Review and Herald d. 1. september 1885

Tilbake

Kristen høflighet

Uansett hvilke omgivelser den kristne er i, uansett hans fristelser, bør han ikke være uhøflig. Gud utvikler hengivenhet, vennlighet og overbærenhet som en beredelse for himmelske englers selskap.

Mange som søker etter glede, vil bli skuffet i sine forhåpninger fordi de ikke søker på rette sted. Sann lykke finnes Ikke i egenkjærlig tilfredsstillelse, men på pliktens vei. Gud ønsker at mennesker skal være lykkelig, og av den grunn ir han oss forskrifter i sin lov, slik at vi ved å lyde dem, alltid kan være lykkelige. Når vi viser moralsk rettskaffenhet er trofaste mot prinsippene og har kontroll over våre evner: vil vi ikke være ulykkelige. Når sjelen har sine røtter i Gud, vil den blomstre midt i vantro og fordervelse, men mange som uavlatelig ser fremover mot lykken, får ikke tak i den; fordi de ved å forsømme de små plikter og små oppmerksomheter i livet, gjør vold på de prinsipper som lykken er avhengig av.

Bibelsannheter må skrives i hjertet og føres ut i hverdagens liv. Den kristne kan oppløfte sin sjel til Gud etter styrke og nåde mitt iblant all motløshet. Vennlige ord, kjærlige blikk og et glad ansikt gir den kristne en tiltrekning som gjør hans innflytelse nesten uimotståelig. Dette er en måte å vinne respekt og utvide sin virke-krets på som ikke koster meget. Kristi religion i hjertet resulterer i vennlige ord og en ydmyk oppførsel, til og med av dem som har de minste plikter i livet. En uforskammet, .kritisk og hoven mann er ikke en kristen, for det å være en kristen er å være lik Kristus. Det er ikke en kristens merke å hele tiden være sjalu på ens verdighet. Glemmer du selvet, i det lys, og med den fred og trøst han hele tiden giver andre, ses menneskets sande verdighet. Han som utviser denne opptreden, vil ikke beklage at han ikke får den respekt der tilkommer ham.

Den som har fått drikke av Kristi Ånd, vil la den flyte frem i vennlige ord og uttrykke den ved høflig oppførsel. Frelsesplanen går ut på å mildne det harde og uhøvlede i ens temperament og jevne det grove og skarpe i oppførselen. Ens ytre opptreden vil vitne om en indre forandring. Sannheten helliggjør og foredler. Når den blir mottatt i hjertet, virker den med en skjult kraft og forandrer mottakeren. Men de som bekjenner sannheten og på samme tid er grove og sure og uvennlige i ord og oppførsel, har ikke lært av Jesus. Alt dette tilkjennegir at de fremdeles er den ondes tjenere. Ikke noe menneske kan være en kristen uten å ha Kristi Ånd og åpenbare mildhet, vennlighet og fine manerer.

Enok hadde en markant karakter. Mange ser på hans liv som noe over det mennesker i alminnelighet kan nå Enok´s liv og karakter som var så hellig at han ble forvandlet for himmelen uten å smake døden, representerer det liv og den karakter som alle må ha, dersom de liksom Enok skal forvandles når Kristus kommer. Alle som er inderlig forbundet med Gud kan leve som Enok. La oss huske at han var omgitt av en' innflytelse så ødeleggende at Gud sendte en vannflom over verden for å ødelegge dens beboere på grunn av deres fordervelse. Var Enok på jorden i dag, ville hans hjerte være helt i harmoni med Guds forlangender; han ville vandre med Gud, selv om han var omgitt av den mest onde og fornedrende innflytelse. Palmetreet vil representere en kristens liv. Det står oppreist iblant den brennende sandørkenen, og tørker ikke ut, for den trekker sin næring fra livets utspring under overflaten.

