Review and Herald d. 6. juli 1897

Tilbake

Guds Hellige sabbat

Striden mellom Livets Fyrste og mørkets fyrste blir ført videre i denne verden. Helt siden Satan falt, har det vært ført krig mellom rett og urett. Etter at Kristus hadde blitt korsfestet og tatt opp til Himmelen, fulgte de som trodde på ham opp arbeidet, og førte krigen videre i hans navn. Krigen føres fortsatt videre og blir mer og mer alvorlig og avgjørende. Satan holder på å ordne sine styrker til det siste, store slaget. Det store stridsspørsmålet er det fjerde buds sabbat.

Satan er blitt velsignet med store fortrinn. Det kan ikke ha vært noen større eller mer talentfull, eller klokere og bedre enn Satan før sitt frafall. Men han tillot seg selv å gi seg hen til en selvisk ånd og han falt ved selvopphøyelse. Det var engler som falt med ham, fordi de stilte seg på den store opprørerens side i stedet for på Kristi side. Vi leser i Judas brev v.6: «Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen.”

Satan har god forstand, men den blir brukt til det onde. Den er bare god til å planlegge og utføre ondt med. Like siden sitt fall har han motarbeidet Gud. Han har strevet etter å rive Guds fastsatte grunnprinsipper ned. Han ledet de jødiske lederne til å forvrenge sabbatens sanne betydning. Deres lære med hensyn til den var tvers igjennom feil. De dynget den ned med deres egne tradisjoner og grunnsetninger, så den ble begravet og forsvant ut av syne.

Satan er den skarpeste kritiker som verden noen gang har hatt, og han arbeider for å hindre og fravike sannheten. Han har fått mennesker til å bestrebe seg på å forandre det fjerde buds sabbat. Det er etter hans befaling at ukens første dag er blitt innført av den kristne verden som sabbat. Han har brakt sitt mesterlige sinn til å innføre de samme synspunkter som han selv nærer. Men hvis vi vender oss bort fra det fjerde bud, som Gud har gitt så uttrykkelig, for å innføre Satans oppfinnelser, så kan vi ikke bli frelst. Vi kan ikke trygt motta hans overleveringer og spissfindigheter som sannhet.

Syndens menneske har opphøyet søndagen. Men alt som er gjort for å forandre det fjerde bud, er gjort uten Guds godkjennelse og er i direkte strid med hans uttalte bud. Det vi alle sammen behøver, er sannhet - tydelig og enkel, usminket sannhet - som vil hellige sjelen. Mange vil fremsette teorier med henblikk på forandringen av sabbaten fra den syvende til den første dag i uken. Men Gud har gitt uttrykkelig beskjed med hensyn til sabbatens hellighet, slik den ble innstiftet i Edens hage og forkynt fra Sinaifjellet, og det er en straff knyttet til likegyldighet og vanære av ukens syvende dag.

Enhver som er velsignet med sunn dømmekraft, har fått i oppgave å legge merke til fra hvilken kilde han mottar lys og kunnskap. Vi må ikke la oss blende av mennesker som skryter av deres utdannelse og evner, men som bruker deres makt til å forville sjeler med. Tanker som sjarmerer flyr fra deres sinn, men glemmes snart. Når disse antatt store tankene, som forvirrer og mystifiserer mens de behager, blir fremført, så la dem som har en sjel å frelse eller miste spørre seg selv; Finnes det et skriftsted som beviser sannheten i disse uttalelsene?

Der evige interesser er innblandet, må enhver sjel kreve av evangeliets forkynner at han gir beviser fra Skriften for alt det han sier. Fedrenes overleveringer, skikker og talemåter fra bekjennende gode mennesker, de lærdeste teologers og høyeste kritikeres synspunkter, er alle verdiløse hvis de ikke harmonerer med Guds Ord. Vi må trekke oss tilbake fra de såkalte Fedre til den store Himmelske Fader, universets skaper. Herrens sabbat må hvile på sin egen grunnvoll - den levende Guds Ord.

Alle blir testet og prøvet under prøvetiden med hensyn til deres lydighet mot Guds Ord. Men hva er det i veien med den bekjennende kristne verden? - Det samme som det var i veien med Adam og Eva i Edens hage - de lyttet til en annen enn Guds stemme. Guds stemme, som taler klart og tydelig til dem fra det fjerde bud, blir overhørt. Og en falsk stemme, som taler til fordel for en falsk sabbat, hører man på. De vender seg fra et tydelig «Så sier Herren» til en sabbat grunnet på logisk slutning og antagelse, uten det minste bevis fra Skriften til å støtte den. Det har lykkes Satan å få den kristne verden til å gå av sporet, slik han fikk avsporet Adam og Eva. Menneskene vandrer på sidespor og forbudte veier. Å, hvorfor blir mennesker så lett overvunnet når de blir fristet? Hvorfor er de blitt så bedratt med hensyn til sabbaten? Hvorfor antar de og opphøyer en falsk sabbat uten noe grunnlag for deres tro?

