Review and Herald d. 16. juli 1914

Tilbake

Se på Jesus!

Sist natt hadde jeg en vidunderlig opplevelse. Jeg var i en forsamling hvor spørsmål ble stilt og besvart. Jeg våknet klokken ett [om natten, overs. anm.] og sto opp. En stund gikk jeg fram og tilbake i rommet mens jeg ba inderlig om å få klare tanker, styrke til å se rett, og styrke til å skrive det som må skrives. Jeg bønnfalt Herren om hjelp til å bringe et vitnesbyrd som vil vekke hans folk før det er for evig for sent.

Min sjel var tynget av tanken på forhold som har å gjøre med hvordan Guds verk skal føres videre i framtiden. De som har lite erfaring fra den gang verket var i sin begynnelse, tar ofte feil når de bedømmer hvordan det skal fremmes videre. De blir fristet på mange områder. De mener det vil være bedre dersom talentfulle arbeidere får høyere lønn, i samsvar med betydningen av det arbeidet de utfører.

Men En med autoritet sto blant oss i forsamlingen hvor jeg var til stede sist natt og talte ord som burde avgjøre dette spørsmålet. Han sa: «Se på Jesus, han som er opphavet og fullender til deres tro, legg merke til hans arbeid etter at han ble et menneske, og husk at han er deres forbilde. I arbeidet med å frelse sjeler, skal hans guddommelige-menneskelige liv i vår verden veilede dere. Han skapte verden, likevel hadde han ikke noe sted han kunne hvile sitt hode mens han levde i denne verden.»

Dersom de mest talentfulle arbeiderne får høyere lønn, vil også de som utfører det mest strevsomme arbeidet ønske høyere lønn, og de vil si at deres arbeid er like så nødvendig som noe annet arbeid som utføres.

Det skal utføres arbeid på mange områder. Nye områder skal vinnes. Men det skal ikke bygges noe Jerusalem-senter. Dersom slike senter opprettes, vil himmelens Herre og Gud spre folket bort fra dem.

Guds verk skal utføres uten ytre prakt. Når vi bygger institusjoner, skal de ikke konkurrere med verdens institusjoner i størrelse og prakt. Vi skal ikke slutte forbund med noen som ikke elsker eller frykter Gud. De som ikke har lyset fra sannheten for vår tid, som er ute av stand til å tåle å se ham som er usynlig, er omgitt av et åndelig mørke som er som mørket ved midnatt. Innvendig er alt trist. De vet ikke hva det vil si å ha glede i Herren. De har ingen interesse for den evige virkeligheten. Deres oppmerksomhet er oppslukt av jordens ubetydelige småting. De jager etter tomhet og strekker seg etter å oppnå fordeler med urettferdige midler. Etter å ha forkastet Gud, kilden til det levende vann, graver de sprukne brønner som ikke kan holde vann.

La det ikke være slik med dem som har smakt kraften i den kommende verden.

Så sannhetens frø overalt hvor du får anledning. Når arbeid settes i gang på nye steder, bruk midlene så forsiktig som overhodet mulig. Ta vare på alle rester og la ikke noe gå til spille. Arbeidet med å frelse sjeler må utføres på den måten som Kristus har vist oss. Han sier: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Bare ved å lyde disse ordene kan vi være hans disipler. Vi strekker oss etter et rike og en krone. Vi skal oppnå begge deler ved å bære Kristi åk og lære av ham. «Følg mitt eksempel,» sa han. «Ta mitt åk på dere og lær av meg, ... så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Vi nærmer oss slutten på denne jordens historie, og arbeidet i de forskjellige grenene av Guds verk skal føres framover med langt mer selvoppofrelse enn det som har vært tilfelle til nå. Arbeidet i disse siste dager er et misjonsarbeid. Sannheten for vår tid, fra den første bokstaven i dets alfabet til den siste, betyr misjonsinnsats. Arbeidet som skal utføres vil kreve offer for hvert steg det går framover. Arbeiderne skal komme ut av prøvelsene renset og foredlet, som gull prøvet i ild.

(Denne artikkelen er en del av et manuskript som er datert 15. august 1902. Sammen med lignende stoff ble dette trykt i en liten traktat kalt «The Spirit of Sacrifice». (Special Testimonies, serie B, nr. 19)).