Review and Herald d. 1. oktober 1889

Tilbake

Kristus må bo i dere hjerter ved tro

[* Prediken i Chargo, 7 april, 1889.]
"Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, fra Ham som et hvert farsforhold i den himlene og på jorden har fått sitt navn og jeg ber om at Han vil gi dere å bli styrket med kraft ved Sin Ånd i det indre menneske, etter Hans herlighets store rikdom, det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde." Ef. 3, 14-19.

Hvordan kan vi bringe vår forkrøplede åndelige tilstand til at harmonere med framstillingen i vårt skriftsted, der beskriver kunnskapens fylle, som det er vårt privilegium at eie? Hvordan kan himmelen se på oss, som har hatt enhver åndelig og timelig fordel, som vi kunne vokse i nåde, når vi ikke har gjort bruk av våre muligheter? Apostelen skrev ikke disse ord for at vekke falske forhåpninger hos os, for at bedra oss eller for at heve våre forventninger, blot for att vi skulle bli skuffet i vår erfaring. Han skrev disse ord for at vie oss, vad vi kan og må være, hvis vi skal være arvinger til Guds rike. Hvordan kan vi samarbeide med Gud, hvis vi har en forkrøplet erfaring? Vi har en kunnskap om den kristnes privilegium og bør søke etter den dype, åndelige forståelse av Guds ting, som Herren ønsker, vi skal ha.

Tror vi virkelig på Bibelen? Tror vi virkelig, at vi kan få kunnskap om Gud, der fremstilles for oss i dette skriftsted? Tror vi på at hvert ord, der utgår av Guds munn? Tror vi på de ord, der er blitt talt av profeter og apostler, av Jesus Kristus, som er opphavsmannen til alt lys, og alle velsignelser, og i hvem bor al rikdommen og fyllen? Tror vi virkelig på Gud og på hans Sønn?

Der er mange som blot har en nominell tro, men denne tro vil ikke frelse deg. Mange tror på Kristus fordi noen andre gjør det, fordi predikanten har fortalt dem det eller det, men hvis du kun beror din tro på predikantens ord, vil du gå tapt. Du må ikke gjøre som de tåpelige jomfruer der, da ropet kom, ”Se brudgommen kommer,” ikke hadde olje i deres kar. Da de oppdagede deres mangel, søkte de dem der var vise, og ansøkte dem etter olje for deres utdøende lamper; men det var for sent å forsyne dem. De kloke hadde kun nok til dem selv, og de fortalte de tåpelige jomfruer at de måtte gå og kjøpe olje for seg selv. Vi alle må kjøpe olje for oss selv. Vi må ikke være tilfreds med blot bekjennelse. Vi skal ta ståsted for sandheden ved bekjennelse, og sannhetens prinsipper må bli en del av vårt liv.

Der er mange som ikke kjenner til den nye fødsel. De ved ikke at sandheden vil prøve dem, og gjøre det klart om de virkelig er i sandheden eller ei. Vi bør se til den så vi ikke bedras. Vi bør vide at vi virkelig at rotfestet i sannheten. Herren ønsker at vi skal have fylden av hans velsignelse, så vi ikke er på spørrerens og tvilerens side, men har åndelig dømmekraft, og er i stand til å kjenne den Sanne Myrdes røst fra en fremmed. Vi må have en personlig erfaring. Ikke bilde sig selv inn at fordi du har en høy bekjennelse, er du verdens lys. Spørsmålet er: ”Er du lys for verden, eller er du verdens mørke?”

Hele himmelen har sine forventninger til deg, hvem det dyrebare lys er blitt betrodd. Lyset har skinnet på deg med klare og tydelige lysstråler, fra den levende Guds trone. Spørsmålet av størst vital betydning for hver av os er: ”Er det vel med min sjel?” Det er ikke vel med noen, med mindre han møter og reagerer på det lys Himmelen har fått lov at skinne på hans sinn. Sannhetens lys er mer dyrebart enn noe annet; det er mer dyrebart enn gull og sølv. De mest opphøyede steder er intet i sammenligning med sandheden, og dets lys skal prøve os og tydeliggjøre hvilken ånd vi er av.

