Review and Herald d. 24. november 1885

Tilbake

Den Himmelske Gjesten.

Bemerkninger til predikanter samlet til generalkonferensen I Battle Creek, Michigan ved morgenmøtet 1.nov. 1884.

“Se, Jeg star for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med Mig.” Åp. 3, 20.

Siden vi sist møttes til Generalkonferense, har et år med dets byrde av begivenheter passert inn i evigheten. Det gleder mig å møte dere alle her ved åpningen av et nytt arbeidsår, og jeg er takknemmelig for, at Gud gjennom det år som gikk har gitt mig styrke til å jobbe langt mer, enn jeg torde forvente.

Vi ønsker å gjøre dette møte, som vi skal tilbringe sammen, til et møte med stort utbytte til alle. Jeg vet, at i mange hjerter oppstår dette spørsmål: ”Hvor skal jeg finne Jesus?” Det er mange, som ønsker Hans nærvær, Hans kjærlighet og Hans lys; men de vet ikke, hvor de skal søke etter Ham, som deres hjerter lengter etter. Jesus gjemmer Sig ikke bort for dem; ingen trenger å søke forgjeves etter Ham. ”Se” sier Han, ” Jeg står for døren og banker, hvis noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg komme inn til ham og holde nattverd med ham og han med Mig.” Åp. 3, 20. Jesus inviterer oss til å akseptere Hans nærvær; vi skal åpne hjertedøren og lukke Ham inn. Men Han vil ikke dele hjertet med andre. Hvis det står til tjeneste for mammon, pengeopptatthet, Hvis selvopptatthet og stolthet, fyller hjertets kamre, blir det ikke tilstrekkelig plass til den himmelske gjesten. Han vil ikke bo hos oss, før sjelens tempel er tømt og renset. Dog, det er ikke nødvendig å gjøre en feil i det kristne liv. Jesus venter på å få gjøre et stort arbeid for oss, og hele himmelen er interessert i vår frelse.

Vår frelser vitner om det Han har sett idet Han sier: ”Se, Jeg har satt deg foran en åpen dør, og intet menneske kan lukke den,” Åp. 3, 8. Gjennom denne åpne dør ser vi inn i Guds tempel, der ligger den kongelige lov, plassert i testamentets ark. Gjennom denne åpne dør, skinner det lys fra den hellige, rettferdige og gode lov, som presenterer for mennesket den sanne målestokk for rettferdighet, så mennesket ikke kan gjøre noen feil, når det skal danne en karakter, som skal møte Guds krav. Synd fordømmes av Guds lov; synden må fjernes. Stolthet og selviskhet kan ikke finne noen plass i den karakter som Gud danner, for da ville Han som var ydmyk og saktmodig av hjertet bli presset ut.

Guds lov er den standard, som skal brukes, når karakteren skal testes. Hvis vi oppretter en standard som passer oss, og forsøker å følge en målestokk, som vi selv har konstruert, vil vi mislykkes fullstendig i å nå himmelen til sist. Vi er helt igjennom for selviske, elsker å gå egne veger og elsker å gjøre våre egne personlige feil. Mange har i fødselsgave fått karaktertrekk, som ikke ærer Herrens sak, og på grunn av feil oppdragelse, skolering og utdannelse har disse dårlige trekk utviklet sig til markerte defekter. Mange har blitt skarpe, dominerende og kritiske mot andre. De velger å sette sitt eget preg på Guds verk, og skader således verket, idet de glemmer, at Kristi kjennetegn skulle settes på dem og på deres arbeid i Guds verk.

Jesus er det fullkomne eksempel. La oss forsøke å reflektere hans bilde fremfor å prøve på å behage oss selv og følge våre egne tanker og tilbøyeligheter. Han var vennlig og høflig, medfølende og bløthjertet. Likner vi Ham i så måte? Forsøker vi å gjøre våre liv til en vellukt ved gode gjerninger. Hva vi trenger er Kristi enkelhet. Jeg frykter for at i mange tilfeller har en hard, ufølsom ånd, som er fullstendig ulik det guddommelige mønsters, tatt våre hjerter i besittelse. Dette jernprinsipp, som så mange har elsket og endog av noen har blitt regnet som en dyd, skal fjernes fullstendig, så vi kan elske hverandre på samme måte, som Kristus har elsket oss.

Det er ikke tilstrekkelig for oss kun å bekjenne oss til å tro; noe mer enn et nominelt samtykke ønskes. Det skal være sann kunnskap, en uforfalsket erfaring med sannhetens prinsipper som de er i Jesus. Den Hellige Ånd må arbeide innvendig, bringende disse prinsipper inn i det sterke lys fra en tydelig ”utskilt” samvittighet, så vi kan kjenne prinsippenes makt og gjøre dem til en levende realitet. Sinnet må overgi sig helt i lydighet til frihetens kongelige lov, loven som Guds Ånd former inntrykk av i hjertet, og som Ånden gir en klar forståelse av. Utdrivelsen av synd må være en handling, som sjelen selv foretar sig, idet den bringer sine edleste krefter i arbeid. Den eneste frihet en dødeligs vilje kan nyte, består i å komme i harmoni med Guds vilje, idet den føyer sig etter de betingelser, som gir et menneske del i den guddommelige natur, og idet mennesket har flyktet fra korrupsjonen som finnes i verden på grunn av lyst.

