Review and Herald d. 4. august 1904

Tilbake

Guds Utvalgte Folk

Jeg er pålagt å gjøre vårt folk oppmerksom på den instruksjonen Gud ga Israel om betydningen av å skille seg ut fra verden. I det 4. kapitlet i 5. Mosebok leser vi: ”Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer dere å holde, for at dere må leve og komme inn i det land som Herren, deres fedres Gud, gir dere, og ta det i eie! Dere skal ikke legge noe til det ord jeg byder dere, og dere skal ikke ta noe fra, men dere skal holde deres Guds bud som jeg gir dere.” 5. Mos. 4, 1. 2.

”Se, jeg har lært dere lover og bud, slik Herren min Gud bød meg, for at dere skal gjøre etter dem i det landet dere drar inn i og skal ta i eie. Så skal dere da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos dere av andre folk; for når de får høre om alle disse lovene, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folket. For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så ofte som vi kaller på ham. Og hvor finnes et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne loven som jeg legger frem for dere i dag? Vokt deg bare og ta deg vel i akt, så du ikke glemmer det, dine øyne har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og barnebarn,” 5. Mos. 4, 5-9.

”Når Herren din Gud har ført deg inn i det landet du nå drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for deg, ------- og når Herren din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde. Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder, og da vil Herrens vrede opptennes mot dere, og han vil raskt gjøre ende på deg.” 5. Mos. 7, 1-4.

Men slik skal dere gjøre med dem: deres altere skal dere bryte ned, og deres billedstøtter skal dere slå istykker, og deres Astarte-bilder skal dere hugge i stykker, og deres utskårne bilder skal dere brenne opp med ild. For et hellig folk er du for Herren din Gud; deg har Herren din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk.” 5. Mos. 7, 5.6.

”Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud, men som gjengjelder dem som hater ham, like opp i deres øyne så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like opp i hans øyne gjengjelder han ham.” 5. Mos. 7, 9.10.

Et avvik fra det rette.
Under Davids regjering, samlet Israels folk seg styrke og oppriktighet ved lydighet mot Guds lov. Men kongene som fulgte søkte selvopphøyelse. De tok selv æren for kongedømmets storhet, idet de glemte hvor fullstendig avhengig de var av Gud. De anså seg selv for vise og uavhengige på grunn av den ære som mennesker, som lett lar seg bedra og som tar feil, viser dem. De ble korrupte, umoralske og gjorde opprør mot Gud, vendte seg bort fra Gud for å tilbe avguder.

Gud bar lenge over med dem, og kalte ofte på dem, så de kunne angre. Men de nektet å lytte, og til sist talte Gud til dem ved dom, idet han viste dem hvor svake de var uten ham. Han så at de hadde besluttet å gå sine egne veier, og han overlot dem i deres fienders hender. De ødela landet og tok folket til fange.

Alliansene som Israelerne gjorde med sine hedenske naboer resulterte i at de mistet sin identitet som Guds spesielle folk. De vente seg til de onde handlingene, som de som de hadde inngått forbudte allianser med, utførte. Nær tilknytting til verdslige mennesker gjorde at de mistet sin første kjærlighet og iveren etter å tjene Gud. De fordelene de solgte seg selv for å oppnå, brakte kun skuffelse og resulterte i at mange gikk fortapt.

Israels erfaring vil bli alles erfaring. Alle som søker sin styrke i denne verden idet de vender seg bort fra den levende Gud, vil oppnå skuffelse og tap av menneskesjeler. De som svikter den Allmektige, kilden til all styrke, og som binder seg til denne verdens barn, og gjør seg avhengige av dem, blir like svake moralsk sett, som dem de stoler på.

Guds ord til oss i dag.
Guds ord til hans folk er: ”Skill deg ut fra dem, og bli annerledes, rør ikke noe urent, og jeg vil motta dere og være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre.” Jer. 50,8. - 2. Kor. 8,17. - Åp. 18, 4. - 3. Mos. 5,2. - Jes. 48, 20. ”Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.” 1. Pet. 2,9.

Guds folk skal kjennes på at de tjener ham fullstendig, de er helhjertede, de tar heller ikke imot noen ære til inntekt for seg selv, for de husker at de ved den mest høytidelige pakt har forpliktet seg selv til å tjene Herren, og ham alene.

Tegnet mellom Gud og hans folk
”Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde; for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noe arbeid på den dag, han skal utryddes av sitt folk. I seks dager skal det arbeides; men på den syvende dag skal det være høyhellig sabbat, hellig for Herren; - hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet. Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den fra slekt til slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt seg i ro.” (Den engelske teksten sier ”at Han ble forfrisket”) 2. Mos. 31, 12-17.

Peker ikke dette oss ut som Guds utvalgte folk? Og erklærer det ikke, at så lenge tiden varer, skal vi bevare det hellige, navngitte skille som er satt på oss? Israels barn skulle holde sabbaten fra slekt til slekt ”som en evig pakt”. Sabbaten har ikke mistet noe av sin betydning. Den er fortsatt et tegn mellom Gud og hans folk, og slik vil det være i all evighet.

