Review and Herald d. 9. desember 1884

Tilbake

Julen er på vei

Julen kommer er den bemerkning, der lyder over hele verden fra øst til vest og fra syd til nord. For barna, de voksne og selv de eldre pleier dette å være en gledens tid. Men hva er julen egentlig at skulle kreve så mye oppmerksomhet? Denne dag er det gjort mye ut av i århundrer. Den er godtatt av den ikke-troene verden og av den kristne verden i all alminnelighet som den dag på hvilken Jesus blev født. Når stort sett hele verden feirer dagen, æres Kristus dog ikke på noe måte. Menneskene nekter å anerkjenne ham som deres frelser og å ære ham med villig lydighet i hans tjeneste. De viser forkjærlighet for dagen men ikke for den, som dagen feires for, nemlig Jesus Kristus.

Den 25 desember blir antatt å være Jesu Kristi fødselsdag, og det er blitt skikk og bruk og populært å feire dagen. Men allikevel eksisterer der ingen sikkerhet for at vi holder vår Frelsers sanne fødselsdag. Historien gir oss ingen sikkerhet for dette. Bibelen gir oss ikke det presise tidspunkt. Hadde Herren betraktet denne viten som vesentlig for vår frelse, ville han sakt det ved sine profeter og apostler, så om vi kunne vite alt dets angående. Men skriftens klare taushet på dette punkt viser oss at det er skjult for oss av de viseste hensyn. I sin visdom hemmeligholdt Herren det sted, hvor han begravde Moses. Gud begravde ham og Gud gjenoppreiste ham og tok ham med til himmelen. Denne hemmeligholdelse skjedde for å avverge avgudsdyrkelse. Han, som de gjorde opprør imot mens han var i aktiv tjeneste, som de prøvde nesten ut over, hva et menneske kan bære, ble nesten tilbedt som Gud, etter at han var blitt skilt fra dem ved døden. Av de selv samme hensyn har Gud hemmeligholdt den nøyaktige dag for Kristi fødsel, for at dagen ikke skulle få den ære, som burde gis til Kristus selv som verdens Frelser en, som bør mottas, som vi bør sette vår lit til og forlate oss på som ham, der fullt ut kan frelse alle, der kommer til ham. Sjelens tilbedelse bør gis til Jesus som den evige Guds sønn.

Det hviler ingen guddommelig hellighet over den 25. desember, og det er ikke Gud velbehag, at noe som angår menneskets frelse gjennom det evige offer som er brakt for dem, så sørgelig skal fordreies i forhold til den hensikt, man bekjenner sig til. Kristus burde være den dominere person; men på den måte julen bliver feiret, blir all herlighet vent bort fra ham til oss dødelige mennesker som syndige, feilende karakterer gjorde det nødvendig for ham å komme til vår verden. Jesus, himmelens Majestet, den kongelige Himmelens Konge, la sin kongelighet til side, forlot sin herlighets trone, sitt høye herredømme og kom ned til vår verden for å bringe guddommelig hjelp til det falne menneske, hvis moralske styrke var svekket av synden. Han i kledde sin guddom menneskelighet, for å han kunne nå dypere i menneskelig nød og elendighet og for å reise det falne menneske opp. Ved å ta menneskets natur på seg, hevet han menneskets moralske verdi hos Gud. Disse store emner er nesten for høye, for dype, for uendelige til att dødelige sinn kan fatte dem.

Foreldre burde foreholde disse ting for deres barn og undervise dem, linje for linje, forskrift for forskrift om deres forpliktelser overfor Gud ikke deres forpliktelser overfor hverandre ved å ære og forherlige hverandre med gaver og ofre. De burde undervises om Jesus som verdens Befrier, og derfor den, hvem våre tanker og anstrengelser til det ytterste gjelder. Å hans arbeid er det store emne, som skulle beskjeftige deres oppmerksomhet; de skulle bringe deres gaver og ofre til ham. Det gjorde de vise menn og hyrdene.

