Review and Herald d. 20. juni 1882

Tilbake

Arbeidere for Gud.

Gud har utrustet alle mennesker med talenter, som de skal utvikle klokt. Hvis de blir brukt rett, vil det ære Giveren. Men de mest verdifulle gaver fra Gud, kan bli vanskjøttet og således bli en forbannelse og ikke en velsignelse. Ikke et øyeblikk kan et menneske vie sine gudgitte talenter til å tjene verdslighet og stolthet uten å anbringe sig selv på fiendens grunn, svekkende sin egen sjel, og villedende andres.

Noen, som har kvaliteter som kunne gjøre dem meget brukbare i Guds tjeneste, har også alvorlige karaktermangler, som de ikke anstrenger sig tilstrekkelig nok for å overvinne. De synes å være nesten uten kraft til å motstå verdens ånd og innflytelse. Noen prøver å forandre sine omgivelser i håp om å finne en lettere sti; men når de unngår en fristelse, utsetter de sig for en annen. Det har liten hensikt å forandre holdning, stilling eller sted for å unngå fristelse; kun hvis Gud peker ut vår vei og viser oss vår plikt, er vi trygge. Vanskeligheten er ikke så meget våre omgivelser men våre svakheter.

De som ikke har en levende forbindelse med Gud dikteres av et ønske om å opphøye sig selv. Det er dette ønske, som har åpnet veien for den irreligiøse innflytelse, som hersker blant oss. Mange har ikke rene, edle oppfattelser av sannhet og plikt. Verdslige skikker og praksis blir introdusert, fordi hjertene i vanhellige prester og menighetsmedlemmer stadig klynger sig i kjærlighet til verden. Disse mennesker er ikke kvalifisert til å undervise i Sannheten, for de representerer ikke den trygge standard for verden. Ord, hvor sande og kraftige de enn kan være, har liten effekt, hvis det daglige liv viser, at hjertet motarbeider ordene.

Ingen kan påvirke med en innflytelse fra Gud, uten at han er en overgitt og trofast kristen. De som elsker og bevarer Bibelens rene religiøse prinsipper vil ikke ha svak moralsk kraft. Under Den Hellige Ånds oppløftende og foredlende innflytelse, vil vurderingene og tilbøyelighetene bli rene og hellige. Intet vil ha så sterk innvirkning på følelsene, intet vil nå så dypt ned til de dypeste motiver for handlingene, intet har så kraftig innvirkning på livet og gir så stor karakterfasthet og stabilitet som Kristi religion. Det er dette, som mangler i menigheten. Mange vil finnes mangelfulle på dommens dag, fordi de ikke eide sann gudsfrykt.

Sann religion leder sin eiermann stadig oppover, inspirerer ham med edle mål (hensikter), underviser ham om korrekte holdninger, og gir ham passende verdighet i enhver situasjon. Få eier sann religion De fleste mennesker omfavner ikke, av hele sitt hjerte, eller praktiserer ikke trofast den sanne religions prinsipper. På den ytterste dag vil Guds forbannelse hvile over mange, som har smigret (beroliget) sig selv med at de hadde Guds gunst. ”Hvis lyset i deg er mørke, hvor stort er da ikke mørket.” Matt. 6, 23. Gud forbyde, at de som bekjenner sig til å undervise i den hellige, høytidelige sannhet, at alle tings ende er nær; og som hevder å være oppbevaringsstedet for den guddommelige lov, skulle elske fornøyelser og se til verden for å vinne gunst og få bifall der! Kristus har ikke vist dem et sådant eksempel.

Vi skulle være omhyggelige med, at vi ikke ved vår spøkefulle og likegyldige kurs, nedverdiger og vanærer vår hellige gjerning. Det er bruk for tenkende menn, menn, som ikke er tilfredse med overfladisk kunnskap eller erfaring, og som ikke føler sig usikre hver gang en fristelse passerer. Det trengs menn med faste og alvorlige hensikter, menn, hvis høyeste mål er å gjøre godt ved å vinne sjeler for Kristus. Snakkesalige, rastløse, pralende (selvrosende) menn, som strekker sine hender ut mot verden, og som verden alltid gjerne vil søke å vinne og binde, er ikke de mennesker, som vil ære Gud i denne betydningsfulle krise.