Når Kristus kommer, vil vårt forgjengelige legeme bli for forvandlet og likedannet med hans herlighets legeme, men da vil ikke en fordervet karakter bli helliget. Forvandlingen av karakteren må skje før han kommer. Vår natur må være ren og hellig, og vi må ha Kristi sinn, så han kan glede seg over å se sitt bilde gjenspeilet i vår sjel. Ingen av oss er hva Gud vil ha oss till, og hva vi bør være, og hva hans ord krever oss til å være. Det er vor vantro, som skiller os fra Gud. Josef bevarte sin rettskaffenhet skjønt han var omgitt av Egypts avgudsdyrkere, synd, bespottelse og en nedbrytende innflytelse. Når han ble fristet til å vende seg bort fra dydens vei, svarte han: ”Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap å synde mot Gud?” Enok, Josef og Daniel var avhengige av en allmektig kraft. Dette er den eneste sikkerhet for kristne i vår tid. De som bekjenner sig til at tro på Kristus, er for ettergivende i deres kristne liv til at overvinne vanskeligheter og være tålmodige, vennlige og tilgivende.

Disse fremstående menns liv var skjult med Kristus i Gud. De var lojale mot Gud i en ugudelig verden, rene midt i fordervelsen, hellige og alvorlige når de kom i kontakt med ateisme og avgudsdyrkelse. Ved tro samlet de bare det som tjente til utvikling av en ren og hellig karakter. Slik kan det også være med oss. Uansett hvilke forhold vi er i og hvor frastøtende eller bedårende våre omgivelser måtte være, kan troen strekke seg ut over alt og motta Den hellige ånd.

Vi må ha den Ånd som Enok, Josef og Daniel hadde. Vi kan drikke av den samme kraftkilden, erfare den samme styrke til selvkontroll, og de samme dyder kan lyse i vårt liv.” Ved å gjenspeile Kristi lys til alle omkring oss, skal vi bli verdens lys. Kristus sa: ”En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.” ”På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i himmelen.” En helt kverulerende, selvisk og uvennlig person kan ikke ha denne helliggjørende innflytelse.

Behagelige, vennlige og veloppdragne kristne vil øve en innflytelse for Gud og hans sannhet, det kan ikke være annerledes. Det lys de låner fra himmelen, vil ved dem sende sine opplysende stråler over andres livssti, som leder dem til å utbryte: "O Hærskarenes Herre, Salig er det menneske som har sin styrke i Deg." De ord vi taler i dagliglivet er de frukter som gror på treet. Dersom frukten er sur og ufordøyelig, så drar ikke røttene næring fra en ren kilde. Dersom våre følelser blir brakt i harmoni med vår frelser, hvis vi er ydmyke og saktmodige, vitner vi om at vårt liv er skjult med Kristus i Gud, og vi vil etterlate oss en opplyst sti. Den kristnes liv vil være så markant i motsetting med den ikke-troene og mørkets barn, at de som ser oss, vil skjønne at vi har vært med Jesus og lært av ham.

Den kristne behøver ikke å bli en ensom; men når det er nødvendig å omgås verden, vil han ikke være av verden. Kristen belevenhet bør framelskes i daglig levevis. Man burde la det uvennlige ordet være usagt. Den egenkjærlige likegyldighet for andres lykke bør erstattes med sympati og omtenksomhet. Sann høflighet blandet med sannhet og rettferdighet vil gjøre livet ikke bare verdifullt men skjønt. Det er ikke noe bevis for at den kristne har mistet sin religion, fordi han har et godt omdømme mot dem som ikke har det. Dydighet, ærlighet og trofast renhet utgjør en edel karakter; de vil endog vinne de ikke-troene, og deres innflytelse i menigheten vil være mye dyrebar. Gud krever at vi gjør rett i viktige saker, og forteller oss at troskap i småting vil gjøre oss skikket for større ansvar.

