Review and Herald d. 14. september 1897

Tilbake

Den store striden [konkludert]

Ved hjelp av splittelse og utstøting skaper Satan sin sjelehøst. Han får de som er pengegriske, de som har ambisjoner om å være den første, beste og største, de som er for stolte til å være noe annet enn den høyeste, til å vise sin utilfredshet ved å knurre og klage. Disse stakkars sjeler har ikke overvunnet sine naturlige og fremdyrkede tendenser, de er bedratt av Satan og er ført inn i synd. Satan må bedra for å villede. ”Forgjeves blir nettet spredt ut, om noen fugl oppdager det” Om Satans arbeid skal lykkes, må et skjult arbeid utføres; en bedragersk innflytelse må utfolde sig, antagelser må fremsettes som sannheter, mistanker må lulles i søvn. Satan innhyller fristelser og synd i rettferdighetens klær, og med dette bedrag får han mange over på sin side. Kristus erklærte, at han var en løgner og en morder. O, om uforsiktige, troskyldige sjeler ville lære sig visdom av Kristus!

Etter hvert som avslutningen nærmer sig, vil Satan forstyrre menneskenes tankeverden, i overensstemmelse med deres evner og deres kunnskap, så de sår frø, som vil frembringe frukter, som de ikke vil like å høste. Han jobber på en så bedragersk måte, at han selv ikke vil bli oppdaget, og så høster han fordelene ved misnøyen vist av dem, han har fristet. Han er fullt forberedt på at kaste anklager gjennom dem mot dem, som Gud ønsker skal stå støtt for sannheten.

Ved frafall er falne mennesker og falne engler kommet på samme parti, de er sammensvorne og vil sammen kjempe mot det gode. De er forent i et desperat fellesskap. Gjennom sine onde engler skaper Satan et likesom-forbund med bekjennende fromme, gudfryktige menn, og i den tilstand etterlater han Guds menighet. Han vet, at hvis han kan lokke mennesker, som han lokket engler, til å forene sig i opprør mot Gud under dekke av å være Guds tjenere, vil han i dem få sine mest framgangsrike medarbeidere i sin vågale kamp mot himmelen. I gudfryktighetens navn kan han inspirere dem med sin egen anklagende ånd og få dem til at anklage Guds tjenere med vondskap og list. De er hans veltrenede detektiver; deres jobb er å skape feider (ufred), og fremsette anklager som skaper mislyd og bitterhet mellom brødre, og gjøre tungene aktive i Satans tjeneste: at så frø, som kan skape partier og skille i menighetene, så de forsøker å finne feil hos deres brødre og søstere og få dem til å tale om ting, som kan skape uenighet.

Jeg bønnfaller alle dem, som engasjerer sig i arbeidet med å knurre og klage, fordi noe er blitt sagt eller gjort, som ikke behager dem; det gir dem ikke, som de tror, en gyldig, akseptabel anledning til utilfredshet og bitterhet, for det vil få dem til å glemme, at de fortsetter å bygge på det samme byggverk som Satan selv startet i himmelen. De følger i hans spor, idet de sår vantro, mislyd og utroskap, for ingen kan huse følelser av utilfredshet og holde dem for sig selv. Han forteller andre, at han ikke ble behandlet som han skulle ha vært. Så begynner også andre å knurre og klage. Dette er bitterhetens rot som spirer og som mange blir smittet av.

Således arbeider Satan gjennom sine onde engler. Han sammensverger sig med mennesker som bekjenner sig til å tro på Gud og sannheten; - De som prøver å fremme Guds verk i troskap, (de beundrer ikke mennesker, de er ikke hyklere og de er ikke bunnet til noe slags ”parti”) vil få så alvorlige vanskeligheter, som Satan i det hele tatt kan finne på å gi dem gjennom dem, som bekjenner sig til å elske Gud. Disse opponenters lys og kunnskap er Satans succes. Bitterhetens rot stikker dypt og blir kommunisert til andre. Således blir mange infisert. Deres påstander er forvirrende og usanne, deres prinsipper er skruppelløse, og Satan finner i dem akkurat de hjelpere, han trenger.