Herren har gitt mennesket kapasitet til fortløpende vekst, og har gitt ham all mulig hjelp i arbeidet. Ved guddommelig nåde kan vi nå nesten opp til englenes høye stade. Hva kan man si om de som har hatt mange års erfaring i sannheten, og mange dyrebare fortrin for vekst i nåde og likevel føler dragning til verden og finner glede i dens fornøyelser og underholdning? I stedet for å gå fra styrke til styrke, fjerner de sig litt etter litt fra Gud og mister sitt åndelige liv.

”Våg og bed, for at dere ikke skal falle i fristelse” Matt. 26, 41. er Vår Frelsers advarsel og formaning. En kløktig og grusom fiende legger merke til våre bevegelser og arbeider hvert minutt med all sin styrke og dyktighet for å få oss bort fra den rette vei. Han lykkes best når han arbeider gjennom sådanne redskaper som best kan skjule, kamuflere ham (Satan). Han viser sig ofte som en lysets engel, og de som ikke har vandret i lyset fra himmelen, som ikke har fulgt Kristus i Hans ydmykelse, blir forført og fanget av hans bedrag.

Talent kan aldri erstatte fromhet, heller ikke kan menneskers hyllest gi oss Guds gunst. Hva størstedelen av bekjennende kristne trenger er ekte omvendelse. Hvis hjertet er rett, vil gjerningene også bli riktige. En jordisk, nedbrytende holdning preger karakter og liv til dem, hvis hjerter ikke gløder av varme og sann godhet. Alt for mange, som bekjenner sig til å være Kristi etterfølgere, føler frihet til å følge sin egen dømmekraft og gi etter for sitt eget hjertes ønsker. Den som ønsker fremgang i sitt kristne liv, må legge egne hender og eget hjerte i arbeidet. Venner kan advare og råde ham til å gå fremad og oppad; Himmelen kan øse sine beste velsignelser over ham; han kan ha all mulig assistanse fra sine omgivelser, men alt sammen vil være bortkastet, hvis han ikke gjør alvorlige anstrengelser for å hjelpe sig selv. Han må selv engasjere sig i kampen mot synd og Satan, ellers vil han miste det evige liv.

Ufravikelige prinsipper vil markere deres kurs, som sitter ved Jesu føtter og lærer av Ham. Men ak! Hvor mange, som i dag er alvorlig beskjeftiget i Kristi gjerning kan i morgen like alvorlig forene sig med verdslige mennesker i deres lettsindige fornøyelser. De farer av sted på enhver fristelsens vind. La verden holde fram sin lokkemat: berømmelse, ære, fornøyelse eller vinning. Og det vil ikke bli noe spørsmål om å kjempe imot fristelsene, alt vil bli ofret for å vinne den høyeste pris og gunst i denne verden. Kan Kristus stole på, at sådanne menn skal bringe verden Hans Sannhets lys? Aldri! Under gunstige forhold, ville det kanskje se ut som om de levde et konsekvent liv; men la fristelsene lokke, og de vil våge sig over på fiendens grunn, og verst av alt, de vil lede andre den samme vei. Den som ikke har et sunt hjerte, vil heller ikke senere leve et sunt liv. Når krisen kommer, når det virkelig er behov for fasthet, vil han være å finne på den andre siden. Den som en gang har gitt etter for fristelse er blitt åndelig svak, og han vil lettere gi etter den andre gang. En hver gjentakelse av synd svekker Hans motstandskraft, blinder hans øyne og undertrykker hans overbevisning. Ettergivenhetens såkorn vil bringe sin høst. ”Det, dere sår, skal dere også høste.” Gal. 6, 7.

