Review and Herald d. 12. juni 1913

Tilbake

Frimodighet i Herren [til General konferensen]

W.T. Knox i formannstolen. Bøn ved E. W. Farnsworth. Ældre Daniells leser for konferensen et hilsen-budskap fra Søster E. G White. Budskapet er dette:

Under nattens timer nylig gav Den Hellige Ånd meg den tanke at hvis Herren kommer så snart som vi tror han gjør, burde vi endog være mer aktive enn vi har vært i de årene som er gått, for å bringe sannheten frem til folk.

I den forbindelse gikk jeg i mine tanker tilbake til den aktivitet som preget de adventtroende i 1843-1844. På den tiden var det mye hus besøk, og det ble gjort utrettelige anstrengelser for å advare folk om de ting som Guds ord taler om. Vi burde gjøre enda større anstrengelser enn dem som så trofast kunngjorde den første engels budskap. Vi nærmer oss hurtig slutten på denne verdens historie. Idet vi er klar over at Jesus virkelig kommer snart, vil vi bli vekket opp til å arbeide som aldri før. Det er pålagt oss å blåse alarm for folket. Og i vårt eget liv skal vi vise den kraften som er i sannhet og rettferdighet. Verden skal snart møte ham som er den store lovgiver, hvis lover brutt. Bare de som vender seg fra overtredelse til lydighet, kan håpe på tilgivelse og fred.

Vi må løfte det banner som har denne innskrift: "Guds bud og troen på Jesus". Det store spørsmål er lydighet mot Guds lov. Tap ikke det av syne. Vi må anstrenge oss for å vekke opp menighetsmedlemmer og dem som ikke bekjenner seg som troende, så de kan se og være lydige mot de krav som finnes i himmelens lov. Vi skal opphøye loven så mennesker kan akte på den.

Kristus har pålagt oss å så sannhetens sæd og med iver la vårt folk forstå betydningen av den gjerning som må gjøres av dem som lever midt i de avsluttende begivenheter av denne verdens historie. Idet sannhetens ord blir forkynt vidt og bredt, vil det ses at Guds Ånd virker på mennesker.

Hvor mye godt som kunne bli gjort hvis alle som har sannheten, livets ord, ville arbeide for å bringe lys til dem som ikke har det! Da samaritanerne kom til Kristus fordi kvinnen fra Samaria hadde bedt dem om det, talte han til disiplene om dem som en kornmark som var ferdig til å bli høstet. "Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst" (Joh 4,35). Kristus ble hos samaritanerne i to dager, for de hungret etter å høre sannheten. Hvor travle disse dagene var! Som et resultat av disse dagenes arbeid var det mange flere som trodde, "da de fikk høre hans eget ord" (Joh 4,41). Dette var deres vitnesbyrd: "Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelsen> (Joh 4,42).

Hvem blant Guds bekjennende folk vil ta fatt på dette hellige arbeid og virke for de mennesker som omkommer på grunn av mangel på kunnskap? Verden må bli advart. Det er blitt vist meg mange steder som er i behov av utrettelige anstrengelser av trofaste, gudhengitte mennesker. Kristus åpner hjerter og sinn hos mange i våre storbyer. De trenger Guds ord. Hvis vi vil være i Kristi hellige nærhet, og vil søke å nærme oss disse menneskene, vil det utvirke inntrykk til det gode. Vi trenger å våkne opp og bli ett med Kristus og våre medmennesker. De store og små byene og steder nær ved og langt borte må bearbeides, og det må gjøres på en forstandig måte. Trekk dere aldri tilbake. Herren vil gjøre det rette inntrykk på folk hvis vi vil arbeide i harmoni med hans Ånd.

Mine brødre, jeg har oppmuntrende ord til dere. Vi skal gå fremover i tro og håp og forvente store ting fra Gud. Fienden vil prøve på alle måter å hindre de anstrengelser som blir gjort for å føre sannheten frem, men i Herrens styrke vil dere lykkes.

Tal ikke nedslående ord, men bare slike ord som passer når det gjelder å styrke og støtte deres medarbeidere.