Nå og for alltid skal vi være et utskilt og spesielt folk, fri for all verdslig tankegang, uhindret av bånd til dem som ikke har visdom til å anerkjenne Guds krav, som så tydelig er fremsatt i hans lov.

Vi skal vise at vi forsøker å arbeide i harmoni med Himmelen ved å forberede Herrens vei. Vi skal bringe vitnesbyrd til alle nasjoner, slekter og tungemål, om at vi er et folk, som elsker og frykter Gud, et folk, som holder sabbaten, den syvende dag hellig, og vi må vise helt tydelig at vi tror fullt og fast på at Herren snart vil komme i himmelens skyer.

Gud holder på å prøve sitt folk, for å se hvem som vil være lojale mot prinsippene i hans sannhet. Vår oppgave er å forkynne den første, den andre og den tredje engels budskap for verden. Mens vi utfører vår plikt, skal vi hverken forakte eller frykte våre fiender. Det er ikke Guds vilje at vi skal binde oss ved kontrakter, partnerskap eller ved forretningsforbindelser til dem som ikke deler vår tro. Vi skal behandle dem som ikke ønsker å være lojale mot Gud med vennlighet og høflighet, men vi må aldri, aldri forene oss med dem og søke råd angående de vitale interesser i Guds verk; for det er ikke Guds vilje eller vei.

Idet vi setter vår lit til Gud, skal vi bevege oss stødig framover idet vi utfører hans gjerning i uselviskhet, i ydmyk avhengighet av ham, idet vi overgir oss selv, vår nåtid og vår fremtid til hans vise forsyn, idet vi bevarer vår faste tillit til ham fra begynnelsen til avslutningen, og idet vi husker på at det ikke er på grunn av vår fortjeneste at vi mottar himmelens velsignelser, men på grunn av Kristi fortjeneste og vår aksept i tro på ham og Guds uendelig store nåde.

Jeg ber om at mine brødre må forstå at den tredje engels budskap betyr mye for oss, og at det å holde den sanne sabbat skal bli tegnet som skiller dem som tjener Gud fra dem som ikke gjør det. La de som er blitt søvnige og likegyldige, våkne opp. Vi er kalt til å være hellige, og vi skal omhyggelig unngå å gi inntrykk av at det bare har små konsekvenser om vi bevarer eller ikke bevarer de spesielle læresetningene i vår tro. På oss hviler den høytidelige plikten å ta et mer fast standpunkt for sannhet og rettferdighet enn vi har gjort til nå. En skillelinje mellom dem som holder Guds bud og dem som ikke gjør det, skal bli svært tydelig. Vi må samvittighetsfullt ære Gud, flittig bruke ethvert middel til å forbli i paktsrelasjon til ham, så vi kan motta hans velsignelser, velsignelsene som er så nødvendige for et folk som skal prøves så grundig. Å etterlate det inntrykk at vår tro, vår religion, ikke er den dominerende kraft i vårt liv, er å vanære Gud. Hvis vi gjør det, vender vi oss bort fra hans bud, som er vårt liv, og vi nekter for at han er vår Gud og vi er hans folk.

”Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud, men som gjengjelder dem som hater ham, like opp i deres øyne, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like opp i hans øyne gjengjelder han ham.” 5. Mos. 7, 9.10.

Hvor skal vi være, før de tusen generasjoner som er nevnt her i denne teksten, har levd? Vår skjebne i evigheten vil være avgjort. Vi vil enten være erklært verdig til et hjem i Guds evige rike, eller vi må ha mottatt en dom med ordlyden: evig død. De som har vært tro og trofaste mot deres pakt med Gud, de som husker Golgata og har stått støtt på sannhetens side idet de alltid har strevd for å ære Gud, skal høre ordene; ”Vel gjort du gode og trofaste tjener”. Men de som kun har tjent Gud halvhjertet ved å tillate at deres liv ble formet etter verdens praksis og regler, kommer til å høre de triste ord: ”Gå bort fra meg; Jeg har aldri kjent dere.” Matt.7, 21- 24. Matt. 25, 31- 46.

De trofastes hjem
”Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg; for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys. Og folkeslagene skal vandre i dens lys; og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der. Og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i Livets bok hos Lammet.” - Åp. 21, 23-27.

”Og ingen forbannelse skal være mer, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham: og de skal se hans ansikt, og hans navn skal være i deres panner.” Åp. 22, 3. 4.

Hvem er de? Guds navngitte folk, de som på denne jord har vært et vitnesbyrd om lojalitet. Hvem er de? De som har holdt Guds bud og har Jesu tro, de som har eid den korsfestede som sin Frelser.

”Og natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet.” Åp. 22, 5.

”Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre og gjennom portene komme inn i staden.” Åp. 22, 14. ( Den engelske tekst sier: ”Salige er de som holder hans lover, så de må få rett til Livets tre og få lov til å gå inn gjennom portene inn i byen.”)