Review and Herald d. 28. august 1883

Tilbake

Vår nåværende stilling

"Vekter! Hvor langt er det på natten?” er det spørsmål, som nu skulle komme fra alles hjerter. Og den sanne vekter ville være i stand til å svare. ”Morgenen kommer, men også en natt” Es. 21,11. 12. Dette er en farens dag, en dag med skyer og tykt mørke. Menneskene er blinde, forblindet av denne verdens Gud. De lukker sine øyne for de fryktelige begivenheter, som kaster sine skygger foran sig. Forgiftede av selvtilfredsstillelse og luksus, skjønner de ikke, at stormen holder på å bryte frem over dem.

Satan og hans medarbeidere har bestemt sig for å ødelegge Guds verk. For svimeslåtte, vantro mennesker kan det se ut som om mørkets makter holder på å seire. Filosofien setter opp forstand og fornuft som motvekt mot åpenbaring. Såkalt vitenskap henviser menneskers sinn til naturens bok som en motsetning til Guds Ord. Kritikere gransker Skriften for å finne en tekst, som kan hjelpe dem til å kaste forakt over Den Hellige Skrift. Verdslighetens uærlige ånd får menneskene til å forsøke å kaste vrak på deres Skapers krav. Og mange som bekjenner sig til å ha respekt for Herrens Ord kjemper mot alle som forkynner dets enkle og skarpe sannheter.

Til tider synes feiltakelsens og kjetteriets rop å overdøve og drukne sannhetens stemme; likevel lyder den sanne vekters røst fra vakttårnet: ”Morgenen kommer, men også en natt.” - Våre tanker er ikke fylt med motløshet, vi tenker ikke på vår avmakt eller at vi kan feile. Vår eneste tanke er å utføre vår plikt i sann gudsfrykt. Vi vet at ”at Gud er til, og at Han lønner dem, som søker Ham ivrig” Hebr. 11, 6. Han lever og Han regjerer og Han ber oss kun om ydmyk tro og villig lydighet. - De som beskjeftiger sig med å motarbeide Guds verk og Hans tjenere, overlater vi til å tjene deres herre, mens vi presser oss videre frem for å spre korsets triumfer.

Det finns mange som anser det for et tegn på intelligens å tvile, og de er stolte av deres evne til å finne på noe å gjendrive Guds Ord, Hans sannhet og dem, som forkynner det med. En annen gruppe mennesker vil finne frem usammenhengende eller vanskelige passasjer i Skriften, tolke dem etter eget forgodtbefinnende, og så etter å ha forvrengt eller helt skjult den sanne mening, fremholder de dem for å le av dem og fremvise dem som, eksempler på de rariteter som finnes i Bibelen. Andre angriper på lignende vis de ord og de gjerninger, som de gjør, som Gud kaller til å til å være ledere for Hans arbeid. Men er de utro og skeptikere de, som innvier sine liv til edle formål for å reformere og høyne menneskeheten? Hva med dem, som er ivrig opptatt med å finne feil ved Guds tjenere. Arbeider de med iver og energi for å bygge opp Hans Rike? - De har liten interesse for Guds gjerning. Deres misjon er å svekke og rive ned. Dette er Satans verk, han setter gjerne enhver mann i arbeide, hvis evner han kan kontrollere.

Det vil alltid være noen, som gleder sig over å dvele ved de reelle eller antatte feil og mangler ved andre, og som bruker sin tid til å se, høre og rapportere noe, som kan ødelegge tilliten til andre. - Få er uten synlige feil; en omhyggelig granskning av mennesker vil avsløre noen karakterfeil hos de fleste, og noen bekjennende kristne vil glede sig meget over å kunne dvele ved og avsløre feil hos andre. Hvis denne uvane blir dyrket, vil kjærligheten til sladder bli den herskende lidenskap hos dem. De samler sammen lekkerbiskener fra alle beretningene, for dem betyr det intet, om historiene er sanne, de kan gjerne være helt uten sannhetsgehalt, likevel holder de festmåltid på skandalene, som de deler med andre som en sjelden delikatesse.

En skribent spør, Hvem har noen gang hørt om en due, som river en rødstrupes hjerte itu, eller om et lam, som suger blodet ut av et barn. Det er det kun hauker og tigere som gjør. Kristi sanne etterfølgere vil ikke bite eller sluke hverandre. ”Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; for der det er misunnelse og trettesyke, der er det forvirring og alt, som er ondt.” Jak. 3, 15. 16.