Det eneste legemiddel for våre menigheter, for våre familier og for enkeltmennesker er full overensstemmelse med Guds vilje og karakter. Hvis Gud ikke arbeider gjennom de to oljetrær, hvis ikke Hans vitner tømmer fra sig den gyllne olje gjennom de gyllne rør ned i den gyllne beholder og således hen til de brennende lamper, som representerer menigheten, vil ingen være trygg et øyeblikk for Satans maskinelle angrep. Han vil forderve den menneskelige natur og gjennomsyre den med sine egne korrupte prinsipper. Men denne gyllne olje vil gjenoppvekke Guds Ånd i menneskenes hjerte. Et Kristuslignende prinsipp vil bli presentert, det vil virke som en surdeig. Ved Den Hellige Ånds inspirasjon vil de Sataniske agenter bli overvunnet.

Misunnelse og sjalusi er sykdommer, som bringer uorden i alle menneskets evner. De oppsto opprinnelig hos Satan i Paradiset. Han startet opprøret, og hans misunnelige ånd fikk ham til a oppfatte mange ting som feil (forkastelige), endog i himmelen. Etter at han falt, misunte han Adam og Eva deres uskyldighet. Han fristet dem til å synde og de ga etter og ble som han, ulojal overfor Gud. Men de angret sin synd, mottok Kristus, og ble igjen lojale. På samme måte frister Fienden menn og kvinner i dag. De som lytter til hans stemme vil feilvurdere andre, og vil misrepresentere og forfalske for å bygge opp sig selv. Men intet urent kan komme inn i himmelen, og med mindre de som dyrker dette endrer denne praksis, kan de aldri komme der, for de ville kritisere englene. De ville misunne de andre deres kroner. De ville ikke kunne finne på noe å tale om, hvis de ikke får lov til å tale om andres ufullkommenheter og feil. O, om sådanne dog kunne bli forandret ved å betrakte Kristus! O, måtte de dog ville bli ydmyke og små ved å lære av Ham. Da kunne de stå frem, ikke som misjonærer for Satan, som forårsaker splittelse og utestenging for å skade og ødelegge karakterer, men da kunne de bli misjonærer for Kristus, de kunne bli fredsstiftere og kunne bygge opp. La Den Hellige Ånd komme til og fjerne denne uhellige lidenskap, som ikke kan overleve i himmelen. La den dø; måtte den bli korsfestet. Åpn ditt hjerte for Kristi egenskaper, Han som var hellig, aldri gjorde skade og som var ubesmittet.

Jesus sa til sine disipler: ”Ta dere i vare for fariseernes og Saddukeernes surdeig.” Hans stemme lyder på samme måte helt ned til vår tid: Ta deg i vare for den tunge, som ikke presenterer Gud, som ikke er tilfreds uten at den er i ledtog med de misfornøyde, de som er tilbøyelige til å tenke, at de er misbrukt, undervurdert” Selv, selv, selvet er hovedtemaet hos dem. De blir misunnelige og sjalu, og Satan hjelper dem. Han setter sitt forstørrelsesglass foran deres øyne, så at et støvgrann for dem ser ut som et fjell. Med en bjelke foran sitt eget øye, er de meget ivrige for å fjerne støvgrannet fra deres brors øye. Men Guds Ord advarer oss: elsk din bror, vær barmhjertig, vær høflig” Den som i sitt hjerte huser sann moralsk verdi prøver ikke på å bane en vei for sig selv ved å tenke og tale ondt, ved ikke å sette pris på andre. All misunnelse, all sjalusi, all baktalelse, sammen med all vantro, skal fjernes fra Guds barn.

Sann omvendelse trengs, ikke en gang i årenes løp, men daglig. Denne omvendelse bringer mennesket i en ny forbindelse med Gud. Gamle ting, hans naturlige tilbøyeligheter, hans arv og de tendenser til vondt, som han har opparbeidet sig, forsvinner, og han blir fornyet og helliggjort. Men dette arbeid må være kontinuerlig; for så lenge som Satan eksisterer, vil han anstrenge sig for å fortsette sitt arbeid. Den som strever for å tjene Gud vil måtte møte en sterk understrøm av ondt. Hans hjerte må barrikaderes med konstant årvåkenhet og med bønn, ellers vil barrikadene gi etter og som en foss vil understrømmen av vondt feie sikkerhetstiltakene bort. Intet fornyet hjerte kan bevare sin friskhet uten daglig tilførsel av saltet fra Guds Ord. Guddommelig nåde må mottaes daglig, ellers kan ingen fortsette å være omvendt.