Da den 25 desember blir feiret for å huske Kristi fødsel, og da barna ble belært ved eksempel og skikk om att dette virkelig er en gledens og jubelens dag, vil man forstå, å det er vanskelikt å komme igjennom denne periode uten å gi den litt oppmerksomhet. Det kan gjøres, så det kommer til å tjene et meget godt formål. Barna og de unge bør behandles meget omhyggelig. De bør ikke overlates i julen til å lage deres egne fornøyelser i tomhet og jakten etter forlystelser av den slags fornøyelser, der er skadelige for deres åndelige liv. Foreldre kan sørge for denne sag ved å venne deres barns sinn og gaver til Gud og hans sak og sjelers frelse. Ønsket om fornøyelser skulle i stedet for å bli dempet og vilkårlig behersket kontrolleres og dirigeres med anstrengelser til det ytterste fra foreldrenes side. Barnas ønske om å lage gaver kunne ledes inn i rene og hellige kanaler og resultere i ting til beste for våre medmennesker ved å forsyne forrådene i det store, skjønne arbeid, for hvis skyld Jesus kom til verden. Selvfornektelse og selvoppofrelse kjennetegnede hans handlingers retning. La det kjennetegne oss, som bekjenner oss til å elske Jesus, fordi vårt håp om evig liv dreier seg om ham.

Det unge menneske kan ikke gjøres så besinnende og alvorlig som den gamle, eller barnet så edruelig som faderen. Alt imens syndige fornøyelser blir fordømt, som de også bør, la så foreldrene og lærere og ledere av de unge i deres sted stille fornøyelser på benene, fornøyelser, som ikke besmitter eller forderver moralen. Legg ikke bånd på de unge med så strenge regler og tvang att det vil lede dem til å føle seg undertrykte, så de bryter ut og styrter seg ut på dårskapens og ødeleggelsens veier. Hold ledelsens tømmer med en fast, vennlig og hensiktsmessig hånd, idet I leder og kontrollerer deres sinn og gjør det allikevel så blidt, så klokt, så kjærlig att de hele tiden vil vite, att dere har deres beste for øye. Hvor mange foreldre er det ikke som sørger over den kjensgjerning att de er ute av stand til å holde deres barn hjemme att barnene ingen kjærlighet har til hjemmet. Tidlig får de ønsket om å være sammen med fremmede unge. Så snart de er gamle nok, bryr de ut fra det, der for dem synes å være slaveri og urimelig tvang, og så vil de verken høre på en mors bønner eller en fars råd. En undersøkelse ville i all alminnelighet avsløre att synden lå ved foreldrenes dør. De har ikke gjort hjemmet til, hva det burde være: tiltrekkende, rart, strålende av solskinnet fra vennlige ord, kjærlige blikka og sann kjærlighet.

Hemmeligheden ved å frelse dine barn ligger i å gjøre dit hjem deilig og tiltrekkende. Forkjælelse fra foreldrenes side vil ikke binde barnene verken til Gud eller hjemmet; men en fast, gudfryktig innflytelse, som grundig trener og utvikler sinnet ville frelse mange barn fra ruin.

Når det nå snart blir jul, la så ikke foreldrene ha den innstilling, att et grønt tre i kirken til fornøyelse for sabbatsskolebørnene er en synd, for det kan gjøres til en stor velsignelse. Vis dem godgjørende formål. Dere intet tilfelle skulle fornøyelse alene være det, disse sammenkomstene dreier seg om. Mens det kunne være noe som ville venne disse muligheter til sorgløs lettsindighet, og hvis sinn ikke ville motta guddommelige inntrykk, så vil de for andres sinn og karakter bli et stort gode. Jeg er fullt ut tilfreds med uskyldige erstatninger kan arrangeres til mange sammenkomster, som er demoraliserende.

"Julen er på vei. Måtte I alle få visdom til å gjøre den til en dyrebar tid. I denne tid med uskyldige fornøyelser og rekreasjon, la så de eldre menighets medlemmer slå sig sammen i hjerte og sjel med deres barn for å uttenke måter og midler til å vise sann kjærlighet til Jesus ved å bringe gaver og ofre til ham. La alle tenke på Guds krav. Hans sag kan ikke gå fremad uten dere hjelp. La de gaver, som I pleier å gi til hinannen, blive brakt til Herrens skattkammer. Mine brødre og søster, la mig som en oppgave fremholde den europeiske misjon for jer. La i enhver menighet dere små gaver blive anbrakt på dere juletre. La den skjønne betegnelse: "stedsegrøn" antyde Guds hellige arbeid og hans godhet imot os; og det kjærlige hjerternes arbeid vil være å frelse andre sjeler, som er i mørke. La dere gjerninger blive i overensstemmelse med dere tro. Jeg hørte pastor Butler lese et bevegende brev opp for kun få dage siden fra pastor Whitney i Europa. Det gode arbeid går fremad der, men det burde have været gjort for seks år siden. La ikke dette arbeid blive hindret. La det gå fremad. Hvis alle, både eldre og yngre, ville gi avkall på å gi hinannen gaver og gi avkall på de selviske utgifter i forbindelse med de kommende helligdage, ville der i himmelen blive et i sannhet dyrebart vitnesbyrd om selvfornektelse for Jesu skyld. "