Misunnelse og jalusi slipper mistenkeliggjørelsens blodhunder løs, og de, som elsker å jakte, slår sig sammen for å ødelegge Kristi ambassadørers gode omdømme. En urettferdig antydning er sendt av sted, en gjetning er på vei, den samler styrke, idet den passerer fra den ene til den andre av dem, som ønsker, at dette skulle være sant. - Disse dårlige rapporter blir mottatt med stor tilfredshet av dem, som er blitt irettesatt for skjendige, forferdelige synder eller alvorlige karakterfeil. - De følte smerte, da de ble irettesatt, men de forandret sig ikke. - Nu er deres samvittighet beroliget; de hører, at den som irettesatte dem ikke er tilregnelig; - Noen har satt i omløp en ondskapsfull, skadende rapport, noen har konstruert en anklage. - De forlater den ubehagelige jobb: å ta vare på sin egen sjel, og angre sine egne synder, i stedet klatrer de opp på dommersetet for å fordømme en annen.

Brødre og søstrer, bli ikke urolige på grunn av deres anstrengelser, som så alvorlig søker å reise mistillit og mistenkeliggjøre søster White. Sådanne angrep har blitt gjentatt hundrevis av ganger de siste førti år; men mitt arbeid har ikke sluttet; stemmen som har advart, irettesatt eller oppmuntret har ikke blitt taus. De vonde rapporter, som ble skapt om meg, har skadet dem, som satte dem i omløp; men de har ikke ødelagt mitt arbeid. Før disse motstandere begynte deres arbeid, viste Gud meg, hva som ville skje og hvilken kilde det kom fra. De som har forsøkt å bevise, at jeg var en bedrager, må selv svare for sin ferd. Jeg oppmuntrer de, som elsker sannheten; vokt din sjels inngangsporter vell. La det stå vaktposter ved øynene, ørene, leppene. Når tvetydighetene og gjetningene blir brakt frem for deg, og ditt sinn blir forvirret, gå til Jesus og be om hjelp, så du ikke blir fanget inn av Satans list.

Mange spør meg, hvorfor motarbeider du ikke disse rapporter? Hvorfor tillater du, at de settes i omløp? Det samme spørsmål har blitt stilt igjen og igjen de siste førti år. Mitt svar er ordene fra Det Gamle Testamente: Jeg holder på med et stort arbeid og jeg kan ikke stige ned. Gud har kalt meg til å åpenbare for andre ved pen og med min stemme, det Han har åpenbart for meg. I Hans kraft må jeg gå fremad i dette høytidelige og betydningsfulle arbeid, vitende, at det snart skal testes i dommen. Mens falske anklagere gjør det, som behager dem selv, vil jeg søke kun å behage Ham, som har gitt meg oppdraget. Kristus er vår leder, når vi følger Ham, vil vi få oppleve Hans triumf og vi vil få dele Hans glede med Ham.

Jeg overlater byrden med å fastslå sannhetsgehalten i disse saker til dem, som lenge har kjent til mine arbeider. Hvis noen som har hatt en erfaring med dette budskap og som forstår betydningen av den støtte som jeg har vært for det, føler sig tilbøyelig til å tro de falske påstander fra mine fiender, kan intet, jeg kan si påvirke dem. De som skaper sladderen, og de som fører den videre drives av den samme ånd. Jeg forventer ikke, at oppfinnelsen og sirkulasjonen av falske rapporter vil slutte. Så lenge, jeg er trofast og irettesetter synd og underviser folket om, hvordan en kristen karakter kan fullkommengjøres, vil Satans fiendskap rettes mot meg. Hvis jeg skulle forlate min gjerning for å korrigere enhver falsk påstand som kom frem vedrørende meg, ville jeg få meget liten tid til å foreta meg noe som helst annet. Satan ville ha oppnådd sin hensikt, hvis Han således kunne stoppe mine arbeider.

Min karakter og min måte å arbeide på har ikke endret sig siden du først lyttet til budskapene med trøst, oppmuntring og advarsler, som Gud har gitt sitt folk. Jeg er den samme i enkelthet og alvorlig enkel påkledning; den samme, som forkynner et ærlig, sikkert vitnesbyrd for Gud og har den samme dype interesse for sannheten. Jeg har bevart og elsker den samme tro, det samme håp, den samme kjærlighet til sjeler, som Kristus døde for.

