Review and Herald d. 10. juni 1902

Tilbake

Åndens løfte

Like før Kristus forlot disiplene, ga han dem løftet: Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.

Ble menneskene spurt om hvilken velsignelse de ønskede, ville de have bedt om noe ringere. Men Herren tog saken i sine egne hender, og utlovede sin Ånd, - en velsignelse som dekker et hvert behov, når de får denne.

Kristus hadde en uendelig masse emner han utvalgte i sin undervisning, men en av dem han dvelte meget var Helligåndens gave. Hvilke store ting forutsa han menigheten, på grunn av denne gaven. Og hvilket emne dveles der ikke så meget ved i dag? Hvilke løfte oppfylles mindre? Der dveles ved profetiene, læresetningene forklares, men Åndens løfte, oppfyllelsen av det som er nødvendig for Guds verks fremgang, berøres kun leilighetsvis , og det er det hele. Andre velsignelser og privilegier bringes frem for menigheten, men tanken om løftets Ånd er der ikke for menigheten nu, at menigheten vil få denne gave i fremtiden. Men dette løfte angår os nu like så visselig som det hørte til disiplene.

Guds folk lader til at være udugelig til at fatte og anvende dette løfte. De later til at tro at det at det er kun en knapp nådes regn som falder på den tørstige sjel. De handler som om de skal stole på deres egne anstrengelser for frelse, og som resultat der av har de kun lidt styrke til at overvinde. De har lidt lys at gi til sjeler der dør i villfarelsens mørke. Menighets medlemmer har lenge vært tilfreds med Guds små velsignelser. De har ikke næret behov for å rekke ut etter de høye privilegier, der er fremkommet for en uendelig pris. Deres åndelighet er svak, deres erfaring er forkleinet og forkrøplet, og derfor diskvalifiseres de til Herrens arbeide. De kan ikke overbringe Guds Ords store og herlige sannheter i Åndens kraft.

Det er ikke på grunn av hindringer fra Guds side at hans nådes rikdommer ikke tilflyter menneskene. Hans gave er som Gud selv. Han gav med en rundhåndethet som folk ikke verdsetter fordi de ikke liker å ta imot. Hvis alle var villige til å ta imot, ville alle bli fylt av Den hellige ånd. Hviler du tilfreds med alle velsignelsene, gjør vi oss selv uegnet til at motta Ånden i sin ubegrensede fylle. Vi er så altfor tilfredse med små krusninger på overflaten, enda vi har lov til å forvente kraftige bevegelser fra Den hellige ånd.

Hvordan behandler du Kristi representanter?
Alle bør erkjenne nødvendigheten av Helligåndens virke. Med mindre Kristi representanter aksepterer og gjemmer på denne Ånden, hvis arbeide er at forny og helliggjøre hele mennesket, de betydningsfulle sannheter menneskevesener er blitt betrodd, så vil den miste sin kraft på sinnet. Det er ikke nok for os at have kjennskap til sannheten. Vi skal vandre og arbeide i kjærlighet, tilpasse vår vilje til Guds vilje. Om dem som gjør dette, erklærer Herren: ”Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter.” Gud er mektig; et kraftfull redskap i dette forvandlingverk. Med sin Helligånd skriver han sin lov i hjertet.

Dermed fornyes det guddommelige forhold mellom Gud og mennesker. ”Jeg vil være en Gud for dem,” siger han, ”og de skal være et folk for meg.” Der er ingen egenskap i min natur som jeg ikke gir fritt av, så mennesker åpenbarer mit billede.” Når vi lader Gud utvirke sin vilje i os, vil vi ikke gjemme på synd. Alle slakker vil fortæres i den rensende ildovn.

Da Helligånden kom ned på pinsedagen, var det som en ruskende og mektig vind. Den ble ikke gitt i knapt mål, for den fylte hele stedet hvor disiplene satt. Sådan vil det gis os når hjerterne våre forberedes til den.

Hvert eneste menighets medlem må knele ned for Gud og be alvorlig om at de må få ånden. Rop ut ”Herre, øk min tro. Hjelp meg til å forstå ditt ord, for ditt ords åpenbaring gir lys. Gjenoppliv meg ved ditt nærvær. Fyll mitt hjerte med din ånd, så jeg må elske mine brødre liksom Kristus elsker meg."