Der er en mye stor forsømmelse av sann belevenhet for tiden. De gode egenskaper som mange er i besittelse av blir skjult, og i stedet for å dra mennesker til Kristus, støter de dem bort. Dersom disse kunne se innflytelsen på de vantro av sin uhøflige og uvennlige måte å opptre på, og hvor frastøtende en slik opptreden er i Guds øyne, ville de forandre sine vaner, for mangel på høflighet er en av de største anstøtssteiner for syndere. Egenkjærlige, klagende, sure kristne stenger veien, slik at syndere ikke bryr seg om å nærme seg Kristus.

Dersom vi kunne se under overflaten av tingene, ville vi oppdage at halvparten av livets elendighet kommer på grunn av heftige og uvennlige ord som godt kunne ha vært usagt. Mange mennesker lager et helvete på jorden for seg selv og for dem de kunne ha trøstet og velsignet. Slike mennesker er ikke verd kristennavnet. Disse vil ikke bo i himmelen, i de rene englers selskap, som alltid er vennlige, høflige og hensynsfulle mot andre.

Jeg kaller på disse utilfredse, knurrene og kverulerende mennesker om å reformere seg før det er for sent. Det er stadig tid for dere å lære av Kristus. Dere har skadet hans sak ganske mye, dere har holdt mange sjeler fra himlenes rike; men dere må angre og bli omvendte. Legg det åk av som dere har på dere skuldre, og aksepter Kristi åk. Mange er seg sin store mangel bevisst, de leser, ber og tar beslutninger, og likevel gjør de ingen fremgang. De synes ikke å ha noen kraft til å stå imot fristelse. Grunnen er at de ikke går dypt nok. De søker ikke en grundig sjelers omvendelse, så de strømninger som går ut fra den kan bli rene, og oppførselen vitne om at Kristus hersker der.

Alle karakter-mangler har sitt utspring i hjertet. Stolthet,. forfengelighet, hissighet og begjærlighet kommer fra det egenkjærlige hjertet, som ikke er fornyet ved Kristi nåde. Hvis hjertet er lutret, bløtgjort og foredlet, vil det åpenbares i ord og handling. Når vi er blitt fullstendig overgitt til Gud, vil vi ha en urokkelig tillit til Guds løfter, og vi vil be alvorlig og gjøre målbevisste anstrengelser for å øve kontroll over ord og handlinger.

Noen taler i en barsk, uhøflig tone som sårer andres følelser, og de rettferdiggjør seg selv ved å si: ”Det er min natur, jeg sier alltid hva jeg mener,” og de roser dette ugudelige karaktertrekk som en dyd. Deres uhøflige opptreden burde bli alvorlig irettesatt, der er noe som de burde skamme seg over, - en grusom praksis, som er født av Satan, og er ikke det minste beslektet med himmelen. Mye er sagt om de forbedringer som er gjort siden patriarkenes dager. Men dem som lever i den tidsalder, kunne prale av en høyere tilstand av foredling og sann belvenhet enn folk har i denne mye opplyste tid.

Helhjertethet, rettferdighet og kristen høflighet er en vakker kombinasjon. Høflighet er en av Åndens dyder. Det er en himmelsk egenskap. Engler farer aldri opp i vrede, de er aldri avindsyke, egenkjærlige eller misunnelige. Ingen barske eller uvennlige ord kommer over deres lepper. Og dersom vi skal være sammen med engler, må vi også være edle og høflige. Og vi har ikke for mye tid til å endre våre forkjære vaner i, reformere våre mangelfulle karaktertrekk, og oppnå en utmerkelse i deres samfunn, som vi forventer å omgås med fra nå av. All hardhet og strenghet, grovhet og uvennlighet, må overvinnes i dette liv; for de er sataniske. Nå er det tid for oss å arbeide. Vi kan ikke få en annen prøvetid. Hvis vi ikke utnytter disse priviligerte stunder, kan vi ikke utnytte den annen prøvetid, om den ble tilstått oss. Det er nå, så lenge det kalles i dag, at vi ikke skal legge byrder på våre hjerter, og gjøre Kristus til samme med uhellige ord og opptreden av oss, som bærer hans navn.