Review and Herald d. 21. august 1888

Tilbake

Bøkenes bok

Studiet av Bibelen vil styrke forstanden. Salmisten sier; «Forståelsen av dine ord bringer lys, de gir enfoldige innsikt.» Det spørsmålet er ofte blitt stilt til meg; «Burde Bibelen gjøres til den viktigste boken på våre skoler?» Det er en dyrebar bok, en vidunderlig bok. Den er et skattekammer som inneholder juveler av høy verdi. Den er en historie som åpenbarer de forgangne århundrene for oss. Uten Bibelen ville vi være overlatt til gjetning og fabler angående fortidens begivenheter. Blant alle de bøker som har oversvømt verden - de være aldri så verdifulle - er Bibelen bøkenes bok, og den fortjener i høyeste grad det omhyggeligste studium og den største oppmerksomhet. Den rommer ikke bare verdens skapelseshistorie, men også en beskrivelse av den kommende verden. Den inneholder undervisning om universets vidundere, og den avslører Himmelens og Jordens opphavsmann for vår forstand. Den utfolder et enkelt og fullkomment teologisk og filosofisk system. De som omhyggelig studerer Guds Ord, og som adlyder dens tydelige anvisninger og elsker dens enkle sannheter, vil utvikles i sinn og adferd. Den er en Guds gave, som i ethvert hjerte skulle vekke den oppriktigste takknemmelighet; for den er åpenbaringen av Gud for mennesket.

Hvis Bibelens sannheter blir vevet inn, vil de heve sinnet opp over dets jordbundethet og forringelse. De som er velbevandret i skriften, vil vise seg å være menn og kvinner som utøver en utviklende innflytelse. Mens de søker etter sannheter som Himmelen har åpenbart, blir Guds Ånd brakt i nær forbindelse med den som alvorlig undersøker skriften. En forståelse av Guds åpenbarte vilje gjør sinnet større, utvider det, utvikler det og skaper ny energi ved å bringe dets evner i berøring med forbløffende sannheter. Hvis studiet av skriften blir gjort til en underordnet betraktning, lider man et stort tap. Bibelen ble for en tid utelukket fra våre skoler, og så fant Satan en rik arbeidsmark der, som han fremdyrket med enorm hurtighet, og samlet inn en høst etter sitt behag.

Forstanden når den samme høyde som de tingene den blir fortrolig med. Hvis alle ville gjøre Bibelen til deres studium, ville vi se et langt mer utviklet folk, som var i stand til å tenke dypere og utvise en større intelligens enn det de mest alvorlige anstrengelser med bare å studere verdens vitenskaper og historie, kunne gi dem. Bibelen gir den sanne søker en fremadskridende oppdragelse av sinnet, og han kommer fra betraktningene av guddommelige ting med sine evner beriket; selvet er ydmyket, mens Gud og hans åpenbarte sannhet blir opphøyet. Fordi mennesket ikke kjenner de vidunderlige historiene i Bibelen, er det så mye opphøyelse av mennesker, og så liten ære gitt til Gud. Bibelen inneholder mat av nettopp den kvalitet som den kristne behøver, for at han kan vokse seg sterk i ånd og forstand. Å studere alle de filosofiske og vitenskapelige bøkene kan ikke gjøre det for sinn og moral som Bibelen kan gjøre, hvis den blir studert og etterlevd. Ved studiet av Bibelen har man samtaler med patriarker og profeter. Sannheten er kledd i et opphøyet språk som utøver en fortryllende makt over sinnet, tanken løftes opp fra jordiske ting og blir brakt til å betrakte det fremtidige, udødelige livs herlighet. Hvilken menneskelig kunnskap kan sammenlignes med åpenbaringen av Guds prakt? Dødelige mennesker, som ikke kjenner Gud, kan prøve å forringe skriftens verdi, og kan begrave sannheten under vitenskapens antatte viten.

De som skryter av en kunnskap som går ut over Guds ords lære, behøver å drikke av den kunnskapskilden for at de kan lære deres faktiske uvitenhet å kjenne. Det er en skrytende menneskelig kunnskap som er tåpelighet i Guds øyne. La ikke noe menneske bedra seg selv. Hvis noen blant dere synes å være vise i denne verden, så la ham bli en tåpelighet hos Gud, for det står skrevet; «Han tar den vise til fange i hans egen listighet.» De som bare har denne visdommen, trenger å bli tåper i deres egne øyne. Den største uvitenhet som nå forbanner den menneskelige rase, er med hensyn til de bindende krav i Guds lov, og denne uvitenheten er resultatet av å fordømme studiet av Guds ord. Det er Satans faste plan i den grad å beskjeftige og oppsluke sinnet, slik at Guds store veiviser ikke skal bli bøkenes bok, og at synderen ikke skal ledes fra overtredelsens vei til lydighetens sti.

