Review and Herald d. 29. mai 1913

Tilbake

Hilsen fra søster White [til General konferensen]

Hilsen til dem som er samlet til verdenskonferanse!

Mine kjære brødre!
"Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud" (2 Kor 1,2-4).

"Men Gud skal ha takk som i Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft på hvert sted. For vi er som en Kristi vellukt for Gud blant dem som blir frelst og dem som går fortapt" (2 Kor 2,14.15).

"Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Knstus som Herre og oss som tjenere for dere - for Jesu skyld. Fo_ Gud som sa: Det bli lys i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråle_ i Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkar, for at' det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv" (2 Kor 4,5-7).

"Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig" (2 Kor 4,16-18).

De representanter som er til stede ved generalkonferensen, har den forrett at de kan oppelske en håpefull og modig innstilling. Mine brødre, Frelseren har åpenbart seg for dere på mange måter. Han har fylt dere med solskinnet av sitt nærvær når dere har arbeidet i fjerne land og i hjemlandet. Han har bevart dere i synlige og usynlige farer. Og nå, som dere ennå en gang møtes med deres brødre til rådslagning, er det deres forrett å være glade i Herren og å fryde dere i vissheten om hans oppholdende nåde. La hans kjærlighet ta hjerte og sinn i besittelse. Vær på vakt mot å bli overtrett, forgremmet og nedtrykt. Bring et oppløftende vitnesbyrd. Vend deres øyne bort fra det som er mørkt og nedslående, og se hen til Jesus, vår store leder. Under hans årvåkne tilsyn er sannheten for vår tid, som vi gir vårt liv og vårt alt for, bestemt til å vinne en herlig seier.

Den holdning som våre representanter opprettholder under generalforsamlingen, vil ha en virkende innflytelse på alle ut over hele arbeidsmarken, så vel som på de delegerte selv. La det kunne ses, mine brødre, at Jesus bor i hjertet, og at han oppholder, styrker og trøster. Det er deres forrett fra dag til dag å bli utrustet med et rikt mål av hans Hellige And og få et utvidet syn på betydningen og den omfattende rekkevidde av det budskap som vi forkynner for verden. Herren er villig til å åpenbare underfulle ting ut fra sin lov. Vent på ham med ydmyke hjerter. Be inderlig om å kunne forstå den tiden vi lever i, for å få et større begrep om hans hensikt, og større dyktighet i å vinne mennesker.

Ofte under nattens timer pålegger Gud meg om inntrengende å henstille til våre brødre i ansvarsfulle stillinger om å anstrenge seg alvorlig for å lære å kjenne Herren mer fullkomment. Når våre arbeidere blir tilstrekkelig klar over betydningen av den tid vi lever i, vil det vise seg en avgjort vilje til å være på Herrens side, og de vil i sannhet bli Guds medarbeidere. Når de overgir hjerte og sinn til tjenesten for Gud, vil de finne at en erfaring som er dypere enn noe som de hittil har oppnådd, er nødvendig hvis de skal seire over all synd.

Vi gjør vel i å tenke over det som snart skal komme over jorden. Dette er ikke en tid da en er opptatt med ubetydeligheter og selviske interesser. Hvis den tiden vi lever i, ikke kan gjøre et alvorlig inntrykk på oss, hva kan da gjøre det? Kaller ikke Skriften oss til et mer rent og hellig verk enn det vi hittil har sett?

Det trenges personer med klar forståelse. Gud k!!ller dem som er villige til å bli kontrollert av Den Hellige And til å føre an i en gjennomgripende reformasjon. Jeg ser en krise foran oss, og Herren kaller sine arbeidere til å slutte seg til rekkene. Hver enkelt bør nå være i den stilling at de helliger seg til Gud på en dypere og sannere måte enn i de år som er gått.

Under generalkonferensen i 1909 skulle det vært utført en gjerning i hjertene hos dem som var til stede, men den ble ikke gjort. Timer skulle vært brukt til hjerteransakelse. Dette ville ført til at de som var til møtene, på ny ville fått pløyd opp hjertets åker som har ligget brakk. Dette ville ha gitt dem innsikt til å forstå den gjerning som det var så viktig for dem å gjøre når det gjelder anger og bekjennelse. Selv om det ble gitt anledning til syndsbekjennelse, til hjertefølt anger og en avgjort reformasjon, ble det ikke utført noe gjennomgripende verk. Noen følte Den Hellige Ånds innflytelse og lot seg påvirke, men alle gav ikke etter for denne innflytelse. Noens tanker beveget seg på forbudte stier. Hvis alle i forsamlingen hadde ydmyket seg, ville det resultert i en vidunderlig velsignelse.

Flere måneder etter at disse møtene var slutt, følte jeg en tung byrde som hvilte på meg. Inntrengende henledet jeg de ansvarlige brødres oppmerksomhet til de ting som Herren har undervist meg om å legge klart frem for dem. Til sist var det noen av de ansvarlige brødre som i forbindelse med det ordinære arbeid, og etter mye bønn og omhyggelig studium av de budskaper som var gitt, våget i tro å gå inn for den gjerning som Gud kalte dem til. Denne gjerning kunne de ikke fullt ut forstå, men da de gikk fremover i gudsfrykt, fikk de en rik velsignelse.

Det har frydet mitt hjerte å se de vidunderlige forvandlinger som er utført i livet hos noen som valgte å gå frem påHerrens veier i tro, heller enn å følge en vei som de selv hadde valgt. Hvis de ansvarlige brødre hadde fortsatt å se på sakene i et falskt lys, ville de ha skapt en tilstand som på en sørgelig måte ville ha skjemt vår gjerning. Men da de gav akt på den undervisning som var sendt dem, og søkte Herren, førte han dem inn i det fulle lys. Han gjorde dem i stand til å yte en tilfredsstillende tjeneste og være midler til en åndelig reformasjon.

Når Herren rekker ut sin hånd for å forberede veien for sine tjenere i forkynnergjerningen, er det deres plikt å følge der hvor han viser vei. Han vil aldri forlate dem som følger hans ledelse av hele sitt hjerte, eller la dem være i uvisshet.

"Jeg gleder meg, mine brødre, over at jeg kan stole på dere i ett og alt" (2 Kor 7,16). Fremdeles føler jeg den dypeste uro over den holdning noen inntar i forbindelse med de betydningsfulle forholdsregler vedrørende utviklingen av Guds sak på jorden. Likevel har jeg en sterk tro på arbeiderne ut over hele feltet. Jeg tror at når de kommer sammen og ydmyker seg for Herren og overgir seg på nytt til hans tjeneste, vil de bli satt i stand til å gjøre hans vilje. Det er noen som selv ikke nå ser sakene i det rette lys. Men sammen med sine medarbeidere kan disse lære å se øye til øye og unngå å gjøre alvorlige feil, ved at de alvorlig søker Herren i denne tid og overgir sin vilje helt til Guds vilje.

Fremstillinger som nylig har passert meg i nattens timer, har gjort et dypt inntrykk. Det syntes å være en stor bevegelse - en vekkelse - som vant frem mange steder. Vårt folk stilte seg i rekkene som et gjensvar til Guds kall. Mine brødre, Herren taler til oss. Skal vi ikke gi akt på hans røst? Skal vi ikke gjøre våre lamper i stand og handle slik som mennesker som venter på at deres Herre skal komme? Tiden krever at vi lyser og virker.

"Så formaner jeg dere, ... at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen" (Ef 4,1-3). - Ellen G. White.