Frelserens lidelser, i liv og i død, gjør det mulig for mennesket å få tilbake sin lojalitet, så han kan bli renset og bygget opp. Kristus løfter mennesket opp og sørger for, at dets sinn får sympati for det guddommelige sinn. Ved tro, den tro som er virksom i kjærligheten og som renser sjelen for all moralsk smuss, kan vi overvinne ethvert ondt trekk i vår karakter. Når vi aksepterer Guds omsorg vist ved Kristi død på korset, kan vi representere Guds karakter. Således kan vi bli identifisert med Guds Sønn, bli eet med Ham, som Han er eet med Sin Far. Således kan vi overvinne fienden, som vil lokke oss bort fra vår lojalitet. Vi skal mer enn seire ved Ham som elsket oss.

Beretningen om Kain og Abel er gitt oss som eksempler fra Bibelens historie for å vise oss de to deler, fløyer, sider eller partier, som skiller menneskenes barn. Abel var tro og lojal mot Gud, og Herren foretrak ham. Kain var utro; han ønsket at hans ideer skulle følges. Abel protesterte mot disse ulojale prinsipper. Men som den eldste, tenkte Kain, at hans metoder og planer skulle være overordnede. Han ble meget sint, fordi Abel ikke underordnet sig hans oppfatninger, og hans sinne brente så hett, at han drepte sin bror. Her kom de to prinsipper: rett og galt til syne.

Daniels fasthet må vises av Guds barn. Alle fristelser til å vike av fra rene og hellige prinsipper skal uten betenkning avvises. Det må være en sikker forankring i rette prinsipper. Som et folk skal vi stå urokket tross alle Satans lokkemidler. Likevel vil han åpenbare sig som en lysets engel. Derfor må vi konstant klynge oss til den tro, som engang ble gitt de hellige.

Prøver og vanskeligheter vil møte enhver sjel, som elsker Gud. Gud gjør ikke et mirakel for å forhindre en prøvelse, Han beskytter ikke Sitt folk mot fiendens fristelser. Hvis de blir grundig fristet, er det på grunn av at sådanne omstendigheter er formet således ved Satans fall, at fristelser er tillatt. Karakterer skal dannes, som skal avgjøre om den menneskelige slekt er skikket til å bo i sitt himmelske hjem. Mennesker skal danne stabile karakterer, som kan stå sig under presset av ufordelaktige omstendigheter i det private så vel som i det offentlige liv, og under de mest alvorlige fristelser vil de ved Guds nåde vokse sig modige og sterke. De vil være faste som klipper i deres troskap overfor prinsipper, og de vil komme ut av ildprøvene mer verdifulle enn det reneste gullet fra Ofir. Herren Selv vil godkjenne Sine utvalgte, de som eier Hans karakter.

Alle som elsker Gud og er lojale mot Hans styresett vil bli fristet til å skifte ledere. Men Herren har sagt: ”Du skal ikke ha noen andre guder enn Mig.” ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, med hele din sjel, av all din hu og med hele din styrke.” Herren aksepterer ikke en halvhjertet tjeneste. Han krever hele mennesket. Religionen må bringes inn i enhver fase i livet, bringes inn i ethvert arbeid, - arbeider av alle slag. Hele mennesket skal være under Guds kontroll. Vi skal ikke tro, at vi kan ta ledelsen av våre egne tanker. De skal taes ”til fange under lydighet mot Kristus” Selvet kan ikke bestemme over sig selv. Selvet er ikke kvalifisert til den jobben. Hvis noen vil forsøke å gjøre dette, vil han mislykkes. Gud alene er mektig til å gjøre og holde oss lojale.

Husker vi dette som en realitet, at enhver gave i form av sanser, tenkeevne og intuisjon tilhører den udødelige helhet av vår natur, og at vi skal bringe alle disse gaver med deres frukter av bruk og misbruk frem for Guds dommersete.