Review and Herald d. 22. august 1899

Tilbake

Jordens salt!

I sin undervisning sammenlignede Kristus sine disipler med ting, som var dem særdeles bekjente. Han sammenlignede dem med salt og med lys. "Dere er jordens salt," sa han, "Dere er verdens lys." Disse ord ble talt til noe få, ydmyke fiskere. Det var noen prester og rabbinere iblant tilhørerne, men det var ikke dem, det blev talt til. Med all deres lærdom, med al deres formodede innsikt i lovens mysterier, med alle deres krav på å kjenne Gud avslører de kun, at de ikke kjente ham, Til disse ledende menn var Guds gåter blitt betrodd, men Kristus erklærte dem for å være farlige lærere. Han sa til dem, "Dere lærer menneskebud som læresetninger.Dere tar feil, fordi Dedre verken kjenner skriftene eller guds kraft." Så vendte ham seg fra disse menn til de ydmyke fiskere og sa til dem: "Dere er jorden salt."

Kristi egen karakter skulle representeres i hans disipler. De skulle bringe evangeliet til verden. De skulle praktisere det ord, som de kom med og det skulle være en duft av liv til liv for dem og for andre. Fra dem skulle det utgå et budskap, som lyste opp ved sin innflytelse og var frelsende i sin kraft.

Ved disse ord fra Kristus får vi noe ide om, hva der utgjør verdien av menneskelig innflytelse. Det vil si å arbeide med Kristi innflytelse, å løfte, hvor Kristus løfter, å gi korrekte prinsipper og motstå fordervelsens fremgang i verden. Det vil si å oppløfte og forsøte andres liv og karakter gjennom den kraft, som et rent eksempel gir forenet med alvorlig tro og kjærlighet. Guds folk burde utøve en fornyende, bevarende kraft i verden. De skal motarbeide det ondes ødeleggende, fordervende innflytelse. Med pen og stemme skal de opphøye ham for menneskene, som kom for å søke å frelse det, som var fortapt.

Jødene kjente lignelsen om saltet og det var det i Kristi ord, der betrodde hans prinsipper til tilhørerne. "Hvis saltet har mistet sin kraft," sa han, "hvordan skal det så bli saltet? Så duger det ikke til noe annet end til å bli kastet ut og bli trådt under fote av mennesker." Dette var den jødiske nasjon tilstand. Saltet var der, men det kunne ikke brukes til noe som helst gagn for noe. Dette viser hen til dem, som engang har mottatt Bibelens sannheter, som engang har forstått, hva det ville si å være som saltet med dets frelsende egenskaper, men som har mistet deres forbindelse med Kristus. De har ingen frelsende egenskaper i sig selv. De kritiserer, anklager brødrene, som den Store Anklager også gjør. De prøver ikke å opplyse og frelse deres medmennesker. Disse mennesker er unyttige, hva sannhet og rettferdighet angår og er kun egnede til å bli behandlet som saltet, der har mistet sin kraft.

Kristus viser oss sann religion. Han vender opp og ned på århundrers meninger og viser, att sann visdom er i direkte motstrid mod menneskers synspunkter. Guds folks arbeide i denne verden er å begrense det onde, å utvikle, rense og foredle menneskeslekten. Prinsippene i vennlighet, kjærlighet og godhet må opprykke hver fiber av den selviskhet, som har gjennomsyret hele det menneskelike samfunn og fordervet kirken. Så kan Gud, den Allmektige regjere og Kristi Ånd vil bli en varig innflytelse i livet. Hvis menn og kvinner vil åpne deres hjerter for den himmelske innflytelse av sannhet og kjærlighet, så vil disse prinsipper fly til oss igjen som ørkenens bekker, der forfrisker alle og forårsaker, att det friske, grønne kommer til syne, hvor der nå kun er ødemark og ørken. innflytelsen fra dem, der holder sig på Herrens vei, vil bli så vidtrekkende som evigheden. De vil ha et glad sinn med himmelsk fred med sig som en varig, forfriskende, opplysende kraft.

Igjen: Der bør være en åpenbar innflytelse. Jesus sier, "La deres lys således skinne for menneskene, sånn att de ser deres gode gjerninger og herliggjøre deres Fader, som er i Himmelen." Kristus praktiserte barmhjertighet, ømhet og medfølelse for å kunne velsigne den lidende menneskehet. Han arbeidede for å opprette Guds billedet i mennesket både fysisk og moralsk. I dette arbeide skal mennesket arbeide sammen med Gud. Fysisk og moralsk sunnhet og åndelig lys skal formidles fra den mektige helbreder.

Det lys som skinner fra dem, som mottar Jesus Kristus, kommer ikke fra deres eget selv. Det er alt sammen fra Verdens Lys og Liv. Han tenner dette lys, så vel som han tenner den ild, alle må bruke, når de gjør hans gjerninger. På mange forskjellige måter virker hans nåde også som jordens salt. Hvorend saltet finner sin vei, til hjem eller menigheter, blir det en bevarende kraft til å frelse alt det, som er godt og ødelegge alt det, som er ondt.