Satan skjelver, når Guds stemme taler gjennom Hans tjenere. De maner til forsiktighet og omtanke, formidler advarsler og irettesetter synd. Den skremmende kjennelse: ”Du er mannen” vekker opp den skyldiges sjel. Kanskje han for en stund vil anstrenge sig alvorlig for å undertvinge sine yndlingssynder: ærgjerrighet stolthet, lyst til å vise sig frem, konkurranselyst, misunnelse, griskhet og hvilken som helst annen vond tendens; men alt for ofte minskes hans iver, og han faller tilbake til sine tidligere feil. Når han igjen blir irettesatt, gjør det sjeldent så sterkt et inntrykk som første gang. Hvis han har undertrykt sin overbevisning en gang, blir det hans erfaring, at det er lettere å synde neste gang. Da må det ropes et varsku, for han er på vei til å forherde sitt hjerte mot Den Hellige Ånd! Å forkaste sannheten flere ganger, vil plassere ham der hvor en langt sterkere innflytelse, Den Hellige Ånds makt, ikke vil være effektiv og sterk nok til å gjøre inntrykk på hans sløve sjel, så det kan skapes en varig forandring.

Herren sender oss advarsler, råd og irettesettelser, for at vi skal få anledning til å korrigere våre feiltakelser, før de blir vår andre natur. Men hvis vi nekter å bli korrigert, blander Gud Sig ikke opp i saken for å motvirke følgene av våre egne ønsker. Han gjør ikke noe mirakel for at den sæd, som er sådd ikke skal spire og bære frukt. Den mann som kommer med vantro frekkhet eller med sløv likegyldighet, når Gud presenterer guddommelig sannhet for ham, høster det han selv har sådd. Slik har manges erfaring vært. De lytter med rolig likegyldighet til sannheter, som tidligere rørte deres hjerter. De sådde forsømmelse, likegyldighet og motstand mot sannheten; og sådan er følgene, som de høster: Isens kulde, jernets hardhet, steinens upåvirkelighet; alt dette vil være å finne i deres karakter. Den karakter som finnes i mange bekjennende kristne. Det var på den måte, Gud forherdet Faraos hjerte. Gud talte til Egyptens konge gjennom Mose munn, og ga ham de mest slående bevis på guddommelig makt; men monarken nektet starr å ta imot det lys, som ville ha brakt ham anger. Gud sendte ikke en overnaturlig makt for å forherde hjertet på den opprørske kongen, men etterhånden som Farao gjorde motstand mot sannheten, ble Den Hellige Ånd trukket tilbake, og han ble overlatt til mørket og vantroen, som han hadde valgt.

Ved innbitt forkastelse av Åndens innflytelse, skilte menneskene sig selv fra Gud. Gud har ikke noe kraftigere middel i reserve til å opplyse deres sinn med. Ingen åpenbaring av Hans vilje kan nå dem i deres vantro.

Hvor skulle jeg ønske, at jeg kunne hjelpe enhver bekjennende etterfølger av Kristus til å forstå dette emne, som det i realiteten er. Vi sår alle, enten i kjøttet eller i Ånden, og vi høster frukten av det vi sår. Når vi velger våre fornøyelser eller våre jobber, skulle vi kun søke det, som er ytterst edelt. Det spøkefulle, det verdslige, det nedverdigende, burde ikke ha makt til å kontrollere våre følelser eller vår vilje. Den store apostel erklærte, at han holdt sitt legeme i tømme, og dette må også enhver sann Kristi etterfølger gjøre.

Slaveriet under verdslige vaner og skikker føles så behagelig og riktig for det naturlige hjerte, at det nesten er blitt verdensomspennende å følge feil vei. Det finnes kun få, som er villig til å fornekte selvet for å vandre i lyset fra himmelen. Det er fordi de ikke kjenner Kristus og ikke adlyder sannheten, at bekjennende kristne kan akseptere som deres del av livet de sanselige nytelser og de omskiftende moter i en lunefull verden. Ingen av dem som har skilt sig ut fra verden i lydighet mot Kristi bud, kan finne glede i dens fornøyelser eller dens underholdning. Det er mange som sier, at grenselinjen mellom kristne og verden ikke skulle være for markant. De retter sig etter skikkene og deltar i jakten på underholdning med dem, som elsker fornøyelse. Alt dette gjør de for å bevare verdslige menneskers vennskap og vinne dem for sannheten. Denne tanke er ikke ny. Denne metode er ofte blitt prøvd i årenes løp siden kunnskapen om godt og ondt kom til verden. Resultatet har alltid vært det samme. Å rette sig etter verdens skikker forandrer menigheten til et verdslig sted. Det får aldri verden til å omvende sig til Kristus. ”Vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Hver den som vil være venn med verden er en fiende av Gud.” Jak. 4, 4. Hvordan kan de lojale undersåtter av Den Store Konge være samstemt eller i harmoni med Hans bitreste fiende? Når Guds bekjennende folk velger fellesskap med verden, hvordan kan vi da undre oss over at Kristi nærvær og Hans velsignelse er stengt ute fra menigheten?

