Review and Herald d. 18. september 1888

Tilbake

En troens lærdom

I sin prediken på fjellet, underviste Kristus sine disipler verdifulle lekser om betydningen av å sette lit til Gud. Disse lekser ble gitt for å oppmuntre Guds barn gjennom tidene, og de er kommet nær til vår tid, full av belæring og trøst. Den guddommelige lærer sa til sine etterfølgere: "Vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og legemet mer enn klærne? Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem? Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge så mye som en alen til sin livslengde? Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner. Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av disse. Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: "Hva skal vi spise?" eller: "Hva skal vi drikke?" eller: "Hva skal vi ha på oss?"

Frelseren pekte sine etterfølgere hen til luftens fugler, idet de sang deres triller I lovsang, uten byrder av bekymringer, for “de sår ikke, ei heller høster,” og dog dekker den store Fader deres behov. Han spør: “Er dere ikke mye mer verd enn de?” De som bekjenner å være Guds barn vanærer sin himmelske far når de utviser vantro. Han som sørger for alt til mennesker og dyr, åpner hendene sine, og forsyner alle sine skapninger. Himmelens fugler er ikke mindre for hans oppmerksomhet. Han kaster ikke maten ned i deres nebb, men han dekker deres behov. De må selv arbeide for å samle det i lade som han har spredt for dem. De må forberede materiale for sine små reder. De må gi deres unger deres føde. De går ut for å synge, for deres arbeide; for “deres himmelske fader gir dem føde.” “Er dere ikke mer verd enn de?” Er dere ikke som forstandige og åndelige tilbedere av større verdi enn himmelens fugler? Vil opphavsmannen for menneskenes liv, som bevarer hans liv, Ham som formet det I sitt eget guddommelige bilde, forsyne hans behov, hvis han bare vil stole på ham?

Kristus pekte sine disipler hen til markens blomster, som vokste i rik overflod, og glødde, I enkel ydmykhet, som den himmelske far hadde gitt dem som et uttrykk på sin kjærlighet, til menneskene. Han utbrøt: “Se på liljene på marken, hvordan de vokser.” Disse naturlige blomsters skjønnhet og enkelhet, overgår langt Salomos glans. Den mest overdådige kledning produsert av dyktighet, kan ikke sammenliknes av disse naturlige blomster, som langt overgår Salomos glans. Den prektigste kledning produsert av dyktige kunstnere, kan ikke sammenliknes med Guds skapte blomsters naturlige ynde og strålende skjønnet. Og dog skjæres de bort en dag. Jesus spør: “Hvis nå Gud kler gresset på marken slik, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?

Hvis Gud som en guddommelige kunstner gir de beskjedne blomster, som kun varer en enkelt dag, sine fine og forskjellige farger, hvor langt større omsorg vil han da ikke ha for dem, som er skapt i hans eget billede? Han ga sin enbårne sønn å komme til jorden for å gjenløse menneskene, fordi han elsket dem; "Han som ikke sparte Sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?" Gud er vår skaper, og vi er arbeidet av hendene hans. Han formet menneskene av jordens støv, og han støtter dem fra øyeblikk til øyeblikk, fra time til time. "For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til."

Når mennesker tenker på at intet av den overflødige rikdom må gå til spille vil en sparsommelighet få overhånd. Denne tilbøyelighet vil føre til overflod og urettferdig handling, som er avskyelig I Guds øyne. Kristne bør ikke la seg selv trenge av store bekymringer om livets nødvendigheter. Hvis mennesker elsker og adlyder Gud og gjør hva de er skyldige å gjøre, så vil Gud gi dem alt hva de behøver. Selv om du i ditt liv kanskje har fått svette på pannen, mishager du ikke Gud; for I den store plan fra hans forsyn, vil han dekke dine behov dag for dag. Denne leksjon fra Kristus er en irettesettelse for de troløses hjertes ærgjerrige tanker, rådvillhet og tvil. Intet menneske kan legge en alen til sin vekst, hvor stor umake han enn ville gjøre seg. Det er ikke mindre ufornuftig å berede seg for morgendagen og dens behov. Gjør din plikt og stol på Gud, for han vet hva du trenger til.

