør, som intet menneske kan lukke. I Åpenbaringens boks tredje kapitel leser vi: ”Se Jeg har satt foran deg en åpen dør, som ingen kan stenge.” Åp. 3,8. Hvorfor er vi så sene til å gå inn gjennom denne dør? Løftene som er gitt oss er ja og amen. Kristus erklærer: ”Bed, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere! For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.” Matt. 7, 7. 8.

Er vi unnskyldt, når vi lesser alle våre vanskeligheter over på våre medmennesker? - Fornærmer vi ikke Gud på den måte? - Er det ikke grunnen til, at vi har så mye åndelig svakhet blant oss? - Hvorfor bærer vi ikke alt til Gud i bønn? - Han er menneskenes beste veileder, ved sitt offer har Han gjort menneskene i stand til å få del i guddommelig natur, --- og gitt dem mulighet for å gripe tak i den uendelige makt som vil omforme dem til likhet med det guddommelige.

I samarbeid med Kristus, skal vi arbeide ut vår egen frelse med frykt og beven ved å utføre de gjerninger, Han har lagt til rette for oss. Vi skal være ydmyke og villige. - Prøver vil av og til komme for å hjelpe oss til å ydmyke oss for Ham, så vi stoler fullt og fast på Ham og kan finne nåde og veiledning. Vi kan umulig leve uten Kristi nærvær; for en fullkommen karakter kan kun skapes gjennom Hans rettferdighets gave. La oss gå til Ham i stedet for å gå til en tilfeldig feilende menneskelig skapning, når vi er i nød. Vi har en venn i Jesus, og vi er uten unnskyldning, når vi anbringer de byrder på våre brødre og søstrer, som vår Frelser alene er i stand til å bære for oss.

Peter skriver om ”kunnskapen om Gud og om Jesus Vår Herre.” At kjenne Jesus, er å vite, at Han er min personlige Frelser, --- å vite at Han har medynk med meg, og at Han bærer mine overtredelsers sår på Sitt medfølende hjerte.

Mine brødre og søstrer, dette er den store Legemisjonær. Den største Legemisjonær som noen gang har stått på jordens støv. Når jeg taler om Ham, føler jeg iblant som om mitt hjertes kilder ville briste ved tanken om, hvor vond verden er i dag. Spesielt tenker jeg på den kjensgjerning, at de har en Legemisjonær som er parat til å hjelpe når som helst

La oss vokte oss for å tale ord, som kan skape motløshet. La oss beslutte aldri å tale vondt eller delta i baksnakking. La oss nekte å tjene Satan ved å plante tvilens frø. La oss vokte oss for å pleie vantro og for å gi uttrykk for den til andre. Mange, mange ganger har jeg ønsket, at man kunne sende et rundskriv ut inneholdende et høytidelig løfte om, at man kun skulle tale de ord, som kan behage Gud. Det er likeså stort behov for en sådan lov som for en lov imot bruken av berusende drikker. La oss disiplinere vår tunge, vi må alltid huske, at vi kun kan gjøre det ved å disiplinere sinnet; for ”av hjertets overflod taler munnen.”

Ved den hjelp, som Kristus alene kan gi, kan vi være i stand til å lære å beherske tungen. --- Da Han ble grundig og alvorlig testet på feltet: impulsiv og sint tale, syndet Han ikke en eneste gang med Sine lepper. Med tålmodig ro møtte Han hånlige smil, spydige bemerkninger, slag og hånlatter fra sine arbeidsfeller i snekkerverkstedet. I stedet for å gjengjelde med vrede, begynte Han å synge en av Davids skjønne salmer; da hendte det, at Hans arbeidsfeller blandet sine stemmer med Hans i salmen, og det, før de hadde tatt sig tid til å overveie, hva de gjorde. Hvilken forandring ville det ikke skje i verden, om menn og kvinner ville følge Kristi eksempel i bruk av ord!

”Og derved har Han gitt oss de største og dyreste løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet dere flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.” 2. Pet. 1, 4.

Lite er vi klar over hvor alminnelig forekomsten av ondskap er blant dem, som bekjenner seg til å være kristne. Vi, de troende, blir oppmuntret til å framelske de kristne dyder. Umiddelbart etter å ha gjort oss oppmerksomme på håpet om å unnslippe korrupsjonen, som finnes i verden ved lysten, erklærer apostelen videre: ”Så legg og just derfor all vinn på i deres tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.” 2. Pet. 1, 5-7.

Hver dag har vi en del å bevise; hver dag må vi legge disse nådegaver til i den karakter, som vi holder på å gjøre fullkommen. - Å være trofast til å utføre disse ting fra skriften i det praktiske liv, vil resultere i at hundreder og tusinder vil omvende seg, akkurat som på pinsefestens dag.

”For når disse ting finnes i dere og får vokse, da viser de, at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om Vår Herre Jesus Kristus; for den, som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder.” 2. Pet. 1, 8. 9.

