Review and Herald d. 5. oktober 1886

Tilbake

Konferensmøtet i Sverige

Under møtene i Örebro inspirerte Herrens Ånd meg til å legge fram Guds lov som normen for all rettferdighet. Jeg ble bedt om å advare vårt folk mot den moderne, falske helliggjørelsen som har sitt utspring i tilbedelse av sin egen vilje fremfor å bøye seg for Guds vilje. Denne vranglæren er i ferd med å oversvømme verden. Som Guds' vitner må vi avlegge et klart og tydelig vitnesbyrd mot den. Den er en av de siste dagers største villfarelser, og alle som tror sannheten for vår tid, vil støte på denne fristelsen. Den som ikke har en tro som er grunnfestet i Guds ord, kommer til å bli ført vill. Det sørgeligste av alt er at så få av dem som lar seg lure av dette, noen sinne finner veien tilbake til lyset.

Bibelen er den normen alle som bekjenner helliggjørelse, må prøves mot. Jesus ba om at disiplene måtte bli helliget i sannheten, og han sier: "Ditt ord er sannhet" (Joh 17,17), mens salmisten fastslår at "din lover sannhet" (Sal 119,142). Alle som står under Guds ledelse vil vise stor respekt for Skriften, hvor vi hører hans røst. For dem vil Bibelen være nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning (2 Tim 3,16.17). "På fruktene skal dere kjenne dem" (Matt 7,16).

Vi trenger ikke noe annet grunnlag når vi skal bedømme folks helliggjøreIse: Hvis de nødig vil være ulydige mot Guds vilje, hvis de gjør seg flid med å lytte til hans røst, stoler på hans visdom og søker råd i Skriften. Samtidig skryter de ikke av hvor gode de er, og vi kan føle oss trygge på at de gjør sitt beste for å utvikle et kristent sinnelag. Men hvis de som påberoper seg hellighet, så mye som lar det skinne gjennom at de ikke lenger trenger å granske Skriften, skal vi ikke nøle med å si at denne helliggjørelsen deres er et bedrag. De tyr til sin egen forstand i stedet for å føye seg etter Guds vilje.

I vår tid krever Gud akkurat det samme som han forlangte av de to i Edens hage - fullkommen lydighet mot sin vilje. Hans lover den samme til alle tider. Rettferdighetens høye krav i Det gamle testamentet blir ikke lempet på i Det nye. Evangeliets oppgave er ikke å svekke Guds lov, men å sette mennesket i stand til å oppfylle dens krav.

Den troen på Kristus som frelser sjelen, er ikke slik mange vil ha den til å være. "Tro, tro," messer de. "Bare tro på Jesus, så blir du frelst. Det er alt som skal til. Visst setter den sanne tro sin lit til Kristus som frelser, men den føyer seg helt etter Guds lov. Troen viser seg i gjerning. Og apostelen Johannes sier: "Den som sier: 'Jeg kjenner ham', men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham" (1 Joh 2,4).

Man kan ikke uten videre stole på følelser og fornemmelser, for de er lunefulle veiledere. Guds lover den eneste riktige normen for hellighet. Loven er karakterens målestokk. Hvis noen spør om frelsen og sier: "Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" ville de som fremholder den moderne helliggjøreIsen, si: "Bare tro at Jesus frelser deg". Men da Jesus fikk dette spørsmålet, sa han: "Hva står skrevet i loven? ... Hva leser du der?" Da spørsmålsstilleren svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte ... og din neste som deg selv", sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve" (Luk 10,25-29).

Sann helliggjørelse viser seg i at man samvittighetsfullt viser respekt for alle Guds bud, at man utvikler alle sine talenter med flid, at det man sier, er gjennomtenkt og at man viser Kristi ydmykhet i alt man gjør.

Ved dette møtet var det en rekke mennesker til stede som trodde på den populære helliggjørelsesteorien. Da Guds lovs krav ble lagt fram og det ble forklart hva slags feil dette var, ble en mann så fortørnet at han reiste seg rett opp og forlot møtelokalet. Senere fikk jeg høre at han hadde kommet helt fra Stockholm for å få med seg møtet. Overfor en av våre predikanter påsto han at han var uten synd og ikke hadde bruk for Bibelen, for Herren holdt ham direkte underrettet om hva han skulle gjøre. Han hadde kommet mye lenger enn Bibelens lære. Hva annet kan man vel forvente enn at de som heller følger sin egen fantasi enn Guds ord, vil bli ført vill? Hva skal hindre løgnens far i å fange dem i sin vilje når de kaster fra seg den eneste løgndetektoren de har?

Denne mannen er typisk for en viss gruppe mennesker. Falsk helligelse fører dem rake veien bort fra Bibelen. Troen reduseres til ren fantasi. Følelser og inntrykk blir retningsgivende. De sier de er helliggjorte og syndfrie, og de skryter av sin rettferdighet. Samtidig lærer de at man gjerne må bryte Guds lov og at de som retter seg etter den, ikke er under nåden mer. Når man forklarer hva loven forventer, protesterer de og gir uttrykk for ergrelse og forakt. Dermed avslører de sitt sinnelag: "Det som kjøttet vil, [er] fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det" (Rom 8,7).

Kristi sanne disipler skryter ikke av sin hellighet. Det er loven' som overbeviser synderen om synd. Han ser sin egen syndighet i kontrast til den fullkomne rettferdighet som loven krever. Dette fører til ydmykhet og omvendelse. Gjennom Kristi blod blir han forsont med Gud, og på sin vandring med ham ser han stadig klarere hvor hellig Gud er, og hvor vidtrekkende hans kraver. Han får en r større forståelse for sine egne feil og mangler, og ser sitt behov for daglig omvendelse og tro på Kristi blod.

Når man daglig er bevisst Kristi nærvær, hengir man seg ikke til selvgodhet og egenrettferdighet. Ingen av profetene eller apostlene skrøt av sin hellighet. Jo mer fullkomment deres sinnelag ble, desto mindre verdige og rettferdige følte de seg. Men de som har minst begreper om Jesu fullkommenhet, de som har blikket minst festet på ham, er de som snakker høyest om egen fullkommenhet.