Det er mye lettere å godta spissfindigheter og fabler om sannheten. Men det er en veldig alvorlig sak for oss å sette vår sjel i fare og forspille udødeligheten ved å tilbe en spissfindig institusjon. Vi kan like lite stole på menneskers påstander som jødene kunne på deres falske teorier på Kristi tid. Menneskers fremstillinger kan ikke gjøre sannhet til forfalskning eller forfalskning til sannhet. Vi kan ikke med sikkerhet bygge vår tro på et falskt grunnlag og ta fabler for gode varer, fordi de er blitt overlevert ned gjennom tidene som tradisjon, selv om de er grå av elde. Jesus sa til de jødene som lesset ned Guds lov med de gamle rabbinernes talemåter og læresetninger; «Det er forgjeves at dere dyrker meg, når dere fremfører lærdommer som kun er menneskebud.» Disse ordene er rettet til enhver sjel som gjør det samme.

Ved skapelsen helliget og velsignet Gud sabbaten. Han ga den til sitt folk for at den skulle være; «et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal kjenne at jeg er Herren som helliger dere.» 2.Mos 31,13. Hvis dette folket hadde vandret etter Guds bud, hvis de hadde holdt hans sabbat, ville han ha velsignet dem rikelig. Men han sier; «Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de vandret ikke etter mine bud og de foraktet mine dommer. Hvis en mann holder dem skal han leve ved dem, og mine sabbater har de vanhelliget på det skammeligste; Så sa jeg, at jeg vil utøse min vrede over dem i ørkenen og fortære dem, - fordi de foraktet mine dommer og ikke vandret i mine bud, men vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter vendte seg til deres avguder.» Dette var grunnen til at de ikke gikk frem fra styrke til styrke, og til lovprisning på jorden som Guds utvalgte folk, etter at Gud hadde plassert dem i Kanaans hellige land. Når sabbaten kom på tvers av deres forretninger, fant de det upraktisk å holde den. De oppga ikke sabbaten teoretisk, men de holdt den ikke i overensstemmelse med det fjerde bud.

«Jeg er Herren deres gud. Vandre i mine bud og hold mine forordninger og gjør etter dem og hellighold mine sabbater, og de skal være et tegn mellom meg og dere for at dere kan vite at jeg er Herren deres Gud. Ikke desto mindre gjorde barna opprør imot meg. De vandret ikke i mine forordninger for å gjøre dem, slik som hvis en mann holder dem, skal han leve ved dem. De har vanhelliget mine sabbater. Så sa jeg; Jeg vil utøse mitt raseri over dem, for å fullføre min vrede over dem i ørkenen.»

Hvorfor rev ikke Herren bort dette opprørske folket, som var blitt velsignet med så mye lys? De provoserte ham til å handle i vrede. Men Herren sa; "Ikke desto mindre trakk jeg min hånd tilbake, og vreden, for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges i hedningenes øyne at jeg førte dem." Alle nasjoner på jorden la merke til det folket som Gud hadde gjort så mye for. Hvis de hadde fulgt ham, ville han ha opphøyet dem og gjort dem til prisverdige på jorden. De ville være blitt kjent som en nasjon som utøvde rettferdighet og ikke forsømte deres Guds ritualer.

”Gud straffet ikke Israels barn slik de fortjente, men «...fordi en dom over en ond gjerning ikke rammer med en gang, får menneskenes hjerter mot til å gjøre det onde.” Israel angret ikke, og Gud sa; ”Jeg oppløftet også min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville spre dem blant hedningene og utbre dem i landene fordi de ikke utførte mine dommer, men fornektet mine forordninger og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne hang ved deres fedres avguder.”

De som ærer Jehovas bud vil, etter at lyset er blitt gitt dem med hensyn til det fjerde bud, adlyde det uten spørsmål om hvorvidt det er gjennomførbart eller passer en med en slik lydighet. Gud skapte mennesket i sitt eget bilde og ga det så et eksempel på at det skulle holde den syvende dag, som han velsignet og helliget. Han bestemte at mennesket skulle tilbe ham på den dagen og ikke være opptatt av noen timelig beskjeftigelse. Ingen som vanærer det fjerde bud etter å ha blitt opplyst om dets krav på sabbaten, kan være skyldfri i Guds øyne.