Når vi underkaster oss det høytidelige dåpsritual, beviser vi for englene og mennesker, at vi er renset fra våre gamle synder, og at vi i tiden framover, idet vi er døde for verden, ”vil søke de ting, som er der oppe, hvor Jesus sitter ved Gud Faders høyre hånd” La oss ikke glemme vårt dåpsløfte. I nærvær av de tre høyeste makter i himmelen, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har vi forpliktet oss til å gjøre Hans vilje, som over Josefs åpne grav erklærte: ”Jeg er oppstandelsen og livet.” Jesus tilgir enhver angrende synder, og som den tilgitte, som reises opp fra den våte grav (dåpen), blir vi erklært for å være nye skapninger, hvis liv er skjult med Kristus i Gud. La oss alltid huske, at det er vårt høye privilegium å bli renset fra våre gamle synder.

Trofasthet mot vårt dåpsløfte gir våre hjerter den nødvendige forberedelse til å frelse sjeler. O, hvor mange kunne vi ikke frelse! Når jeg ser ut over forsamlingen foran meg, blir jeg klar over, at der er et arbeid for ethvert medlem å utføre. Alle har kanskje ikke levd opp til sine dåpsløfter; men la enhver feilende gjøre alt, som står i hans makt for å gjøre opp for fortiden, idet han vender sig bort fra den sti, som førte vill, og går tilbake til den ydmykes lydighets sti. Du, min bror, min søster skal vinne himmelen og et liv, som kan måles med Guds liv. Du vet ikke hvor snart ditt eget liv kan bli tatt bort. Har du sikret deg det bedre liv? Vær sikker på, at du er frelst, jeg ber deg, mens du ennå har mulighet.

”Derfor, brødre, legg enn mer vinn på å gjøre deres kall og utvelgelse fast!! For når dere gjør disse tingene, da skal dere ingenlunde snuble.” 2. Pet. 1, 10.

Dette er den eneste utvelgelse, som Bibelen omtaler. Falt i synd kan vi få del i guddommelig natur og oppnå en kunnskap langt mer avansert enn noen vitenskapelig lærdom. Ved å ta del i kjøttet og blodet fra vår korsfestede Herre, skal vi få evig liv. I Johannes`6. kap. Leser vi: ”hver den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv….Det er Ånden, som gjør levende; kjøttet gagner ingenting: de ord, jeg taler til deg, er ånd og liv.” Ingen trenger å gå fortapt. Enhver som daglig velger å bli undervist av Den Himmelske Lærer, vil gjøre sitt kall og sin utvelgelse sikker. La oss ydmyke våre hjerter for Gud, og fortsette med å følge Ham for å lære Ham å kjenne, for det å kjenne Ham er Det Evige Liv.

”Derfor brødre, legg enn mer vinn på å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør disse ting, skal dere ingenlunde snuble; for på denne måte skal det rikelig gis dere inngang i Vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.”

Her er dine livsforsikringspapirer. Dette er ikke en livsforsikring, som gir en annen et forsikringsbeløp etter din død, det er et dokument, som forsikrer deg om, at du skal få et liv som kan måles med Guds liv, et evig liv. - Åh, hvilken forsikring! Hvilket håp! La oss alltid vise verden at vi søker et bedre land, --- et himmelsk rike. Himmelen er skapt til oss, og vi ønsker å få del i den. Vi har ikke råd til å tillate noe å skille oss fra Gud og himmelen. Her i dette liv skal vi ha del i guddommelig natur. Brødre og søstrer, dere har kun eet liv å leve. La det være et liv i dyd, et liv skjult med Kristus i Gud!

Forent med hinannen skal vi hjelpe hverandre med å få en fullkommen karakter. For å oppnå den, må vi slutte med all kritikk. Frem og stadig fremad må vi bevege oss mot fullkommenhet, inntil det til slutt vil bli tilkjent oss rikelig inngang i Det Himmelske Rike.

”Derfor” sier Peter, ”vil jeg stadig på ny minne dere om disse ting, enda dere kjenner til dem og er grunnfestet i den sannhet, som er kommet til dere. Jeg mener det er riktig å holde dere våkne ved å minne dere om dette, så lenge jeg er i legemets telt. 2. Pet. 1, 12. 13.

Anta, at vi skulle ta frem et minne om de mest strålende kapitler i vår livserfaring, og dvele ved disse på våre vitnesbyrdsmøter. Ville ikke det behage Gud? Hvis ikke-troende er til stede på disse møter, vil de gjenkjenne den rette kristne kampplass i sådanne vitnesbyrd. - Hvorfor? - Fordi Guds engler er med dem, som har samlet seg en personlig kunnskap om Kristus Jesus, og disse engler vil gjøre inntrykk på hjerterne.

