Review and Herald d. 15. november 1892

Tilbake

Den avgjørende betydningen av søke etter Sannhet

Nå har vi den dyrebare muligheten til å sikre vårt kall og valg. Hver sjel skal forkynne sannheten fordi den er sannheten. Det må ikke være et svik med hensyn til de hellige sannheter vi har fått, hos noen av oss. Selv om Satan løfter seg selv opp, selv om han regner verden som sine undersåtter, og opphøyer seg selv over Gud, må vi være trofaste og lojale sønner og døtre av Gud, våre øyne ikke blindet av fienden, våre hjerter ikke ødelagt av det villfarende bedraget som har dekket folks øyner.

La oss heve standarden for Seier og forkynne i Jehovas kraft, Guds bud og troen på Jesus, mens vi med hele hjertet tror at "Herren er vår rettferdighet". Dette vil være vårt anker i den tiden.

Vi lever i en tid med frafall i denne verden; men jo mer utbredt vantrohet og ugudeligheten er, desto mer skinner Guds ord fram som sannheten for den troende sjel; for i Bibelen anerkjenner den troende den allmektige Herres’ stemme. Med hvilken ærefrykt og respekt, med hvilken ydmykelse av sjelen, burde vi prøve å studere Skriftene, det levende Guds ord. I denne tiden har Herren verdifull sannhet å åpenbare for oss. Det er ikke ny sannhet, men gammel, gammel sannhet, selv om den er ny for den som mottar den. Storslått, inspirerende og praktfull sannhet. Det er blitt reddet fra falskhetens følgesvenn, og har blitt plassert innenfor rammene av sannhet. Herrens dyrebare sannhetsord har lenge nok blitt forvridd for å tjene fiendens formål.

Kristus var den store Sannhetslærer, og vi må komme til Ham for å lære om det store sannheten om rettferdighet, nåde og barmhjertighet. Hans ord er som frø som spirer og slår rot, og skal igjen såes og dyrkes av hans delegerte ambassadører. Disiplene ble satt i nær tilknytning til de evige og essensielle sannheter; for det ble åpenbart for dem; men de klarte ikke å forstå det i sin fylde. Og selv om de levende oraklene er i våre hender, selv om vi har en viss forståelse av de inspirerte bøkene fra Det gamle og det nye testamente, er det mye som vi ikke ser og forstår selv i vår tid. For å forstå Guds sannhet, er det behov for dyp ransaking for at vi i Kristi lære skal kunne oppdage nye sider av sannheten, og se den overordnede bredden og helheten av de store etablerte sannhetene, som vi kun har overfladisk kunnskap om.

Ransakingen av Skriftene ville avsløre harmonien mellom de forskjellige delene av Bibelen, og det som kobler og harmonerer et skriftsted med et annet. Vi oppfatter ikke betydningen av Guds ord uten nøye studier; men belønningen for studiet av Bibelen er ytterst verdifull for den som ærer og frykter Gud og oppriktig søker etter sannhet som en skjult skatt. I dag er det et stort antall i våre kirker som ikke er tilstrekkelig interessert i bibelstudier for å søke å forstå sannhetens mysterier. De går ikke under overflaten av teksten. De som lever i disse siste dager, som anerkjenner de bindende obligasjonene i Guds lov, har ikke noe ordinært ansvar. De skal ikke være fornøyd med overflatesannhetene. Det som ligger åpenbart, og som ikke koster oss noen anstrengelse, vil ikke bli vurdert like høyt som skatten som koster oss flittig, utforsking og ransaking under bønn. Himmelske sannheter blir fremstilt som en skatt skjult i en åker, «som når et menneske har funnet den, gjemmer han på det, og av glede går og selger det han har, og kjøper den åkeren", slik at han kan arbeide alle områdene av den for å kunne oppdage gullmalmen eller dyrebare edelstener. Jorden kan ikke avsløre skatter med en så stor og dyrebar verdi som Bibelen kan. Intet slit kan tilbakebetale et flittig arbeide, slik søken etter sannhet vil kunne. La gruvene i åpenbaringene bli ordentlig arbeidet, og Kristi uransakelige rikdom vil bli åpenbart.

Hvordan skal vi kunne bli stående på dommens dag, hvis vi ikke forstår Kristi ord? Han sa: “Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.»  Det er den hellige ånd som skal bringe og overbevise våre sinn om Kristi lære. Temaet Kristus valgte å dvele ved i sin siste tale til disiplene var temaet om Den hellige ånd. Han åpnet opp for dem en sannhetskanal med et vidt dekningsfelt. De skulle motta ordene hans ved tro. Og Trøsteren, den hellige ånd, skulle bringe alle ting til deres minne. Trøsten Kristus ga i dette løftet lå i det faktum at den guddommelige innflytelsen skulle være hos hans etterfølgere helt til tidens ende. Men dette løftet blir ikke akseptert og trodd av Hans folk i dag, og blir derfor ikke elsket av dem, og det blir heller ikke sett eller erfart i kirkene. Dette løftet om gaven fra Gud ved den hellige ånd blir igjen et tema som vil være lite verdsatt av kirken. Guds folk blir ikke dypt affisert og imponert av dette temaet, og resultatet er bare det som kan forventes; - åndelig sløvhet, åndelig mørke, åndelig regresjon og åndelig død. Mindre viktige temaer okkuperer sinnet og sjelen. Mens guddommelig kraft som er nødvendig for kirkens vekst og velstand mangler, som, hvis den tas imot, vil bringe alle andre velsignelser med seg, selv om den blir tilbudt oss i rikelig monn. Så lenge kirken er fornøyd med de mindre viktige temaene, så er de diskvalifisert til å motta de store tingene fra Gud. Men hvorfor sulter og tørster vi ikke etter den hellige ånds gave, da det er kraften som kan holde hjertene rene? Herren designer det slik at guddommelig kraft skal samarbeide med menneskelig innsats. Det er helt essensielt for den kristne å forstå betydningen av den hellige ånds løfte like før vår Herre Jesus kommer for andre gang. Snakk om det, be om det, forkynn det; for Herren er mer villig til å gi den hellige ånd enn foreldre er villig til å gi gode gaver til sine barn. " «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Vi lever i de siste dager, da bedrag av den mest villedende karakter blir akseptert og trodd, mens sannheten blir forkastet. Herren vil holde både prester og mennesker ansvarlige for lyset som skinner i vår tid. Gud oppfordrer alle som hevder å tro nåværende sannhet, å arbeide flittig med å samle sannhetens dyrebare juveler og plassere dem i sin riktige posisjon innenfor rammen av evangeliet. La dem skinne i all sin guddommelige skjønnhet og kjærlighet, slik at lyset kan tre frem i det moralske mørket. Dette kan ikke oppnås uten den hellige ånds hjelp og kraft, men ved hjelp av ånden kan vi gjøre alle ting. Når vi er utrustet med den hellige ånd, tar vi gjennom tro, tak i uendelig kraft. Det er ingenting vi bør gå glipp av fra det som kommer fra Gud. Verdens frelser sender sitt guddommelige sendebud til vår sjel, slik at menneskene kan lete etter og ransake sannheten, slik at de ved sin åpenbaring kan luke bort de mange feil og bedrag. Dette er den kristne sitt arbeide.