Review and Herald d. 25. august 1885

Tilbake

Rettesnor for rettferdighet

Det vi nå må spørre oss, er: Oppfyller de velsignelsens betingelser, de som bekjenner seg til Jesus? Skiller de seg fra verden i ånd og gjerning? Det er ikke så lett å ta skrittet bort fra verdens vaner og skikker! Men vi må passe oss vel for å la Satan forlede oss med sin falskhet. Det står om vår evige skjebne. Det Gud sier, er viktigst. Vi bør først og fremst høre hva han forlanger.

Alle Adams etterkommere må innrette seg etter Guds krav i Kristi nådes nyskapende kraft. Mange nekter å se på Guds ords klareste undervisning fordi det står et kors i veien. Tar de korset opp og bærer det, vil verden se på dem som merkelige, så de nøler og funderer og leter etter unnskyldninger for å slippe korset. Og Satan er alltid behjelpelig, så han kommer med tilforlatelige grunner til ikke å ta Guds ord helt på alvor. Dermed blir man gjenstand for et skjebnesvangert bedrag.

Et av Satans mest vellykkede bedrag er å få mennesker til å påstå at de er helliggjort mens de samtidig er ulydige mot Guds bud. Jesus sier at det er disse som sier: "Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?"

Ja, de som sier de er helliggjort, legger gjerne ut i det vide og brede om at de er frelst ved Jesu blod. Men denne helliggjørelsen er ikke et resultat av sannheten slik den er i Jesus. De sier de tror på ham, og tilsynelatende gjør de også mektige gjerninger i hans navn, men de ser bort fra hans Fars lov og opptrer som agenter for sjelefienden. De viderefører nemlig det han begynte på i Edens hage: å fremskaffe troverdige unnskyldninger for ikke uten videre å rette seg etter Guds vilje. En dag vil de få se resultatene av det de har gjort for å få folk til å vanære Gud ved å se bort fra hans lov.

Betingelsene for å arve evig liv er så klart fremstilt i Guds ord at det ikke er til å ta feil av, om man da ikke velger løgnen fremfor sannheten fordi ens uomvendte sjel trives bedre med mørket enn med lyset.

Den lovkyndige som kom til Jesus med spørsmålet "Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" trodde han skulle fange Jesus i ord. Men Jesus sendte spørsmålet i retur. "Hva står skrevet i loven? Hva leser du der?" Mannen svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve" (Luk 10,25-28). Disse ordene passer til hver enkelt. Er vi villige til å rette oss etter betingelsene? Vil vi høre på Gud og holde hans bud? Vil vi gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det? Guds lover like urokkelig som hans vesen. Hva mennesker enn måtte si eller gjøre for å avskaffe den, rokker ikke ved dens krav og fritar dem ikke for plikten til å holde den.

Hver dag trenger vi lys fra Gud. Vi bør be slik David gjorde: "Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!" (Sal 119,18). Gud skal ha et folk på jorden som ærer ham og respekterer alle hans bud, og hans bud er ikke tunge, de er ikke noe slaveåk. David ba i sin tid: "Det er tid for å gripe inn, Herre, for de har brutt din lov" (vers 126).

Ingen av oss har råd til å vanære Gud ved å leve i strid med hans lov. Forsømmer vi Bibelen og gir oss til å jakte på verdens skatter, lider vi et umåtelig tap. Først i evigheten vil det bli klart hva de har ofret, de som skaffet seg ære og fordeler i verden på bekostning av sjelen og evige verdier. De kunne fått et liv for evigheten, som Guds liv, for Jesus døde for at de skulle kunne få del i himmelens velsignelser og skatter, og slippe å bli betraktet som fattige, elendige og ynkelige i evighetens øyne.

Ingen som har mottatt lys over sannheten, skal få komme inn i Guds by som lovbrytere. Hans lover grunnlaget for hans styre, både i himmelen og på jorden. Har de med viten og vilje foraktet Guds lov og trampet på den her på jorden, får de ikke komme til himmelen og gjenta bedriften der. Personligheten endrer seg ikke mer når Kristus kommer tilbake.

Det er i prøvetiden vi skal utvikle personligheten. Dag for dag blir deres handlinger nedtegnet i himmelens bøker, og på Guds store dag får de lønn som fortjent. Da blir det klart hvem som får velsignelsen. "Salige er de som vasker sine kapper. De ska} få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen" (Åp 22,14).