Brødre og søstrer, frykt ikke for at jeg skal bli motløs av de grusomme angrep fra mine fiender. Jeg forventer, at de vil bli flere, egentlig undrer det meg, at de ikke har vært mer hyppige. Tenk på Jesus. Hvor meget negativt ble ikke sagt om Ham? Ble Han ikke hatet og foraktet? - Legg merke til, at Han kun arbeidet kort tid på hvert sted, så ble Han tvunget til å flytte til et annet sted for å redde Sitt liv. På den måte kunne Han fullføre Sitt arbeide med å gi verden lyset: et rent og edelt eksempel. Vi kan styrke vår tro og utvide vår kjærlighet ved ofte å gå til foten av korset, og der grunne på Vår Frelsers ydmykelse. Se Himmelens Majestet lide som en kriminell! Plettfri renhet, ubesmittet rettferdighet beskyttet Ham ikke mot falskhet og bebreidelser. Ydmykt bar Han synderes motstand mot Sig selv, og ga Sitt samtykke til å gi avkall på Sitt liv, for at vi kunne bli tilgitt og leve evig. Er vi villige til å gå i Hans fotspor? Den eneste grunn til at vi ikke er ofre for større forfølgelse er, at våre liv ikke er et mer trofast eksempel på Kristi liv. Jeg forsikrer dere, brødre og søstrer, hvis dere vandrer således som Han vandret, vil dere få merke, hva det vil si å bli forfulgt og lastet for Hans navns skyld.

Hvis vi håper på å få bære kronen, må vi forvente å bære korset. Våre største prøver vil komme fra dem, som bekjenner sig til gudsfrykt. Sådan var det for Verdens Frelser, og sådan vil det også bli for Hans etterfølgere. Jeg ville tvile på, om jeg ville ha vært et Guds barn, hvis verden, eller endog alle bekjennende kristne talte vel om meg. De som ærlig ønsker å vinne det evige livs krone trenger ikke å bli forbausede eller motløse, fordi de ved hvert skritt mot det himmelske Kanaan møter forhindringer og støter på prøver. Den motstand, som Jesus møtte, kom fra Hans egen nasjon, som ville ha blitt velsignet rikt, hadde den akseptert Ham. På lignende vis vil Guds siste menighet møte motstand fra dem, som bekjenner sig til å være deres brødre.

Men ”vi vet, at alle ting samvirker til gode for dem, som elsker Gud.” Rom. 8. 28. ”Alle som ønsker å leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt.” 2. Tim. 3, 12. Det er bra for meg å gå på en hard og ydmyk sti, å fronte vanskeligheter, erfare skuffelser, lide sorg og tap. Frelseren vet, hva som tjener til vårt beste. Troen vokser ved konflikt med tvil, vanskeligheter og fristelser. En trofast soldats liv er en kamp og en marsj. Det er ingen hvile, kjære medvandrer, på pilgrimsvandringen, på denne side av det himmelske Kanaan.

Når våre fiender prøver på å kle oss i urettferdighetens sorte klær, la oss ikke bli bitre på grunn av deres urettferdighet. Når dine anstrengelser blir framstilt i et falsk lys, og når dine motiver og ditt arbeid blir malt svart som kull, husk da på dem, som ble behandlet på samme måte før deg. Herrens hellige har i alle de år, som har gått, vært gjenstand for ondskap, blitt svertet av baktalere og forfulgt. Deres navne ble vanæret gjennom alle tider. Alt hva helvetes horder kunne gjøre, ble gjort for at lesse skam over dem og framstille dem som de vondeste mennesker. Men Johannes så i hellige syner de trofaste sjeler, som kom fra den store trengsel, de sto omkring Guds trone, kledd i hvite klær og kronet med udødelig herlighet. De, som ble regnet for avskummet på jorden! - I den undersøkende dom blir deres liv og karakter gjennomgått av Gud, og det høyverdige dommerpanel reverserer deres fienders avgjørelser. Deres trofasthet mot Gud og Hans Ord blir avslørt, og Himmelens høye æresbevisninger blir tilkjent dem som seirede i kampen mot synden og Satan.