"Hvert eneste træ i Satans have står behengt med fruktene av forfengelighet, stolthet, selvets betydning, onne ønsker og fråsseri alt sammen forgiftede frukter, men meget tilfredsstillene for det sanselige hjerte. La de mange menigheter sette juletreer opp til Gud i hver eneste kirke; la dem så derpå henge frukter av godhet og takknemlighet ofre, der kommer fra villige hjerter og hender, frukter, som Gud vil motta som et uttrykk for vår tro og vår store kjærlighet til ham til gjengjeld for hans gave: hans Sønn, Jesus Kristus. La det eviggrønne tre blive behengt med rik, ren og hellig frukt, som Gud kan ta imot. Skulle vi ikke holde sådan en jul, som himmelen kunne bifalle? Tusener av kroner bliver unødvendig ødslet hvert år på gaver til hverandre. Det er midler, der er tapt for Gud, tapt for hans sak. De stimulerer forfengeligheten, oppmuntrer stoltheden, skaper al slags utilfredshet, kritikk og klager, fordi gavene kanskje ikke er like nettopp det, der var ønsket eller til den ønskede eller forventede høye pris. Julen bliver ikke feiret, som det ligger i dens navn"", å den burde. " Menneskene har sviktet Gud i nesten alt og vent oppmerksomheten mod selvet. De har forlat de levende vannes rene utspring, som flyter fra Guds trone og har lavet revnede brønner selv, brønner, der ikke kan holde på noe vann. Gud gav mennesket en prøvetid, om det kunne blive skikket til himmelen. Mennesket skulle se oppad mod Gud, som skulle være gjenstanden for sjelens tilbedelse; men talent, dyktighet og oppfinnsomhet bliver alt sammen brukt til å vende operavirksomheten mod selvet som det største. Mennesket har vent sin oppmerksomhet fra Guddommen og festet sine øyne på det forgjengelige, det jordiske, det fordervede.

Satan er i full gang med å skubbe Gud ut av sinnet og legge sig imellom Gud, verden og selvet, for å blikket ikke skal være festet på Guds herlighet alene. Satan fanger og besnærer sinnet. Hans forbannede visdom bliver hele tiden utøvd for å modellere og danne det materiale, som han arbeider med for å gjøre Gud til den minste og siste gjenstand for sjelens hengivenhet.

Den såkalt fine verdens forskjellige forlystelser er blitt trusenes ruin, mennesker, Som hvis det ikke ha vært for disse Satans påfunn, kunne være blitt den levende Guds tjenere. Man kan på alles vegne se karaktermessige vrak, som er blitt ødelagt av florgylne, moderne forlystelser. Og det går stadig fremad med dette arbeid. Tusener vil gå deres ruin i møte av dem som ikke vil lukke øynene opp og se og føle den kjensgjerning at selv om de er bekjennende kristne, elsker de fornøyelser mer, enn de elsker Gud.

"Jeg bønnfaller dere, mine brødre og søstrer, om å gjøre den tilstundende jul til en velsignelse for dere selv og andre. Jesu fødsel ble ikke helliget av jordens store menn. Han var himmelens Majestet; allikevel hadde denne kongelige person ingen tjenere. Hans fødsel ble ikke æret av de samme mennesker, som han kom for å frelse. Men hans komme ble feiret av den himmelske hærskare. I en stjernes skikkelse ledde Guds engler de vise menn på deres misjon med å lete etter Jesus. De kom med gaver og kostbare ofre bestående av røkelse og myrra for å gi deres ofre til den barnekonge, profetiene hadde talt om. De fulgte de herlige budbringere med overbevisning og glede. Englene gikk forbi profeters skoler og kongers palllaser og viste seg for de enkle hyrder som våkede over deres jorder om natten på Betlehems sletter. Først kom en engel til syne, kledd i himmelens prakt skrud; og så overraskende og redselslagne ble hyrdene at de kun kunne stirre på den himmelske gjest vidunderlige herlighet med uutsigelig forundring. Herrens engel kom til dem og sa: ""Frykt ikke, for se! Jeg bringer dere budskapet om en stor glede, som skal være for alle mennesker; thi for dere er det på denne dag i Davids by født en Frelser, hans navn er Kristus, Herren. Og dette skal være et tegn for dere: Dere skal finne barnet svøpt, liggende i en krybbe." Aldri så snart var deres øyne blitt vant til denne ene engel før end engels herlige nærværelse, se! Hele sletten var opplyst av den vidunderlige stråleglans fra en hærskare av engler som oppfylte Betlehems sletter. Engelen beroligede hyrdene, før han åpnet deres øyne, så de kunne se den himmelske hærskare, som alle priste Gud og sa: "Ære være Gud i det høyeste og på jorden fred for mennesker, som har hans velbehag."