Bibelen er ikke opphøyet til den plass den skulle hatt, og allikevel; hvilken uendelig betydning har den ikke for menneskers sjeler. Når vi søker dens sider, beveger vi oss gjennom evige, majestetiske scener. Vi ser Jesus, Guds Sønn komme til vår verden og ta del i den mystiske konflikten som tilintetgjør mørkets makter. Å, hvor vidunderlig, hvor nesten utrolig er det ikke at den uendelige Gud ville samtykke til sin egen kjære sønns ydmykelse! La enhver som studerer Skriften, betrakte denne store kjensgjerningen, og han vil ikke komme fra en slik betraktning uten å være blitt utviklet, renset og foredlet.

Bibelen er en bok som åpenbarer retts- og sannhetsprinsipper. Den inneholder alt som er nødvendig for sjelens frelse, og på samme tid er den tilpasset til å styrke og oppdra sinnet. Hvis den ble brukt som lærebok i våre skoler, ville den vise seg å være langt mer virkningsfull enn noe annen bok i verden til å lede klokt i dette livs anliggender, så vel som å hjelpe sjelen oppover den fremgangens stige som når opp til Himmelen. Gud har omsorg for oss som forstandige vesener, og han har gitt oss sitt ord som en lampe for våre føtter og et lys på vår sti. «Forståelsen av dine ord bringer lys, de gir enfoldige innsikt.» Det er ikke bare selve lesingen av ordet som vil oppnå det resultatet som Himmelen har til hensikt, men det at sannheten, slik den er åpenbart i Guds ord, må komme inn i hjertet.

De som har fått den beste vitenskapelige utdannelse, er ikke alltid de mest virkningsfulle redskaper for Gud. Det er mange mennesker av denne sorten som vil finne seg skubbet til side, mens de som har hatt mindre anledning til å tilegne seg boklig viten, inntar deres plasser fordi de har kunnskap om praktiske ting som er nødvendige i det daglige liv. De som betrakter seg selv som lærde, slutter ofte med å være elever, idet de tror de er kloke nok og er hevet over dette å ta imot undervisning, selv av Jesus, som var den største lærer verden noen gang har kjent. De som har vokst og utviklet seg, har fått deres evner til å tenke utviklet ved alvorlig gransking av skriften for å lære Guds vilje å kjenne, vil tre inn i stillinger av betydning fordi Guds ord har fått innpass i deres liv og karakter. De må utføre sitt spesielle arbeid, selv om det river i både marg og ben, og være kritiske til hjertets tanker og intensjoner. Guds ord må være den næringen som fører til at kristne vokser kraftig i ånd og intelligens, så de kan kjempe for sannhet og rett.

Hva er grunnen til at våre unge, ja til og med folk i moden alder, så lett lar seg lede inn i fristelse og synd? Det er det at Guds ord ikke blir studert og grunnet på som det burde. Hvis det ble verdsatt som det skulle og burde, ville det gi en indre styrke, en åndens kraft, som kunne motstå Satans fristelse til det onde. Man viser ikke en fast, bestemt viljekraft i liv og karakter fordi den hellige undervisningen fra Gud ikke gjøres til studium og gjenstand for nøye overveielser. Man anstrenger seg ikke slik man burde gjøre med hensyn til å nære rene, hellige tanker i sinnet og fjerne fra det alt urent og ukorrekt. Man velger ikke den bedre del, å sitte ved Jesu føtter som Maria gjorde, for å motta den guddommelige lærerens hellige undervisningen, som burde gjemmes i hjertes dyp og praktiseres i det daglige liv. Når vi grunner på hellige ting, vil sinnet bli foredlet og opphøyet og edle kristne menn og kvinner vil bli utviklet.

Gud vil ikke anta en eneste som forringer sine evner ved syndige jordiske tanker, ord eller gjerninger. Himmelen er en ren og hellig plass, som ingen kan komme inn i uten å være foredlet, ha et åndelig sinn og være renset og lutret. Vi har et verk å utføre i så henseende hver for oss, men vi vil bare være i stand til å gjøre det når vi henter styrke fra Jesus. Vi bør gjøre Bibelen til vårt studium frem for enhver annen bok. Vi bør elske den og adlyde den som Guds røst. Vi bør lære å kjenne og forstå hans krav, hans «du skal» og «du skal ikke», og fatte Guds ords sanne mening.