Det finns noen, som gjør sig store anstrengelser for å vise fromhet, mens de står på Den Store Opprørers side som overtredere av Guds Lov. Men er de hellige og helliggjorte? O, nei! De vandrer ikke som lydige barn, lytefri, i Herrens forskrifter. De gir intet, og likevel krever de formastelig alt. I motsetning til dem anstrenger vi oss som et folk for å adlyde den guddommelige lov og prøver på å lede andre til å adlyde den. Vi adlyder og gir oss selv uten å kreve stort tilbake. Fordi det er så mange som kun taler om hellighet og helliggjørelse, selv om deres gjerninger vitner imot dem, skal vi ikke få den ide, at det ikke finns noen hellighet. Det finnes en ekte og en falsk hellighet; og vi kan kun skjelne den ene fra den andre ved å bruke den regel som Kristus har gitt, --- ”Av deres frukter skal dere kjenne dem.” Matt 7, 16

Den menneskelige natur er fordervet, nedverdiget og deformert av synd, og forferdelig forskjellig fra den første manns natur som han kom fra Skaperens hånd. Jesus tilbyr å ta menneskets deformitet og synd og i stedet gi ham skjønnhet og fortrinlighet i karakteren. Han engasjerer Sig for å forny sjelen gjennom sannheten. Feiltolking kan ikke utføre dette arbeid av fornyelse; derfor må vi få åndelig klarsyn til å skjelne mellom sannhet og falskhet, så vi ikke faller i fiendens felle.

Gud har æret Sin Sønn ved å gjøre Ham til modell for de karakterer, Han former på alle dem, som tror på Ham. Han tar av de ting, som hører Kristus til, og avslører dem for oss, så vi kan oppfange hans temperament og humør og bære Hans likhet, og på en måte ligne Ham, i alle fall i karakter. Alle som vil åpne sine hjerter for å motta Ham, kan ha Jesus som en æresgjest. Og når de møtes for å be, vil lysets engler følge dem; for de er sendt ut for å tjene dem, som skal bli arvinger til frelse. Herligheten og majesteten av en engel var tilstrekkelig til at de barske romerske soldater, som voktet Kristi grav falt til jorden som døde. Hvilken kraft kunne ikke ha fulgt Kristi tjenere, hadde de blott villet leve således, at de ikke ville bedrøve disse himmelske budbringere, så de flyr bort.

Jesus sier, ”Se, Jeg står for døren og banker.” Vil vi lukke Ham inn? Han vil ikke la oss stå alene midt i de siste dagers farer i vår egen dødelige kraft. Vi har ikke råd til å være uten Hans nærvær; for Han sier, ”Uten Mig kan i intet gjøre” Men hvis Han bor i hjertet ved levende tro, kan vi gjøre alle ting i Hans navn. Jesus elsker oss; Han arbeider i vår interesse. Han ønsker, at vi skal stole fullt og fast på Ham. Han vil være vår frelses Kaptein, hvis vi vil tillate Ham å føre oss frem til seieren.

Hindringene, provokasjonene og vanskelighetene vi møter, vil vise sig å være, ikke en forbannelse, men de største velsignelser i våre liv; for den mest fremragende karakter er bygget midt blant vanskeligheter og prøver. Men vanskelighetene og hindringene skal mottas som praktiske lekser i Kristi skole. Enhver fristelse, som blir motstått, enhver prøvelse, som blir båret med mot, gir oss en ny erfaring, og hjelper oss til fremgang i karakterbyggingen vår. Vi får større kunnskap om, hvordan Satan arbeider, og vi får erfaring i hvorledes vi skal bekjempe ham ved guddommelig nåde.

Jesus var verdens lys; og Han sier: ”Den som følger Mig skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys.” Så er det da vårt privilegium å få vandre i solskinnet av Hans nærvær og å veve inn og tvinne i vår karakter de gylne tråder av glede, takknemmelighet, overbærenhet, mildhet og kjærlighet. Således skal vi vise kraften av guddommelig nåde, og reflektere lyset fra Himmelen midt blant alle ergrelser og irritasjoner, som møter oss hver dag.

”En åpen dør” er plassert foran oss og våre motstandere, med Satan som er vår hovedmotstander i spissen, kan ikke lukke den dør. Vår Himmelske Fader har i Egen Person åpnet den, og ”intet menneske kan lukke den.” Så hvordan kan vi snuble av sted uten lys? Hvorfor klager vi over skyer og mørke, når barmhjertighetens dør er åpen, og Jesus selv engasjerer Sig i et spesielt arbeid for oss, idet Han gjør en forsoning for oss og presenterer oss for Sin Fader? Han venter på å få lov til å vise Sin nåde. ”Se” sier Han, ”Jeg står for døren og banker. Hvis noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg komme inn og holde nattverd med ham, og han med Mig” og så kommer den nådefulle forsikring: ”Den som seirer skal sitte med Mig på Min trone, likesom også Jeg har seiret og sitter hos Min Fader på Hans trone.” Åp. 3, 21.

Det ville være oss en stor glede at vise våre lesere hele serien av E. G. Whites taler til Prestenes morgenmøter ved Generalkonferensen i Battle Creek, Mich. --- November 1844.