Guds makt åpenbarer seg i hjertets slag, i lungenes virksomhet og i den levende strøm som sirkulerer gjennom legemets tusen forskjellige kanaler. Vi står i gjeld til ham for hvert øyeblikk i vår tilværelse og for alle livets bekvemmeligheter. De krefter og evner, som hever mennesket over de laverestående skapninger, er gitt fra Skaperen. Han overvelder oss med sine velgjerninger. Vi står i gjeld til ham for den mat vi spiser, det vann vi drikker, de klær vi går i og den luft vi innånder. Uten hans særlige forsyn ville luften være fylt med pest og gift. Han er en gavmild velgjører og beskytter. Den sol som skinner over jorden og gjør hele naturen så skjønn, månens selsomme og høytidelige stråleglans, det hærlige himmelrom, som glimter av lysende stjerner, regnbygene som forfrisker jorden og får planteverdenen til å vokse frodig, naturens vidundere i all deres forskjelligartede rikdom, de høye trær, buskene og plantene, det bølgende korn, den grønne jord, forandringen mellom natt og dag, de skiftende årstider, alt sammen taler det til mennesket om hans Skapers kjærlighet. Han har knyttet oss til seg ved alle disse tegn på himmelen og på jorden. Guds makt åpenbarer seg i hjertets slag, i lungenes virksomhet og i den levende strøm som sirkulerer gjennom legemets tusen forskjellige kanaler. Vi er i gjeld til ham for ethvert øyeblikk i vår tilværelse og for alle livets bekvemmeligheter, De krefter og evner som hever mennesket over de laverestående skapninger, er gitt fra Skaperen. Han overvelder oss med sine velgjerninger. Vi står i gjeld til ham for den mat vi eter, det vann vi drikker, de kler vi går i og den luft, vi innånder. Uten hans særlige forsyn ville luften være fylt med pest og gift. Han er en gavmild velgjører og beskytter. Den sol som skinner over jorden og gjør hele naturen så skjønn, månens selsomme og høytidelige stråleglans, det herlige himmelrom, som glimter av lysende stjerner, regnbygene som forfrisker jorden og får planteverdenen til å vokse frodig, naturens vidundere i all sin forskjelligartede rikdom, de høye trær, buskene og plantene, det bølgende korn, den grønne jord, forandringen mellom natt og dag, de skiftende årstider, alt sammen taler det til mennesket om hans Skapers kjærlighet. Han har knyttet oss til sig ved alle disse tegn på himmelen og på jorden. Han våker over oss med større omhu enn noen moder over sitt syke barn. " Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter Ham.

Vi er knyttet til Herren med de sterkeste bånd, og tilkjennegivelsen av vår Faders kjærlighet burde fremkalle den mest sønnlige eller datterlige kjærlighet og den inderligste takknemlighet. Grunnlaget for Guds lover er den mest uforanderlige rettskaffenhet, og de som er formet sånn at det vil virke fremmende for deres lykke som holder dem. Gud er vår mester og vi er hans tjenere, og alle hans bud er nåde og sannhet. Gud er en venn i vanskeligheter og sykdom, en beskytter i nød, en frelser i de tusen farer som vi ikke kjenner. Han er vår instruktør, og i ham er all visdommens kilde. Han har erklært: "Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham." Han er vår Gud, og han sparte ikke sin egen sønn, så vi kan gjenløses fra all synd.

I den preken om tro som Kristus holdt på Olje-berget, åpenbartes den sanne gudsfrykts prinsipper. Gudfryktighet bringer mennesker i personlig forbindelse med Gud, men ikke utelukkende det; for at de himmelske forskrifter skal etterleves, for at de kan bli til hjelp og velsignelse for mennesker. Et virkelig Guds barn vil elske ham av hele sitt hjerte og sin neste som sig selv. Han vil være interessert i sine medmennesker. Den sanne gudsfrykt har en slik virkning på hjerte at det får livet til å velle frem som gode gjerninger, som en kilde som næres av levende vann-strømmer. Gudsfrykt består ikke blot i bønn og ettertanke. En kristens lys skal vise sig gjennom gode gjerninger og på denne måte erkjennes av andre. Gudsfrykten må ikke atskilles fra forretningslivet. Den skal gjennomtrenge og helliggjøre dets forpliktelser og foretagender. Hvis et menneske virkelig har forbindelse med Gud og Himmelen, vil den ånd som bor i Himmelen, påvirke alle hans ord og handlinger. Han vil ære Gud gjennom sine gjerninger og få andre til også at ære ham.

Da hyrdene våket over sine hjorder på Betlehems bakker, besøkte himmelens engler dem; og når den ydmyke Guds medarbeider utøver sitt arbeide, står de ved siden, for å legge merke til hvilken måte arbeidet gjøres på, og om det kan betros større ansvar i Hans hender. Hvis arbeidet ikke gjøres ordentlig, så skrives dette ned. Alt tyveri, alle feil mot vår neste, all ufullkommenhet, nedtegnes imot dem i himmelens bøker.