Jeg lengter etter å være personlig engasjert i arbeid ute på feltet. Jeg skulle gjerne også ta del i mer offentlig virksomhet, hvis jeg ikke trodde at i min alder er det ikke klokt åta sjanser når det gjelder fysisk styrke. Jeg har en gjerning å gjøre med å gi menigheten og verden del i det lys som fra tid til annen er blitt betrodd meg gjennom alle de år da den tredje engels budskap er blitt kunngjort. Jeg har et inderlig ønske om å bringe sannheten frem for alle som kan nås. Jeg er fremdeles med i arbeidet med å bringe frem materiale som skal trykkes. Men jeg må være meget forsiktig så jeg ikke setter meg i en stilling som gjør at jeg ikke kan skrive i det hele tatt. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan leve, men jeg lider ikke så mye av dårlig helse som jeg kunne ha ventet.

Etter generalkonferensen i 1909 tilbrakte jeg flere uker med å ta del i leirrnøter og andre vanlige sammenkomster og besøke institusjoner i Ny-England, de sentrale statene og i Midtvesten.

Da jeg kom tilbake til mitt hjem i California, tok jeg igjen fatt på mitt arbeid med å gjøre i stand materiale for trykking. I løpet av de siste fire år har jeg skrevet forholdsvis få brev. Den kraft jeg har, er hovedsakelig blitt brukt for å fullføre et viktig bokverk.

Leilighetsvis har jeg vært til stede ved møter og har besøkt institusjoner i California. Men det meste av tiden siden siste verdenskongress er blitt brukt til arbeid med manuskripter hjemme i "Elmshaven" ved St. Helena.

Jeg er takknemlig for at Herren sparer mitt liv så jeg kan arbeide litt lenger på mine bøker. Å, om jeg hadde styrke til å gjøre alt det som jeg ser burde bli gjort! Jeg ber om at Gud må gi meg visdom så de sannheter som vårt folk så sårt trenger, kan bli fremstilt klart og på en akseptabel måte. Jeg er oppmuntret til å tro at Gud vil sette meg i stand til det.

Min interesse for arbeidet i sin alminnelighet er fremdeles dyp som alltid, og det er mitt inderlige ønske at sannhetens sak stadig må ha fremgang i alle deler av verden. Jeg finner det imidlertid ikke tilrådelig å forsøke å ta del i mye offentlig virksomhet når mitt arbeid med bøkene krever mitt tilsyn. Jeg har noen av de beste medarbeidere, som Gud i sitt forsyn knyttet til meg i Australia, og andre som har forent seg med meg etter at jeg kom tilbake til Amerika. Jeg takker Gud for disse medarbeidere. Vi er alle meget travelt opptatt og gjør vårt beste for å gjøre klart det som skal trykkes. Jeg ønsker at sannhetens lys skal nå ut til hvert sted, slik at det kan opplyse dem som ikke kjenner grunnene for vår tro. Noen dager har jeg vanskeligheter med øynene, og jeg har betydelige smerter i dem. Men jeg priser Herren for at han bevarer mitt syn. Det ville ikke vært underlig om jeg i min alder ikke kunne bruke øynene i det hele tatt.

Jeg er mer takknemlig enn jeg kan si for Guds Ånds oppløftende kraft, for den trøst og nåde som han fortsetter å gi meg, og for at han gir meg styrke og anledning til å gi mot og hjelp til hans folk. Så lenge Herren sparer mitt liv, vil jeg være trofast og sann overfor ham, søke å gjøre hans vilje og herliggjøre hans navn. Må Herren øke min tro, så jeg kan fortsette å kjenne ham og gjøre hans vilje på en mer fullkommen måte. Herren er god. Lovet være hans navn!

Mitt store ønske er at de gamle korsets soldater, de som nå er blitt gråhåret i Mesterens tjeneste, skal fortsette å bære frem sitt vitnesbyrd, og gå like på saken, slik at de som er yngre i troen, kan forstå at de budskapene som Herren gav oss i fortiden, er meget betydningsfulle i denne tid av verdens historie. V år tidligere erfaring har ikke mistet en tøddel av sin kraft.