I frykt for Gud, som jeg elsker og som jeg tjener, kaller jeg på Kristi etterfølgere og ber dem skille sig fra verden. Hvis de dog blott ville være prinsippenes, beslutningenes menn med moralsk kraft, ville det være mange som ville bli veltilpassede våpen i Kristi hender. Men hvis de av og til overgir sig til Satans kontroll, kan man ikke stole på dem. Den som ikke selv kjemper mot sine tilbøyeligheter, eller som ikke har en skikkelig forståelse av kristen forpliktelse, vil være en utrygg leder for andre. En uforstandig (uoverlagt) handling kan øve en innflytelse, som den mest alvorlige innsats for å motvirke står maktesløs overfor. Følgene av den kan ikke slettes.

Gode kvalifikasjoner, overlegen begavelse og mer enn alminnelige evner er en forbannelse, ikke en velsignelse, hvis personen, som forvalter dem, ikke er helliget til Gud. Jo større talentene er desto farligere er vedkommendes innflytelse. Han kan lede mennesker bort fra Kristus. De som presenterer for andre de høytidelige, ransakende budskaper for denne tid, skal forbilledlig vise disse sannheter i sine egne liv. Å forkynne det, vi ikke selv praktiserer, vil kun stabilisere syndere i deres ubotferdighet, forstokkethet. De mest alvorlige advarsler om å vandre i lyset vil være bortkastet, hvis taleren selv forsømmer å følge det lys, som Kristus har gitt.

Ved ikke å ta hensyn til Guds Ords undervisning har mange forminsket sin iver og klare forståelse av kristendommen. Når de ikke har noen reel forbindelse med Gud, er de ikke noen anbefaling for Kristi religion. Kristus sa til Nikodemus: ”Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds Rike.” Joh. 3, 3. Når Jesu kjærlighet dveler i hjertet, vil mange, som nu er som visne grener, bli som Libanons cedere ”hvis røtter er ved de store vann”. Cedertreet er kjent for sine sterke røtter. Den nøyer sig ikke med noen få svake fibrer. Den slår sine røtter, som en solid kile inn i den kløvde klippe, og vokser sig dypere og dypere ned for å få det sterkest mulige feste. Når stormen rusker i dens grener, kan det sikkert festede treet ikke taes opp med rot. Hvilken guddommelig ceder ville ikke enhver etterfølger av Kristus bli, dersom han blott hadde vært rotfestet og grunnfestet i sannheten, fast forent med Den Evige Klippe (Jesus Kristus)

Guds folk kan ikke rette sig etter verden og likevel glede sig i Hans kjærlighet og bli helliggjort gjennom sannheten. De kan ha ytre likhet med cedertreet, men deres røtter rekker ikke lengre ned enn til det øverste sandlag. Når stormen kommer, vil de være et vinnfall. Andre som har vært tilfreds med å følge deres eksempel, vil omkomme på lignende vis.

Mine brødre og søstrer, vær forsiktig hvilken innflytelse du har på Guds verk. Vær forsiktig med det eksempel, du er for ungdommen. Satan og hans engler gjør sitt ytterste for å fjerne fra de unges sinn ethvert inntrykk, som Den Hellige Ånd har gjort. La Guds bekjennende folk passe sig for å støtte den store bedrager i hans arbeid. Kun de, som er faste, sanne, hengivne, levende kristne, kan være til hjelp i Guds verk.