I verden før vannflommen, prøvede Gud mennesker med sitt advarsels budskap. Han velsignede dem med stor rikdom, de ble rike og fik mer gods. Påskjønte de deres velsignelser? Fylte de store og forunderlige gaver dem med takknemlighet? Beredte de dem selv til himmelens boliger, som Kristus vil gi alle hans trofaste barn? Var deres hjerter brakt nær till Gud? – Nei; de brukte Guds gaver til at ære dem selv; deres rikdommer anbefalte dem ikke til Guds gunst. Rikdommer kan ikke skaffe hans gunst. Rikdommer vil ikke gjøre noen forskjell for hans karakterbedømmelse.

Mennesker avviser de ulykkelige og de fattige. De påskjønner ikke at det er moralsk verdi, som gjør mennesker verdifulle over for Gud. Gud vurderer karakteren med andre mål end verdens. Noen mennesker oppløftes av stolthet når de får ærefulle stillinger. De handler som om de var skapelsens herrer, men et menneske i himmelens øyne er een som er knyttet til Kristus, som vandrer i sinnets ydmykhet, og tjener Gud ut fra kjærlighetens prinsipp. Gud har ikke bruk for å påskjønne deres rikdommer. For alle skogens dyr er Mine, og dyrene på de tusen høyder. Libanons dyr vil ikke være nok for et brennoffer. Han tar øyer opp som en mye liten ting; alt er klart og åpent for Hans øyne, med hvem vi har med å gjøre. Han vet hvem begår røveri imot ham der holder midler tilbake fra hans sak, eller tilbakeholder deres taktsomhet og evner til hans tjeneste. Han vet hvem har begravd deres talenter i jorden. Der er ikke noe i vårt livs historie som han ikke forstår, og vi skal leve med øyet rettet mot hans herlighet. Hva er mennesker i sig selv? Han er kun svakhet, og allikevel har han privilegiet å vite lengden og dybden og bredden og høyden av Guds kjærlighet, som overgår kunnskap.

Vi kan ikke forklare gjenløsningsplanens store dybder. Jesus to ydmykhet på seg, så han kan nå menneskeheten; men vi kan ikke forklare hvordan guddommelighet ble ikledd menneskelighet. En engel ville ikke have visst hvordan man skal have sympati med falne mennesker, men Kristus kom til verden og led alle våre fristelser, og bar alle sorgene våre. Er du ikke glad at han ble fristet på alle punkter liksom vi er, og dog uten synd? Våre hjerter burde fylles med takknemmelighet til ham. Vi bør kunne bringe Gud et stadig takkoffer for hans forunderlige kjærlighet. Jesus kan berøres med følelsen av våre svakheter. Når vi er i sorg og trengsler og fristelser, skal vi ikke tenke at ingen ved noe, og ingen kan forstå noe. Å nei; Jesus har gått over et hvert skritt over grunnen for dere, og han ved alt om dette.

Av dem som har vært i troen i årevis, har jeg hørt at de pleide være i stand til å holde ut prøver og vanskeligheter. Siden svakheter på grunn av alder har begynt å gjøre seg gjeldende, har de vært svært ulykkelige når de har måttet holde seg i age. Hva betyr det? Betyr det at Jesus har holdt opp med å være din frelser? Betyr det at når du er gammel og gråhåret, så er det din forrett å vise vanhellige lidenskaper? Tenk på dette. Du bør bruke din dømmekraft i denne saken slik som du gjør i timelige ting. Du bør fornekte selvet og gjøre din tjeneste for Gud til det viktigste i livet. Du må ikke tillate at noe får forstyrre din fred. Det er ikke behov for det. Det må være en stadig vekst og fremgang i det kristne liv.

Kristus er den stigen Jakob så. Den stod på jorden, mens toppen nådde inn i den høyeste himmel. Trinn for trinn må du stige opp denne stigen inntil du når det evige riket. Det er ingen unnskyldning for at vi skal bli mer lik Satan, mer lik den menneskelige natur. Gud har vist oss hvor høyt det er den kristnes forrett å nå. ”Jeg ber om at Han vil gi dere å bli styrket med kraft ved Sin Ånd i det indre menneske, etter Hans herlighets store rikdom, det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde.”