Så ble den himmelske sang hørt av de dødelige ører, og det himmelske kor vendte tilbake til himmelen, mens de sluttet deres sang, som til alle tider vil bli husket. Lyset bleknet bort, og nattens skygger falt ennå en gang over Betlehems høyder og sletter; men i hyrdenes hjerter forble det mest strålende skue noe dødelig noe sinne har sett og det velsignede løfte og forsikringen om menneskenes Frelsers komme til denne verden fylte deres hjerter med glede og jubel og blandede seg med fortrøstning og en vidunderlig kjærlighet til Gud. Deres enkle tillit til Gud skyndte hyrdene seg å følge de himmelske budbringeres anvisninger for å finne det kongelige barn, ikke i et palass, ikke engang i et alminnelig herberge, men i en stall. De bøyde seg i ærbødighet for barnekongen og tilbad derved ingen avgud. Men hvor sikkert er det at de, som bekjenner seg til å elske Jesus, samtidig ikke dyrker avguder. Deres oppmerksomhet, tanker og krefter blir helliget stakkars dødelige. Slektninger og venner blir satt i stedet for den tilbedelse, der alene tilkommer Gud.

Jeg bønnfaller dere, mine brødre og søstrer, om å ha et særlig mål for øye. Den europeiske misjon behøver i høy grad penger for å kunne fremme arbeidet. I Sveits bygger de et trykkeri, som det er stort behov for, og de behøver midler til å gjøre dette arbeid ferdig. Like nå synes det umulig å imøtekomme dette store behov på grunn av pengemangel. Misjonsarbeidet må gå fremad. Brødre, la oss nå i juletiden gjøre oss særlige anstrengelser for å komme frem for Gud med gaver og takknemlige ofre til gjengjeld for gaven, Jesus Kristus, som verdens Befrier. La intet nå gis ut unødvendig, men la hver en øre, som kan spares, gis til vekseleren. Satan har sin måte, hvorpå det kan. lykkes ham å få disse anledninger til å passe inn i sitt budsjett. La oss nå venne denne tendens mot himmelen i stedet for mot jorden. La oss vise ved våre offergaver at vi setter pris på Kristi selvfornektelse og offer for oss. La Gud bli brakt i erindring av hvert et barn og alle foreldre, og la offergavene, både store og små bli brakt til Guds forrådsrom.

Dere, som har midler, og som har vært vant til å gi gaver til deres slektninger og venner, inntil dere ikke har vist, hva mer dere skulle finne på som var nytt og interessant for dem, prøv å sette deres talenter så vel som dere innflytelse på prøve og se, hvor mange midler dere kan samle for å fremme Herrens arbeid. La deres dyktighet og deres muligheter bli beskjeftiget med å skape intens interesse om den kommende jul, idet vi viser Gud i himmelen vår interesse med villige, takknemlige ofre. Følg ikke lenger verdens skikker. Gjør en forandring her og se, om denne jul ikke kan fremvise att tusener av kroner flyter inn i skattkammeret, for at Guds forrådsrom ikke skal bli tomt. Det kan være at dere ikke blir belønnet på denne jord, men dere vil bli belønnet i det fremtidige liv og det rikelig. La dem som så lenge har planer for seg selv, nå begynne å planlegge på Guds sak, og dere vil visselig få forøket visdom til det. La samvittigheten bli opplyst, og Jesu kjærlighet og sannhet innta den plass, som avguds tanker og kjærligheten til selvet hittil har hatt. Vil dere ikke stå opp, mine kristne brødre og søster, og gjøre dere rede til plikten i gudsfrykt og arrangere denne sak, så den ikke blir tørr og uinteressant, men full av uskyldig glede, som kan bære himmelens stempel. Jeg vet at de dårligere stilte mennesker vil svare ja til disse forslag. Men de mest velhavende burde også vise deres interesse og gi deres gaver og ofre i forhold til de midler, Gud har betrodd dem. La det bli omtalt sånn en jul i de himmelske bøker, som det aldri er blitt sett før, på grunn av de gaver som vil bli gitt til Guds verk og oppbyggelsen av hans rike.