De som angriper Guds lov, fører krig mot Gud. Mange av dem som roper høyest om hvor hellige og syndfrie liv de lever, er fulle av bitterhet mot dem av Guds folk som holder budene. Dette kan man bare forstå på en måte: De har ikke noe speil som kan vise dem hvor mentalt avstumpet de er blitt. Verken Josef, Daniel eller noen av apostlene sa de var uten synd. De som har levd i Guds nærhet, mennesker som heller ville ofret livet enn å synde mot ham med viten og vilje, mennesker Gud har gitt guddommelig lys og kraft, har erkjent at de er syndere som ikke fortjener hans godhet. De har kjent sin svakhet, og i sorg over synd har de forsøkt å følge Jesu Kristi eksempel.

Det finnes bare to slags mennesker på jorden, Guds barn, som er lydige, og de ulydige. Ved en anledning underviste Jesus tilhørerne om dommen:

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg (Matt 25,31-40).

Slik gjorde Kristus seg til ett med lidende mennesker. Når vi hjelper hans barn, ser han på det som en velgjerning mot ham selv. De som påberoper seg den moderne helliggjørelsen, ville ha trådt fram med hovmodig mine og sagt: "Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?" De som er omtalt her, som kommer med disse innbilske påstandene og som ser ut til å flette Jesus inn i alt de foretar seg, er et godt bilde på dem som påberoper seg moderne helliggjørelse, men som fører krig mot Guds lov. Jesus sier de gjør urett fordi de fører folk bak lyset. Med et skinn av rettferdighet dekker de til sitt avstumpede sinn og det uomvendte hjertes ugudelighet.

Satan har steget ned til jorden i de siste dager for å villede dem som går fortapt, med all slags urett. Hans majestet djevelen utfører mirakler for de falske profetenes øyne, så menneskene ser det, og påstår at han faktisk er selveste Kristus. Satan utstyrer dem som bistår ham i bedraget med sin kraft. Derfor er det bare den store detektoren, Guds lov, som kan påvise hvem de er, de som påberoper seg å ha Guds store makt. Herren sier at de ville ført selv de utvalgte vill, om det var mulig. Saueham ser så ekte ut at vi bare ser ulven' når vi har Guds store moralske rettesnor, der det viser seg at de bryter Guds lov.

Hvis vi noen gang hadde hatt behov for tro og åndelig inspirasjon, så er det nå. De som daglig ber og gransker Skriften med et oppriktig ønske om å kjenne Guds vilje og gjøre den, blir ikke ført vill av Satans bedrag. De er de eneste som gjennomskuer de påskuddene som utspekulerte mennesker bruker for å lokke og fange andre i snaren. Folk ofrer så mye tid og oppmerksomhet på verden, på klær og mat og drikke at de ikke har tid til overs til bønn og bibelstudium.

Vi vil ha tak i alle sider ved sannheten, og da må vi lete etter den som etter skjulte skatter. På alle bauger og kanter blir vi servert oppspinn. Folk vil heller tro løgn enn sannhet, for med sannheten følger det et kors. Man må ta avstand fra selvet, selvet må korsfestes. Derfor viser Satan dem en mer behagelig vei, fri for Guds lov. Når Gud lar mennesket få viljen sin, er dets mørkeste time kommet. Det er fryktelig når et egenrådig og ulydig barn overlates til sin egen vilje så det får følge sine egne ideer og hylle seg inn i Guds doms mørke.

Men Satan har sine håndlangere som er altfor stolte til å angre, og som uten stans arbeider for å undergrave Guds sak og trampe ned for fote. For en sorgens og fortvilelsens dag det skal bli når de får se hva de har gjort og alt det har ført med seg! Slike som kunne vært reddet for Jesus Kristus, har gått tapt på grunn av dem og deres lære.

Jesus døde for at de skulle få livet. Han viste dem hvordan de kunne holde Guds lov i kraft av det han hadde gjort. Jesus sier: "Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge" (Åp 3,8). Folk gjør sitt ytterste for å lukke døren, men det kan de ikke. Johannes vitner: "Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet" (Åp 11,19). I paktskisten under soningsstedet lå de to steintavlene med Guds lov. De som var tro mot Gud, så lyset som strålte mot dem fra loven som skulle gis til verden. Og nå er Satan febrilsk opptatt med å få stengt denne døren til lyset, men Jesus sier at ingen kan stenge den. Folk vil vende lyset ryggen, de vil fordømme det og forakte det, men det skinner klart og tydelig, og er til glede og velsignelse for alle som vil se det.

Guds barn kommer til å få en hard kamp med sjelefl.enden, og denne kampen blir bare voldsommere etter som konflikten nærmer seg sin avslutning. Men Herren vil hjelpe dem som forsvarer hans sannhet.