Den måte vi behandler våre medmennesker på, i smålig uærlighet, eller i direkte bedrageri, på samme måte vil vi behandle Gud. Mennesker som vedholder en uærlig handlemåte, vil gjennomføre deres prinsipper inntil de bedrar sine egne sjeler, og mister himmelen og det evige liv. De vil ofre ære og religion for en liten verdslig vinning. Sånne mennesker er blant oss i våre rekker og de må erfare hva det vil si å bli født på ny, ellers de kan ikke se Guds rike. Ærlighet bør sætte preg på alle handlinger i våre liv. Himmelske engler ransaker det arbeide som legges i våre hender; og der hvor sannhetens prinsipper er sviktet, står der “for lett” i opptegnelses-bøkene.

Jesus sier: "Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler." Skatter er de ting som opptar sinnet og tiltrekker oppmerksomheten, så de lukker Gud og sannheten ute. Kjærlighet til penger, som rettes mot at man får flere jordiske rikdommer, var det fremherskende prinsipp i den jødiske tidsalder. Høye og evige hensyn gjøres underordnede for å sikre sig jordisk velstand og innflytelse. Verdslighet tilraner sig sted det sted i sjelen som er for Gud og religion. Havesyke etter rikdommer utøver en så fascinerende og forheksende innflytelse over livet, at det fører til et forvansket sinn, og forderver menneskeheten, inntil de går i forfall. Frelseren gav en bestemt advarsel mot å samle seg rikdommer på jorden.

Gud overvåker enhver forretnings-gren og ethvert arbeid, og enhver kristen har fått evner til å gjøre noe for Mesteren. Enten man arbeider ute på marken, i varehuset eller I bokholderiet vil Gud kreve at menneskene gjør en klok og ærlig bruk av mine talenter. De er akkurat like ansvarlige overfor Gud for i sitt arbeid som forkynneren som arbeider i ord og lære, er for sitt. Hvis mennesker skaffer eiendommer på en måte som ikke anerkjennes i Guds ord, får de det på bekostning av ærlighetens prinsipper. Et ekstraordinært ønske om vinning, vil endog føre Kristi bekjennende etterfølgere til verdens skikker. De vil påvirkes til å vanære deres religion, være uærlig i handel, undertrykke enken og den farløse, og vende den fremmede bort fra hans rett.

Eiendom som samles her på jorden, kan vise seg å være til bare forbannelse. Men hvis den helliges til å bygge opp sannhetens sak slik at Gud kan bli æret og sjeler bli frelst, vil den vise seg å være til velsignelse. Penger er nødvendig for å fremme enhver god sak. Noen mennesker er blitt begavet med større dyktighet til å erverve seg rikdom enn andre, og de bør sette inn sine talenter hos penge-veksleren, slik at Herren kan få sitt igjen med renter når han åpenbares. Men ingen mann kan rettferdiggjøres over for Gud når han gjør en begjærlig og uærlig handling for å få velstand. Ikke desto mindre er det en stor klasse som ikke handler uærlig, og som stadig bekjenner å være etterfølgere av vår kjære Gjenløser. De hevder å være Kristi representanter, men i karakter, viser de at de har vært været av vår Herres fiender.

Hvis den kristne verden blot hadde vernet om Kristi lærdom, og hadde gitt akt på hans formaning: “Samle dere ikke skatter på jorden,” hvor annerledes ville verden da ikke se ut nå? Gjerrighet, pengeutpressing og kriminalitet gjør hurtig jorden til et annet Sodoma, og forbereder den til Guds hevnende vrede. Jesus forutså alt dette, og ønsket å frelse sine etterfølgere fra denne sykelige lidenskap, å haste etter rikdommen, samle opp velstand, men han sa: “Samle dere ikke skatter på jorden.”

De som skaffer seg midler for å gjøre godt, føler når de bruker det, at de blot er forvaltere for Ham, som det er blitt betrodd av, bringer ikke deres frelse i fare. Gud vil gjennom sitt forsyn, åpne veier hvorved hans sak kan støttes, og sjeler kan frelses. De som er rede og villige til å investere for Guds sak, vil bli velsignet i sine anstrengelser for å tjene penger. Gud skapte rikdommens kilder. Han gav solskinn, dugg og regn, og han fikk det til å grønnes og gro. Han velsignet mennesket med mentale og fysiske krefter og gav det evne til å skaffe seg eiendom, slik at hans sak kunne understøttes av hans bekjennende barn. Det finnes fattige overalt omkring oss, og Gud blir æret når vi hjelper og trøster dem som lider nød og har prøvelser. Det er ikke galt av en Guds tjener å erverve og disponere eiendom, når han bare tar vare på den inntil Herren trenger den til fremme av sitt verk.

“Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. 21 For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.” Her portretteres verdien av evige rikdommer, i motsetning til jordens rikdommer. Her blir verdien av de evige rikdommer beskrevet i motsetning til jordens skatter. Dersom det er ditt mål å samle skatter i himmelen, vil du bli løftet opp over den lave, usle og demoraliserende virkning som følger med en unormal trang etter å vinne rikdom i denne verden. Å legge seg opp skatter i himmelen vil gi karakteren en edel holdning, den vil styrke godgjørenheten, oppmuntre dyden, og kultivere sympatien, broder-kjærligheten og vennligheten. Den vil knytte menneskesjelen til Kristus med bånd som aldri kan briste. Du kan legge deg opp skatter i himmelen ved å være rik på gode gjerninger - Rik på uforgjengelige og åndelige ting.

Undervisningen vi får, er å ”samle dere skatter i himmelen. Det er i vår egen interesse at vi sikrer oss de himmelske rikdommer. Gud nyter ikke godt av vår godgjørenhet. ”Dyrene på fjellene i tusentall” tilhører ham. ”Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den.” Sal. 24, 1. Men ved å bruke de gaver han har betrodd oss, til sjelers frelse, overfører vi vår rikdom til det himmelske skattkammer. Når vi søker Guds ære og fremskynder Guds dag, er vi Kristi medarbeidere, og vår glede vil ikke være en lav og flyktende følelse, men en glede i Herren. Vi er opphøyd over denne sviktende og vaklende verdens fortærende forviklinger.

I denne verden kan vi bli utsatt for tap og skuffelser. Tyver kan bryte seg inn og stjele, møll og rust fortære, og brann og storm kan feie våre eiendeler bort. Hvor mange er blitt vanvittige over tapet av deres innskudd i banken, eller dårlige forretninger! Mange har viet liv og sjel for å skaffe seg rikdom, men de er ikke rike i Gud, og når prøvelser kommer over dem, og deres rikdom blir feiet bort, har de ingenting samlet i himmelen. De har mistet alt - både timelige og evige rikdommer. I fortvilelse og feighet har de tatt sine egne liv, og satt en ende på de anledninger og privilegier som er blitt kjøpt dem for en uendelig pris, i form av Guds sønn. Han døde, så deres sjeler kunne bli gjenløste, opphøyede, foredlede, renset ved hans blod, og gjort egnet for et evig liv. Men alt gikk tapt fordi de fortsatt samlet rikdommer for seg selv på jorden. Alt som samles på jorden kan feies bort på et øyeblikk; men intet kan røre den rikdom der er samlet i himmelen.

"Øyet er legemets lampe. Hvis altså øyet ditt er godt, vil hele legemet ditt være lyst. Men dersom øyet ditt er ondt, vil hele legemet ditt være fullt av mørke. Hvis lyset som er i deg, er mørke, hvor stort er ikke da mørket!" Hvis de fysiske og mentale organer er i en sunn tilstand, og mennesket er i balanse, så er hans dømmekraft sunn. Med et oppdagende øye, vil han kunne se verdien av himmelske og jordiske ting. Hvis sinnets øyne ser det umåtelige i gudsfryktens mysterium, fordelene ved åndelige rikdommer over verdslige rikdommer, vil hele legemet være full av lys. Hvis fantasien er forvansket av fortryllelse over jordisk pomp og prakt inntil fremgangen ligner gudsfrykt, vil hele legemet være i fullt mørke. Når sinnets krefter samler sig om jordiske rikdommer, så blir de svakere og mindre. Frelseren gjør resultatene av hjertets og sjelens ærgjerrighet tydeligere, når han kaller en sådan person for “mørke” og gjorde det umulig for dem å erkjenne Hans karakter og misjon, som kom for å frelse dem fra deres synder. Verdslige rikdommer, ærgjerrighet og stolthet dannet deres onde øyne,, og de kunne ikke se noe i verdens Gjenløser som var ønskverdig, fordi de var fylt med mørke og vantro. Dydighet kan aldri relateres til gjerrighet; selvtilfredshet, kjærlighet til luksus, og havesyke, kan aldri forenes med Guds overveldende kjærlighet; men “Hvis altså øyet ditt er godt, vil hele legemet ditt være lyst.