Når Guds ord er blitt vår rådgiver, og vi gransker skriften for å finne lys, vil Himmelens engler komme nær til oss og påvirke vårt sinn og opplyse vår forstand, så det i sannhet kan sies: «Ditt ords åpenbaring sprer lys og gir de enfoldige forstand.» Det er ikke noe underlig at det ikke er mer himmel-vendte tanker blant de unge som bekjenner seg til kristendommen, når de gir så lite akt på Guds ord. De guddommelige råd blir ikke lyttet til, formaningene blir ikke fulgt, nåde og himmelsk visdom blir ikke søkt etter slik at tidligere synder kunne vært unngått og ethvert spor av fordervelse renset fra karakteren. Davids bønn var: «La meg forstå dine forskrifters vei, så vil jeg fortelle om dine underfulle gjerninger.»

Dersom de unges sinn, så vel som de eldres, ble ledet i den riktige retningen når de kom sammen, så ville deres samtale dreie seg om mer opphøyede emner. Når sinnet er rent og tankene foredlet ved Guds sannhet, vil ordene bli av samme karakter liksom gullepler i sølvskåler. Men med den forståelsen og den praksisen, med det lave nivået som selv mennesker som bekjenner seg til å være kristne er tilfreds med, er det naturlig at all samtale blir simpel og uten mening. Den er «av verden, verdslig», og har ingen duft av sannheten eller av Himmelen, og kommer ikke engang opp til det målet som den mer kultiverte klassen av verdens barn er kommet til. Når Kristus og Himmelen er de temaene vi dveler ved, vil samtalen dreie seg om virkelige kjensgjerninger. Talen vil bli krydret med nåde, og den som taler vil vise at han er blitt utdannet i den guddommelige lærers skole. Salmisten sier: «Jeg har valgt sannhetens vei, jeg har lagt dine dommer fremfor meg.» Han aktet Guds ord høyt, og det trengte inn i hans forstand, ikke for å bli ringeaktet, men for å bli etterfulgt i hans liv.

Bare hvis det hellige ord blir verdsatt, vil det bli adlydt som en sann, sikker og dyrebar lærebok. Enhver besettende synd må legges til side. Den må bekjempes inntil den er overvunnet. Herren vil arbeide sammen med dine anstrengelser. Når det dødelige, syndige menneske arbeider på sin egen frelse med frykt og beven, er det Gud som virker i ham til å ville og å virke til sitt eget gode velbehag. Men Gud vil ikke arbeide uten menneskets samarbeide. Mennesket må anstrenge sine krefter til det aller ytterste, han må vise seg som en dyktig, villig elev i Kristi skole, og når han tar imot den nåden som fritt tilbys ham, vil Kristi tilstedeværelse i tanker og hjerte gi ham fasthet med hensyn til å legge enhver syndens byrde bort, slik at hjertet kan bli fylt med Guds fylde og hans kjærlighet.

Studentene på våre skoler burde være oppmerksomme på at synden har konsekvenser, og at de evnene de har fått av Gud er blitt svekket og uskikket til moralsk fremgang fordi de er blitt misbrukt. Det er mange som innrømmer at dette er sant. De har verdsatt stolthet og innbilskhet inntil disse onde karaktertrekkene er blitt en dominerende makt som behersker deres ønsker og tilbøyeligheter. Mens de har hatt gudfryktighets skinn og har gjort mange selvrettferdige gjerninger, har det ikke vært noen virkelig forandring av hjertet. De har ikke brakt deres livs vaner inn i bestemt og avgjort overensstemmelse med Guds lovs store rettferdighet og målsetning. Hvis de kritisk ville sammenligne deres liv med denne standarden, ville de ikke kunne annet enn å føle at de er mangelfulle, syke av synd og har behov for en lege. De kan bare forstå den dybden de er falt til ved å se på det grenseløse offeret som er utført av Jesus Kristus for å løfte dem opp av deres fornedrelse.

Det er bare få som er på det rene med syndens fryktelige karakter, og som fatter størrelsen av den ødeleggelsen som er resultatet av overtredelsen av Guds lov. Ved å undersøke den vidunderlige frelsesplanen til å gjenopprette det moralske speilbildet av Gud i synderen, ser vi at det eneste middelet til menneskets utfrielse ble tilveiebrakt ved Guds sønns selvoppofrelse og enestående ydmykhet og kjærlighet. Han alene hadde kraft til å utkjempe slagene med Guds og menneskets store motstander, og som vår stedfortreder og mellommann har han gitt makt til dem som i tro holder fast ved ham, til å bli seierherrer i hans navn og gjennom hans fortjenester.

