Review and Herald d. 15. november 1898

Tilbake

Kristi holdning til loven

Den store forløsningsplanen ble til før verdens grunnvoll ble lagt. Kristus sto ikke alene i dette underfulle tiltaket for å kjøpe menneskene fri. I himmelens rådsforsamlinger, før verden ble skapt, sluttet Faderen og Sønnen sammen en pakt om at dersom mennesket skulle vise seg å bryte sin lojalitet mot Gud, skulle Kristus, som var ett med Faderen, ta overtrederens plass og lide den rettferdige straff som ville bli lagt på ham. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Hvilken pris dette var som himmelen måtte betale for å løskjøpe den som brøt Jehovas lov!

Kristus kom ikke for å forandre det fjerde buds sabbat. Han kom ikke for å svekke eller sette til side Guds lov på noe punkt. Han kom for å vise Guds kjærlighet gjennom sin person og for å rettferdiggjøre hvert eneste bud i den hellige loven. I stedet for å forandre loven og tilpasse den til mennesket i dets falne tilstand, opprettholdt Kristus dens hellige verdighet.

Herren frelser ikke syndere ved å forandre sin lov som er grunnvollen i hans styre i himmelen og på jorden. Gud er en dommer som vokter rettferdigheten. Overtredelse av loven en eneste gang i den minste ting, er synd. Gud kan ikke sette til side sin lov, han kan ikke fjerne den minste ting i den, for å tilgi synden. Lovens rettferdighet og dens høye moral må bli opprettholdt og rettferdiggjort overfor det himmelske univers. Og denne hellige loven kunne ikke bli opprettholdt til en noe lavere pris enn Guds Sønns død.

Kristus bar synden i menneskets sted for at mennesket skulle få et nytt forsøk med alle muligheter og fordeler. Johannes skriver: «Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven. Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd. Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.»

Da Kristus framførte bergprekenen var fariseerne til stede og merket seg hvert ord. Frelseren leste deres hjerter. Han visste at de strammet seg opp for å stå imot lyset. Fordommene de hadde mot ham vokste i styrke. De sa i sitt hjerte: «Han setter loven til side. Vi vil ikke finne oss i en slik lære.» Men mens de undertrykte sitt sinne, falt ordene på deres overraskede ører som svarte på deres uuttalte tanker: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.»

Dette er dommen som blir forkynt i himmelens rike. Noen har ment at det vil være lovbrytere der, men at de vil ha den laveste plassen der. Det er feil. Syndere vil aldri komme inn i de velsignede boliger. Lovbryteren og alle som slutter seg til ham ved å forkynne at det ikke spiller noen rolle om mennesket holder eller bryter den guddommelige loven, vil av himmelens univers bli kalt den minste blant de menneskelige aktørene. For de har ikke bare vært illojale selv, men de har lært andre å bryte Guds lov. Kristus uttaler en dom over dem som hevder at de har kunnskap om Guds lov, men som gjennom lære og eksempel leder sjelen inn i forvirring og mørke. De forkynner menneskebud og gjennom sine tradisjoner setter de Guds lov ut av kraft. «Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.»

«Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.» Så lenge himmelen og jorden består, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk fjernes fra loven. Så lenge himmelhvelvingen er over hodene våre og jorden er under føttene våre, skal det ikke være noen diskusjon eller strid om dette spørsmålet. Inntil himmelen og jorden blir fjernet, kan du være sikker på at Jehovas lov vil beholde sin opphøyde plass.

«Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: 'Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?' Jesus svarte: 'La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.'» Ved å «oppfylle» all rettferdig avskaffet ikke Jesus all rettferdighet. Han oppfylte alle Guds krav om anger, tro og dåp, nådens trinn i sann omvendelse. Han gjorde dette som et eksempel for at vi skulle følge i hans fotspor. I sin menneskelighet oppfylte Kristus målene i lovens krav. Og dette gjorde han som et eksempel for oss. Han var menneskehetens hode, dens stedfortreder og garantist. Menneskene kan, ved å forene sin svakhet med styrken i hans guddommelige natur, få del i hans karakter.

Satan vil benytte ethvert spissfindig argument for å forføre menn og kvinner, slik han gjorde i Eden for å forføre Adam og Eva. Satan sa til Eva: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» «Kvinnen sa til slangen: 'Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.' Da sa slangen til kvinnen: 'Dere skal slett ikke dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.'»

Både Adam og Eva spiste av frukten og de fikk en kunnskap som de aldri ville ha fått dersom de hadde vært lydige mot Gud – en erfaring i ulydighet og illojalitet mot Gud – kunnskapen om at de var nakne. Uskyldens kledning, en klesdrakt de hadde fått av Gud, som omsluttet dem, ble borte. I stedet for denne himmelske kledningen sydde de sammen fikenblader for å dekke seg.

Dette er klærne som overtrederne av Guds lov har brukt siden den gang Adam og Eva var ulydige. De har sydd sammen fikenblader for å dekke nakenheten som skyldes deres overtredelse. Fikenbladene er et bilde på argumentene som blir benyttet for å dekke over ulydigheten. Når Gud gjør menneskene oppmerksomme på sannheten, begynner de å sy sammen klesdrakten av fikenblader for å dekke sjelens nakenhet. Men synderens nakenhet blir ikke dekket. Alle argumentene som blir tråklet sammen av alle de som har engasjert seg i dette skrøpelige arbeidet, vil være nytteløst.

Herren Jesus Kristus har forberedt en klesdrakt, sin egen rettferdighets kappe, som vil bli gitt til hver eneste sjel som angrer og tror og som vil ta imot den ved tro. Johannes sa: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Synd er overtredelse av loven, men Kristus døde for å gjøre det mulig for hvert menneske å få sin synd tatt bort. En drakt av fikenblader vil aldri dekke vår nakenhet. Synden må bli tatt bort og Kristi rettferdighets kledning må dekke overtrederen av Guds lov. Når Herren da ser på den troende synderen, ser han ikke fikenbladene som dekker ham, men sin egen rettferdighets kappe som er fullkommen lydighet mot Jehovas lov.

Kristus kom for å gi et eksempel på det fullkomne samsvar med Guds lov som kreves av alle, fra Adam, det første mennesket, ned til det siste mennesket som skal leve på jorden. Han erklærte at det ikke var hans oppgave å ødelegge loven, men å oppfylle den gjennom fullkommen og fullstendig lydighet. På denne måten gjorde han loven stor og ærefull. I sitt liv åpenbarte han dens åndelige natur. Mens han ble betraktet av himmelske vesener og verdener som ikke var falt i synd, og en ulydig, utakknemlig og vanhellig verden, oppfylte han lovens vidtrekkende prinsipper. Han kom for å vise den realitet at menneskene, når de er knyttet til guddommen ved en levende tro, kan holde alle Guds bud. Han kom for å gjøre det tydelig at loven er uforanderlig, for å forkynne at overtredelse og ulydighet aldri kan bli belønnet med evig liv. Som et menneske kom han til menneskene, for at menneskehet skulle berøre menneskene, mens guddommeligheten holdt fast i Guds trone. Men ikke under noen omstendighet kom han for å svekke menneskenes forpliktelse til å være fullkomment lydige. Han ødela ikke gyldigheten av skriftene i Det gamle testamentet. Han oppfylte det som var forutsagt av Gud selv. Han kom ikke for å sette menneskene fri fra den loven, men for å åpne en vei hvor de kunne lyde loven og lære andre å gjøre det samme.