Brødre, vi har råd til å vente. La våre fiender fryde seg, fordi de har presentert oss med en dårlig karakter, og således har behaget sin onde fantasi. Men Gud vil dømme rettferdig, og vil belønne enhver etter hans gjerninger. De trofaste, som av deres fiender har vært kledd i falskneriets svarte klær, vil bli kledd i plettfrie klær av sannhet og renhet. Det er bra for våre stolte hjerter å få lov til å lide skam for Kristi skyld. ”Salige er de, som er forfulgt for rettferdighets skyld, for Himlenes rike er deres.” Matt. 5, 10. ”Salige er I når de spotter og forfølger dere og lyver dere allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd dere! For deres lønn er stor i Himmelen; for således forfulgte de profetene før dere.” Matt. 5. 11. 12.

Fatt mot, når byrden er tung, arbeidet går tregt, og fristelsene er sterke og voldsomme og skjærer seg igjennom til deg. Slutt ikke å arbeide så lenge der er en sjel, du kan advare med dine ord, en sjel, som kan nyte godt av ditt eksempel.

Jeg bønnfaller deg, at du gjør deg mindre avhengig av dine egne anstrengelser, stol mer på Kristi makt. Dyrk styrke, fasthet, tålmodighet, ydmykhet og selvkontroll. Gud, som vi tjener, vil væpne oss med mot i enhver nødssituasjon; - men vi må fjerne selvet og la Gud være alt i alle. Det var sann tro, som ga Kaleb mot til å vitne besluttsomt for Gud, selv da hans medarbeidere var parate til å drepe ham. - Gud ønsker modige menn i Sin tjeneste i dag, menn som ikledd Hans kraft ikke er redde for å vitne, hva enn det kan koste.

Tiden er kort. Hvordan vil våre liv bli vurdert i Dommen? Hvilket ståsted har vi for Gud? Er vi nøye, når vi undersøker våre egne hjerter? Sender vi våre synder foran oss til doms ved å bekjenne og angre dem, så de kan være slettet ut, når tidene for Åndens utgytelse kommer? Dette er et individuelt arbeid, som vi ikke kan forsømme uten fare. La oss ta fatt på det i dypeste alvor. Vår frelse avhenger av vår ærlighet og vår iver. La dette skriket vekkes i ethvert hjerte: ”Herre, hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”

Vår sjelefiende søker konstant å skille våre sinn fra Gud ved å konfrontere oss med bagateller. La oss ikke bli lurt. La fiendene behandle ditt og mitt navn etter forgodtbefinnende. La dem mistyde våre ord og gjerninger. La dem fabrikkere løgner, som best de kan. Vi har ikke råd til å tillate våre sinn å bli skilt fra Jesus og fra den forberedelse, som vi er nødt til å ha for å få møte Ham i fred.

La søster White hvile i Guds hender. Hvis verket, hun engasjerer seg i er av Gud, vil det gå frem, ellers vil det bare forsvinne. Men husk, at dine egne evige interesser nu er i fare. Det dødelige sløvsinn, som er over deg nå må brytes, hvis ikke vil det resultere i evig død. ”Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg Ham; og dersom Ba`al er det, så følg ham!” 1. Kong. 18, 21. I Kristi sted, bønnfaller jeg dere om å be som dere aldri har bedt før, søk ærlig og alvorlig om tro og kjærlighet, som synes å være helt forsvunnet fra jorden. Åp. 3, 18. Lev hver dag i den visshet, at Han ser deg.

Din sak vil snart bli ført frem for Gud; hvordan står det til med deg, min bror? Har du forberedt deg til den høytidelige undersøkelse. Kristus alene har det evige livs evige ord. - Hjelpeløse, mismodige, syndbesmittede sjel, se hen til Jesus; Han vil ha medlidenhet med deg, velsigne deg og frelse deg. La ingen falske lærere forvirre ditt sinn eller ta troen fra deg, når de kaster skam over dem, som Gud har sendt til deg for å advare og instruere deg Husk det er ikke blott mennesker, vi møter, men ”makter og myndigheter, verdens herrer i dette mørke, ondskapens åndehær i himmelrommet” Ef. 6, 12b. Tidspunktet er kommet, da Satan arbeider med all urettferdighets forførelse.