Sann religion er verdens lys, jordens salt. Kristne foreldre, vil Dere ikke dra tenke på om saltet besitter den frelsende kraft i deres familie? Det bør ikke være noe høyrøstet kommanderer i hjemmet. La intet slippe ut fra din munn, som er uvennlig og irriterende for dine barn. Disse barna får deres første leksjon av far og mor og de skulle ikke gi dem et hissig, strengt eller surt eksempel. Kristi kjærlighet er det, der skal danne deres karakter. Åpenbar Jesu ømhet og blidhet i behandlingen av deres gjenstridige små. Legg dere på sinne, att de har fått deres dårlige sider som en arv fra far eller mor og vær tålmodige med barna, som har arvet deres egne karaktertrekk.

Vær faste og bestemte i å gjennomføre bibelundervisning, men slipp aldri lidenskapene løs. Husk, att hvis du blir hissig eller urimelig overfor dine små, så lærer du også dem å bli det. Gud forlanger av deg, att du oppdrager dine barn, idet du i din disiplin innfører en klok lærers ledelse, som er underlagt Guds kontroll. Hvis Guds makt, som omvender, er i virksomhet i dit hjem, vil dere begge selv stadig være elever. Så vil dere legge Kristi karakter for dagen og så vil deres anstrengelser glede Gud. Glem aldri det arbeide, som bør gjøres for de yngste medlemmer i Vår Herres familie. dere, foreldre, er lyset i deres hjem. La deres lys skinne med vennlige ord, sagt med mild stemme. Så vil englene være i deres hjem og den disiplin, dere giver deres barn, vil strømme ut til verden sterk og klar. Deres barn vil ta deres hjems utdannelse med sig som en kostelig innflytelse. Så arbeid i hjemmets krets i de første år av barnas liv og de vil bære en innflytelse med sig av liv til liv inn i skolen og ut i verden.

Når menigheten kommer til å forstå sitt forhold til verden, vil det bli gjort aktivt personlig arbeid. Som et folk er vi ansvarlige for de sjeler, som går til grunne uten Kristus. Hver sjel, som er forent med Kristus, skulle være en levende, aktiv budbærer, der går hans ærende. Han burde være en frelsende makt i en verden, det er ved å gå til grunne. Sjeler roper "Send oss hjelp. Vi tørster etter frelsens vann. Vi sulter etter livets brød. Vill våre menighets medlemmer selv spise livets brød og ingen byrde føle for å bære sannheten til dem, der sitter i villfarelsens mørke? Har Kristi etterfølgere ingen ide om den uendelige pris, som er betalt som løsesummen for disse sjeler i Satans makt? Det er bruk for en sterk og felles innflytelse for å samarbeide med hærføren for vor frelse, idet han tar byttet fra fienden og gjør kvinner og menn frie i Kristus. Skal vi ikke, hver eneste en av oss, oppflamme hverandre til å arbeide for fallende mennesker? Be alvorlig og sammen, utholdende om åndelig styrke. Nådens og kunnskapens kildevell flyter hele tiden. Den er uuttømmelig. Det er fra denne rikelige fylde, att vi blir forsynet.

Enhver av oss har talenter av verdi i arbeidet med å vinne sjeler for Kristus. Men mange, som gjør krav på å være på å være Kristi disipler, har ingen virkelig forbindelse med Gud. De går ikke fremad i tjeneste. De har ikke ervervet seg de egenskaper, Jesus hadde. Saltet har mistet sin kraft. Mennesker, som aldri har erfart Jesu ømme, vindene kjærlighet i sjelen, kan ikke lede andre til livets kilde. Men hvis Kristi kjærlighet bor i hjertet, vil den vise sig å være en mektig virkende hjelper. Den vil bli åpenbart i samtale, i den ømme, medfølende ånd, i de anstrengelser, der gjøres for å oppløfte de sjeler, som vi blir brakt i kontakt med.

Utbredelsen av Guds sannhet er ikke begrenset til noe få ordinerte predikanter. Sannheten skal spres av alle, som gjør krav på å være Kristi disipler. Det må sås ved alle vann. Det er en fare for dem, som kun gjør lite eller ingent ting for Kristus. Guds nåde vil ikke lenge gi i den sjel, der for bliver taus, etter å han har hatt stor privilegier og mulighet. En sådan vil snart oppdage, att han ikke har noe å si. Hvis menighets medlemmer ville bli klar over, hva det har vært krevet av dem og stadig vil kreve, ville de fornekte sig selv. De ville ta deres kors opp. De ville prøve å frelse de sjeler, som er ved å omkomme. De ville gå fremad med gråt, idet de har dyrebar røtter i kjærlighet, Sånn att de igjen kunne komme med glede og ta deres sorg med seg.