Guds folks styrke
Formiddagsmøte 5. april [årstall ?] i Chicago
Jeg tror at Herren er villig til å la sin velsignelse hvile over oss. Jeg vet at han venter på å kunne være nådig mot oss. Grunnen til at vi ikke har mer lys, er at vi ikke følger Jesus, for han sier: «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Han har bedt oss å følge ham, men å følge ham betyr noe mer enn å bekjenne en religion. Vi følger ikke ham hvis bare utfører et overfladisk arbeide i det kristne livet. Vi ønsker å følge ham i alle ting, i selvfornektelse, selvoppofrelse, ydmykhet, mildhet og kjærlighet. Vi må lære å vise kjærlighet og omsorg overfor dem vi kommer i kontakt med. Vår innflytelse bør strekke seg langt, vi bør ikke være selvopptatte.
Guds bekjennende folk følger sine egne tilbøyeligheter i langt større grad enn de følger ydmykt i fotsporene til Mannen fra Golgata. Vår vilje burde være i harmoni med Kristi vilje, slik hans vilje er i harmoni med hans Fars vilje. Vi skal være ett med Kristus, slik han er ett med sin Far. Hvis vi kommer dit, er løftet at Far vil elske oss slik han elsker sin sønn. Hvordan kan dette bli slik? Det kan bli slik ved at vi tar til oss Kristi rettferdighet ved en levende tro. Det skjer fordi vi er ett med ham og vår sjel er bare lys i Herren. Vårt hjerte og vårt sinn kan bli så fylt av hans kjærlighet at vi regner prøvelser som bare glede, for vi vil vite at prøvingen av vår tro er mer verdifull en gull, og at det vil vise seg at disse prøvelsene vil være til herlighet og glede når Jesus kommer igjen. Vi ser ikke herligheten i prøvelsene nå, men vi vil forstå det når Jesus kommer, og enhver prøvelse som er blitt utholdt i tålmodighet vil få sin lønn.
Herren øser lyset ut over oss i rikt mål, og han forventer at vi skal vandre i det. Vil vi søke å ta igjen det lyset vi har forsømt i fortiden ved trofast å benytte oss av våre privilegier nå? Vil vi komme opp til den høye standard som er blitt satt for oss? Vi har altfor lenge oppholdt oss på jordens sletteland. Altfor mange prekener uten Kristus er blitt holdt. Mange predikanters foredrag har vært bare ord som ikke har truffet noe sted. De har ikke oppmuntret kristne eller overbevist syndere eller ledet frafalne til å vende seg fra sine overtredelser. De har vært helt uten Guds kraft.
Vi bør søke å gjøre mest mulig ut av anledningene vi har på dette møtet. Vi bør bekjenne våre synder, fjerne alt skrotet fra hjertedøren og åpne sjelen for Jesu nærvær. La hver enkelt av oss ta disse ordene med veiledning til sitt eget hjerte. Ikke gjør slik Peter gjorde da Herren pekte på hans plikt, og vende oss bort og spørre hva en annen bør gjøre. La oss ta fatt på vårt eget arbeid og gjøre vår plikt, og ikke være så opptatt av hva som kan være en annen persons plikt. Herren vendte seg til Peter og sa: «Hva angår det deg? Følg du meg!» Vi skal se på Jesus. Hos ham er fullkommenheten. Vi kan bli renset fra enhver flekk og lyte gjennom fortjenesten i hans blod. Hans rettferdighet kan bli tilregnet oss.
Dersom vi ser på menneskene, vil vi se feil i deres liv og ufullkommenheter i deres karakter. Vi vil se de samme menneskelige svakhetene hos andre som vi har selv. Men vi bør se på Forbildet, følge Kristus og gjøre stien for våre føtter rett for at ikke den som halter skal falle utfor veien.
Vær ikke redd for å bekjenne deres synder og rydde Kongens vei. Jesus er ikke langt borte. Han er ved din høyre hånd for å hjelpe deg. Løftet er: «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Når du bekjenner din synd, er det ditt privilegium å tro dette løftet, men ikke fordi du har en flyktig lykkefølelse. Følelser er ikke tro. Følelser er like så forskjellig fra tro som øst er fra vest. Du skal tro at Gud vil ta imot deg når du oppfyller hans betingelse og tro hans ord fordi han har sagt det. Du må stole på Guds ord. Hvis du ikke har en tro som kan hvile på Guds ord, vil du ikke lykkes i det kristne livet. Predikantene kan ikke forkynne på en virkningsfull måte uten dette. De må forstå det alvorlige ansvaret som hviler på dem.
Vi må løfte opp Mannen fra Golgata og sende hans lys til dem som sitter i mørket. Du må ikke gi etter for mismot. Du må ikke tenke at det ikke finnes noen som bryr seg om å tjene Gud eller å være lydige mot sannheten. Elia ble mismodig da han så hvordan Israel hadde vendt seg bort fra Herren, og han tenkte at han var den eneste som elsket Jehovas sak. Men Herren fortalte ham at det sju tusen som ikke hadde bøyd kne for Baal. Det er mange i verden som lengter etter å forstå Kristus og hans kjærlighet. Det er mange som blir fortvilet når de hører den fryktelige læren om evig straff, og de trenger din hjelp. Dersom de var i din stilling med et lys som lyste opp alt rundt deres sti, ville de gå til andre som befant seg i fortvilelse og sorg, for de ville skjønne at disse trengte deres hjelp. Hvis du vil forsøke å oppsøke disse lidende sjelene, vil Guds engler gå med deg, og der de går trenger ikke du å frykte for å gå. Predikanter, dere må ha englene med dere når dere står i den hellige talerstolen, og har dere det, vil dere være en stor kraft for Gud. Ordene deres kan være som nagler som er festet på et sikkert sted. Dere trenger ikke å prøve å være veltalende eller fremføre lærde foredrag. David oppfordret Salomo til å vise at han var en mann, å holde fast ved oppdraget fra Gud, å vandre på hans veier, og holde hans forskrifter og befalinger, dommer og vitnesbyrd. Han påla ham ikke å være en stor statsmann eller helt, men å være en mann i sitt forhold til Herren. Å være en mann i forhold til Herren vil si å være vennlig og vise sympati. Det er å være omsorgsfull og lik Kristus. Vi trenger menn som kan bli kalt menn i sitt forhold til Gud, menn som er i Kristi bilde, menn med menneskelige hjerter, fulle av ømhet og kjærlighet.
Vi trenger rett her i blant oss Guds forvandlende kraft. Vi bør overgi oss fullstendig til Gud, slik at han kan danne oss i samsvar med sin vilje. Vi bør søke ham med stort alvor og ikke tillate noe å vende sinnet bort før vi vet at vi virkelig er himmelens barn. Hvorfor ikke bestemme deg for at du ikke vil holde fast ved noe som skiller sjelen fra Gud? Si: «Her er mitt hjerte. Jeg åpner døren. Kom inn, Herre Jesus, kom inn! Jeg er din og du er min.» Hvis du vil gjøre dette, har han lovt at han vil gi deg en ny sang i din munn, ja, en pris til din Gud.
Legg til side all tvil. Skyv frykten fra deg, og få erfaringen som Paulus hadde da han utbrøt: «Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Overgi alt til Kristus, og la ditt liv være skjult med Kristus i Gud. Da vil du være en kraft for det gode. En mann skal forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt.
afsn nr:1 | |
afsn nr:2 | |
afsn nr:3 | |
afsn nr:4 | |
afsn nr:5 | |
afsn nr:6 | |
afsn nr:7 | |
afsn nr:8 | |
afsn nr:9 | |