Arbeidet i Washington
I Washington er det mye som skal gjøres. Jeg takker Gud for å ha hatt det privilegium at få se det område, som er kjøpt til vårt institusjonsarbeid på dette sted. Å sikre dette område var i Herrens forsyn, og jeg priser Gud, fordi våre brødre hadde tro til å ta dette skritt framover.

Som jeg ser ut over denne by, ser jeg hvilket mangfold av arbeid som skal gjøres. La enhver bekjennende kristen føle nødvendigheten av selvoppofrelse. La alle være på vakt overfor tendensen til å bruke penger for å tilfredsstille kun tomhet, - penger, som tilhører Gud. – Spesielt i denne tid, da vårt folk gjør enhver mulig anstrengelse for i nasjonens hovedstad å bygge erindringsbygg, som vil stå som forsvar for den nærværende sannhet. La oss være nøye med bruken av hver penny. Noen har kanskje formet ekstravagante vaner. La alle sådanne nå velge en annen vei --- lydighetens og selvoppofrelsens vei.

Gud kaller nu på enhver troende i dette senter å gjøre sin personlige del ved å hjelpe i oppbyggingen av det arbeid, som må gjøres. Hvis du trofast vil gjøre din plikt, vil du ikke få tid til å dvele ved de små prøver, fornærmelser og forvirringer, som du vil møte. Etterhånden som resultatet av alvorlig arbeid for å skape muligheter for å frelse ikke-troende og for å trene mange av vårt eget folk til sjelevinnende arbeid, vil du finne, at sjeler blir forfrisket av himmelens rikeste velsignelser.

På flere områder minner situasjonen i Washington meg om pionererfaringene i Cooranbong, Australia, hvor vi sikrede oss femtenhundrede acres i skogenes hjerte og startet byggingen av en skole. Med villige hender arbeidede håndverkerne (arbeiderne) tidlig og sent. Takket være stort personlig offer fra mange av våre kjære brødre og søstrer i Australia, grodde skolebyggene fram, et for et.

Før dette arbeid var avsluttet, reiste spørsmålet om å skaffe et møtelokale i Cooranbong. Dette problem viste sig å være innviklet. Det synes som om vi hadde gjort omtrent alt vi kunne, og at det ville bli umulig å få tilstrekkelig med penger til å bygge et egnet hus for tilbedelse. Til slutt ved en rådslagningsmøte hvor denne sak ble drøftet, tilbød jeg å gå gjennom bebyggelsen, der vi holdt til, for å forsøke å sikre oss gaver i form av arbeid og materiale. Sammen med min sekretær besøkte jeg arbeidere, som bodde milevis omkring og bad inntrengende om hjelp. Akkurat da skjedde det, at flere av snekkerne, som jobbet med skolebygningene, var uten arbeid for en stund, og disse menn svarte sjenerøst ja. De tilbød å arbeide på det foreslåtte møtehus for en meget lav lønn. --- mindre enn det halve av normal lønn. Veldig mange av dem jobbet gratis en del av tiden.

Oppførelsen av møtehuset ble fort fremskyndet. Ved Guds forsyn sendte Wessels familie 200 pund fra Afrika, akkurat da vi var parat til å sikre oss tømmer; disse pengene var til stor lettelse for oss, fordi det hjalp oss til å fortsette uten å tøve. Mange mindre gaver kom inn. På bemerkelsesverdig kort tid var bygningen fullført.

Kan vi ikke håpe, at vi her i Washington kan få noen erfaringer lik dem, vi hadde i Australia, og at vi vil få motta de samme velsignelser, som vi mottok der? Måtte Herren hjelpe oss til å gjøre det vi kan på dette sted. Måtte Herren gi oss hjerter, som er villige til å ofre. Åh, jeg er så takknemmelig, så takknemmelig, at det arbeid, som jeg i omtrent 20 år har håpet på skulle bli gjort i nasjonens hovedstad, nu er begynt! --- Idet vi planlegger og arbeider, la oss be mer og tale mindre. Hvis vi lener oss tungt til den Allmektige og lever ut planen om vekst, vil den himmelske nåde mangfoldiggjøres for oss, og vi skal få se Guds frelse.

Somme tider vet jeg knapt, hvordan jeg skal uttrykke min takk til Gud, fordi arbeidet her er startet. Vi må huske, at vi nu kun kan se alfaen; vi ønsker å få se omegaen. Idet vi nu har begynt, la oss ikke slutte våre anstrengelser før vi har fullført jobben. Jesus erklærer: ”Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og avsluttingen.” Han har vært med oss her ved begynnelsen, og Han vill ordne opp med alt det arbeid, vi skal gjøre, hvis vi i tro vil fortsette å gå på den vei, Han vil lede oss.

La oss tale tro, ikke vantro; la oss prise Gud og gå fremad. Herren skal høyt opphøyes. For hvert skritt, vi går, la oss prise Ham fra hvem enhver velsignelse kommer!