Alle bør være forsiktige så de ikke gjør pionerene mismodige eller får dem til å føle at det er lite de kan gjøre. Fremdeles kan de ha en mektig innflytelse i Herrens gjerning. De eldre arbeideres vitnesbyrd vil alltid være til hjelp og velsignelse for menigheten. Gud våker natt og dag over sine prøvede og trofaste fanebærere, inntil tiden kommer for dem da de kan legge rustningen av. De kan være sikre på at de er under beskyttende omsorg av ham som aldri slumrer og aldri sover. Vektere som aldri blir trette, våker over dem. Når de vet dette, og når de vet at de er i Kristus, kan de hvile tillitsfullt i Guds forsyn.

Jeg ber inderlig om at det arbeid vi utfører nå, må gjøre et dypt inntrykk på hjerte, sinn og sjel. Forvirringen vil øke, men vi som tror på Gud, må oppmuntre hverandre. Vi må ikke senke banneret, men holde det høyt hevet, idet vi ser hen til ham som er troens opphavsmann og fullender. Når jeg ikke får sove om natten, løfter jeg mitt hjerte i bønn til Gud. Han styrker meg og gir meg forvissning om at han er med sine tjenere i arbeidet både her hjemme og i fjerne land. Jeg er oppmuntret og velsignet når jeg tenker på at Israels Gud fremdeles leder sitt folk, og at han vil fortsette å være med dem inntil enden.

Jeg er blitt undervist om å si til våre brødre, predikantene: La de budskapene som kommer fra deres lepper, være ladet med Guds Ånds kraft. Hvis det noen gang var en tid da vi behøvde Den Hellige Ånds ledelse, er det nå. Vi trenger en grundig helligelse. Det er på høy tid at vi gir verden en fremstilling av Guds kraft i vårt liv og i vår tjeneste. Herren vil at den tredje engels budskap skal bli forkynt med økende effektivitet. Som han har virket i alle tidsaldrer for å gi sitt folk seier, slik lengter han nå i triumf å gjennomføre sine planer med menigheten. Han byr sine troende hellige å gå frem i forening, fra styrke til større styrke og fra tro til øket forvissning og tillit til hans saks sannhet og rettferdighet.

Vi må stå fast som klippen på Guds ords prinsipper. Vi må huske at Gud er med oss for å gi oss styrke til å møte enhver ny erfaring. La oss alltid opprettholde rettferdighetens prinsipper i vårt liv så vi kan gå frem fra styrke til styrke i Herrens navn. Den tro som fra våre tidligste erfaringer av og inntil nå er blitt virkeliggjort ved Guds Ånds undervisning og godkjennelse, må vi betrakte som meget hellig. Det verk som Herren har ført frem ved sitt folk som holder hans bud må vi holde som noe meget dyrebart. Dette folk vil vokse seg sterkere og mer effektivt etter som tiden går. Fienden prøver å tåkelegge Guds folks klarsyn og svekke deres effektivitet. Men hvis de vil arbeide slik som Guds And leder vil han åpne anledningenes dør for dem så de kan bygge opp de gamle, nedbrutte steder. De vil oppleve en stadig vekst inntil Herren skal komme ned fra himmelen med kraft og stor herlighet for å sette sitt segl, den endelige seierens segl, på sine trofaste.

Det verk som ligger foran oss, vil kreve den ytterste anstrengelse av all kraft i kropp og sinn. Det vil kreve utøvelse av sterk tro og en stadig årvåkenhet. Til tider vil de vanskeligheter som vi må møte, være ytterst nedslående. Selve storheten i oppgaven vil forferde oss. Med Guds hjelp vil hans tjenere likevel triumfere til sist. Derfor, mine brødre, mist ikke motet på grunn av de prøvende erfaringer som er foran dere. Jesus vil være med dere. Han vil gå foran dere med sin hellige Ånd og forberede veien, og han vil være deres hjelper i enhver kritisk situasjon.

Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin And, så Kristus ved troen kan bo. i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amem (Ef 3,14-21)