Vi kan se på Golgatas kors hva det har kostet Guds sønn å bringe frelsen til en fallen slekt. På samme måte som offeret for mennesket var fullkomment, må gjenoppreisningen av mennesket fra syndens besmittelse være gjennomgripende og fullkommen. Guds lov er blitt gitt til oss som retningslinjer til å styre vår adferd etter. Det finnes ikke noen ond handling som loven vil unnskylde, det finnes ingen urettferdighet som kan unngå dens fordømmelse. Kristi liv er den fullkomne oppfyllelsen av enhver forskrift i denne loven. Han sier; «Jeg har holdt min Faders bud.» Kunnskapen om loven ville fordømme synderen og knuse håpet i hans bryst, hvis han ikke kunne se Jesus som sin stedfortreder og garantist som er beredt til å tilgi hans overtredelse og utslette hans synd. Når mennesket handler i overensstemmelse med sin beste evne gjennom tro på Jesus, og søker å vandre på Herrens vei ved lydighet mod de ti bud, blir han tillagt Kristi fullkommenhet til å dekke over den angrende og lydige sjelens overtredelse.

Det vil bli gjort en anstrengelse fra mange tilsynelatende venner av utdannelse for å skille religionen ut fra vitenskapen i våre skoler. De vil ikke spare noen anstrengelse eller utgift for å gi en verdslig viten. Men de vil ikke blande den med kunnskapen om hva Gud har åpenbart for å gjøre karakteren fullkommen. Og det til tross for at en opplæring i Guds sannhet ville utvikle sinnet og gi verdslig viten samtidig, for selve grunnlaget for sann utdannelse er Herrens frykt. Salmisten sier; «Herrens frykt er visdommens begynnelse.» Guds levende ord avslører løgnens fars bedragerier. Hvem av vår ungdom kan vite noe om hva som er sannhet i motsetning til villfarelse, hvis de ikke blir kjent med skriften? Sann gudfryktighets enkelhet må bringes inn i undervisningen av våre unge hvis de skal få guddommelig viten nok til å kunne unngå den fordervelsen som er i verdens beger. De som er sanne Kristi etterfølgere, vil ikke tjene Gud bare når det er i overensstemmelse med deres egne tilbøyeligheter, men like fullt når det innebærer selvfornektelse og å bære sitt kors. Det inntrengende rådet som apostelen Paulus gav til Timoteus, at han ikke måtte svikte i å gjøre sin plikt, burde holdes opp for ungdommen av i dag; «La ikke noen ringeakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i troskap, i renhet.» Besettende synder må bekjempes og overvinnes. Forkastelige karaktertrekk bør tas opp hver især, enten de er nedarvet eller oppdyrket, og sammenlignes med rettferdighetens store forskrift; og i lyset fra Guds ord bør de motstås med fasthet og overvinnes ved hjelp av Kristi styrke. «Søk etter fred med alle og etter hellighet, for uten den skal ingen se Herren.»

Dag for dag, time for time bør det foregå en prosess i oss som frembringer selvfornektelse og helliggjørelse; da vil også de ytre gjerningene vitne om at Jesus bor i hjertet ved tro. Helliggjørelse stenger ikke kunnskapen ute fra sjelen, men den vil utvide sinnet og inspirere det til en søken etter sannhet, som man søker etter skjulte skatter. Og kunnskapen om Guds vilje fremmer helliggjørelsens verk. Det finnes en himmel, og hvor alvorlig burde vi ikke søke etter å nå den. Jeg oppfordrer elevene ved våre skoler til å tro på Jesus som deres Frelser. Tro at han er klar til å hjelpe dere med sin nåde når dere i oppriktighet vender dere til ham. Dere må stride troens gode strid. Dere må kjempe for livets krone. Anstreng dere kraftig, for Satan har tak i dere, og hvis dere ikke river dere bort fra ham, vil dere bli lammet og ruinert. Fienden er på deres høyre side og deres venstre side, foran dere og bak dere, og dere må tråkke ham under deres føtter. Kjemp alvorlig, for det er en krone å vinne. Kjemp, for hvis dere ikke vinner kronen, vil dere miste alt i dette livet og i det kommende livet. Kjemp, men la det skje i deres oppstandne Frelsers styrke.

Vil elevene i våre skoler studere og strebe etter å etterligne hans liv og karakter som kom ned fra Himmelen for å vise dem hva de må bli hvis de vil inn i Guds rike? Jeg har brakt dere et budskap om Guds sønns snarlige gjenkomst i himmelens skyer, med kraft og mye herlighet. Jeg har ikke fremholdt noe bestemt tidspunkt, men Kristi eget påbud til dere om å våke i bønn. «Våk derfor, for dere kjenner ikke den dagen deres Herre kommer.» Advarselen har gitt ekko ned gjennom tidene. «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg for å gi enhver igjen etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som gjør Hans bud og tvetter sine kjortler, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til staden.» Åp. 22,13-14