Mange kjemper i realiteten på hans side, mens de bekjenner sig til å kjempe under Kristi banner. Disse bedragere i leiren kan man liksom ikke mistenke, men de gjør sitt til å skape vantro, mislyd og strid. - Disse er de farligste fiender, for mens de forsøker å innynde sig hos oss og vinne vår tillit og sympati, har de travelt med å så tvil og skape mistenkeliggjørelse. De arbeider på samme måte som Satan gjorde, da han var i Himmelen, da han forførte englene med kunstferdige tanker, idet han spredte mørke i stedet for lys, og omgjorde Guds langmodighet og barmhjertighet til hardhet og urimelig strenghet. Sådan som han jobbet i begynnelsen, vil han også jobbe ved avslutningen, han vil blott gjøre sig mer fullkommen usynlig, kamuflere sig enda bedre nu ved slutten av jordens historie.

Fienden forsøker med alle tenkelige påfunn å få oss til å glemme å være på vakt. - Først kan han prøve å lokke med glatte ord og sterk smiger; hvis dette ikke lykkes, fortsetter han med åpen vold. Han legger mange dype feller foran uforsiktige føtter, og de som en gang filtrer sig inn i hans snarer finner at det er nesten umulig å frigjøre sig selv. Mens han roser, flatterer og opphøyer noen, skyter han sine brennende piler etter andre. Vi må være på vakt hvert sekund. Dager med spesielle prøver, vanskeligheter og farer ligger foran oss.

Det er ikke nok, at vi kjenner sannhetens teori, prinsippene må være innvevd i sjelen og eksemplifisert i livet, hvis ikke vil vi falle som offer for villfarelsene, som er forberedt til de siste tider.

Vi må forberede oss på, at i stedet for å bli bedre og ta en positiv vending, vil saker på grunn av onde menn, forførende lærere, bli verre og verre, idet de lurer sig selv og andre. Vi kan forvente større motstand enn vi har møtt til nå. Vi kar kun hørt dragen knurre. Knurringen vil vokse til et brøl. Vi må også lære oss betydningen av Johannes`ord, når han sier: ”Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.” Åp. 12, 17. Vi må gjøre Kristus til vår tilflukt nu, ellers vil våre sjeler i dagene, som kommer, bli overveldet av mørke og fortvilelse. Her dreier det sig om en sak, der menneskelig hjelp er til ingen nytte. Hver enkelt må hver for sig leve ved tro, idet han blir tvunget inn i nær og tilsynelatende dødelig konflikt med mørkets makter. Enhver må stå eller falle alene. Ødeleggerens piler holder på å bli rettet mot de trofaste og ingen jordisk makt kan snu pileskaftet. Men kunne våre øyne bli åpnet, ville vi se Guds engler slå ring om de rettferdige, så at intet kan skade dem. Vi må blott stole på Gud, gå frem på lydighetens vei, og seieren vil bli vår.

”Den rettferdige, ved tro skal han leve.” Gal. 3, 11. Vi må se hen til Jesus, studere Hans Ord, be om Hans Ånd. Vi skulle oftere være alene med Gud i meditasjon og i bønn. La oss be mer og tale mindre. Vi kan ikke stole på egen visdom, vår egen erfaring, vår egen kunnskap om sannhet; vi må være elever hver eneste dag, idet vi ser hen til vår himmelske Lærer for å bli opplært, og så, uten å tenke på avkobling, behag eller bekvemmelighet, må vi gå frem, for vi vet, at Han er trofast, som har kalt oss.

Vi skulle dyrke en bønnens ånd, ikke blott skulle vi be i våre lønnkamre, ved familiealtrene, eller offentlig, men vi skulle konstant ha våre sinn sentrert i Gud, idet vi griper tak i Hans styrke, bønnfaller om Hans nåde og idet vi stoler på Hans løfter. La oss ta på oss rettferdighetens fulle rustning, som vår frelses Kaptein har beredt til oss. Mens vi skjønner og er fullt ut klar over vår svakhet, kan vi stole på Hans styrke, og vinne seir ved den nåde, som Han tildeler oss i vårt indre.

Enhver som søker vil finne, at i Gud er det hjelp å få. Vidunderlig store løfter er gitt oss i Skriften, Vi burde konstant øve oss i tro, da vil troen vokse og styrkes. Vårt håp er i Kristus, ”Ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å frastille hvert menneske fullkomment i Kristus.” Kol. 1, 28.