Gud vil velsigne dem som bereder seg selv til hans tjeneste. De vil forstå vad det betyr at få Åndens forsikring, fordi de har tatt imot Kristus i tro. Kristi religion betyr noe mer enn syndsforlatelse, den betyr at synden blir fjernet og at tomrommet blir fylt med ånden. Den betyr at sinnet blir guddommelig opplyst, at hjertet tømmes for ens eget og fylles med Kristi nærvær. Når dette verk blir utført for menighets medlemmene, vil menigheten bli levende og virksom.”

Vi skal søke mye alvorlig at være et sinn, og et mål. Helligåndens dåp, og intet mindre kan bringe os der til dette sted. La os i selvfornektelse berede våre hjerter til at motta Helligånden så et stort arbeide kan gjøres for os, så at vi ikke kan si: ”Se hva jeg gjør,” men: ”Se Guds godhet og kjærlighet.

En åndsfylt menighet.
Etter Kristi himmelfart, samlede disiplene sammen på et sted for at be ydmykt til Gud. Og etter ti dage i hjerteransakelse og selvransakelse, ble veien beredt for Helligånden, at komme inn i de rensede og innviede sjelstempler. Alle hjerter ble fylt med Ånden, som om Gud ønskede at vise sitt folk at det var hans forrett at velsignede med himmelens utsøkte velsignelser. Hva var resultatet? – Tusenvis ble omvendt på en dag. Åndens sverd glimtede til høyre og venstre. Når det like var hvesst med kraft, gjennomborede det, den splittede sjel og ånd, og marg og ben. Avgudsdyrkelsen var blitt blandet inn i folks tilbedelse, ble trådt ned. Nye territorier ble føyet til Guds rike. Steder som var golde og øde gjenlød av hans pris. Gjenomvendte, igjenfødte troende var en levende kraft for Gud. En ny sang ble lagt i deres munn, endog den Høyestes pris. Kontrollert av Ånden, så de Kristus i deres brødre. Kun een interesse var fremherskende. Kappelystens tema ble oppslukt av alt annet – nemlig å være Kristus lik, å gjøre Kristi gjerninger. Den alvorlige iver ble uttrykt ved elskelig hjelpsomhet, ved vennlige ord og uselviske handlinger. Alle prøvede att se hva han kunne gjøre for å få utbredt Kristi rike. ”Hele flokken av de troende var av ett hjerte og én sjel.”

Den store lærer skjulte sannhetens surdeig hos de tolv disiplene. Disse disiplene skulle være redskaper i Guds hender for å åpenbare sannheten for verden. Guddommelig kraft ble gitt dem; for en oppstanden frelser åndede på dem og sa: ”Motta I Helligånden.” Gjennomsyret med denne Ånd, gikk de ut for å bevitne for sannheten. Og så ønsker Gud at hans tjenere skal gå ut i dag, med det budskap han har gitt dem. Men før de mottar Helligånden, kan de ikke bære dette budskap med kraft. Inntil de mottar Ånden, kan de ikke erkjenne hva Gud kan gjøre igjennom dem.

Helligåndens mektige kraft utvirker en fullstendig forvandling av menneskeagentens karakter, og gjør ham til en ny skapning i Kristus Jesus. Jo større fylde et menneske har av Guds ånd, jo hardere vil det bli prøvd og desto tydeligere vil det vise at det er Kristi representant. Den fred som bor i sjelen, gjenspeiles i ansiktet. Ord og handlinger uttrykker Frelserens kjærlighet. Der er ingen kamp for den høyeste plass. Jeget blir oppgitt. Jesu navn blir skrevet på alt hva man sier og gjør.

Vi kan tale om Den hellige ånds velsignelse, men dersom vi ikke forbereder oss til å ta imot ham, til hva gagn vil da vår virksomhet være? Kjemper vi av alle krefter for å nå opp til full modenhet i Kristus? Søker vi etter hans fylde mens vi hele tiden trenger oss frem mot vårt mål - karakterens fullkommenhet? Når Herrens folk når dette mål, vil de bli beseglet i pannen. Når de er fylt med ånden, vil de være fullkomne i Kristus, og den skrivende engel vil erklære: ”Det er skjedd.”

afsn nr:1
afsn nr:2
afsn nr:3
afsn nr:4
afsn nr:5
afsn nr:6
afsn nr:7
afsn nr:8
afsn nr:9
afsn nr:10
afsn nr:11
afsn nr:12
afsn nr:13
afsn nr:14
afsn nr:15