Review and Herald d. 10. desember 1908

Tilbake

De gjensidige forpliktelser for mannen og konen

"Angående de forpliktelser som hviler på ektemennene og hustruene og den holdning de bør ha til hverandre, skriver apostlen Paulus Ef 5,22-28. "Dere koner, vær underordnet deres egne menn, som under Herren. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er menighetens hode. Han er Frelser for kroppen. Slik menigheten underordner seg Kristus, slik skal derfor konene underordne seg sine egne menn i alle ting. Dere ektemenn, elsk deres koner, slik Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for at Han skulle hellige den, idet Han renset den ved vannbadet i Ordet, for at Han kunne føre den fram for seg selv som en herlig menighet uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den skulle være hellig og uten feil. På samme måte skylder ektemennene å elske sine egne koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. "

"Som enhver annen av Guds gode gaver gitt med tanke på å bevare menneskeslekten, er ekteskapet blitt fordervet av synd. Men det er evangeliets oppgave å gjenopprette ekteskapets renhet og skjønnhet. I både det gamle og det nye testamente er forholdet til ektefellen ment å representere den ømhet og det hellige fellesskap som finnes mellom Kristus og Hans folk, de forløste som Han betalte med prisen av Golgata. "Frykt ikke," sier Han; "din skaper er din Herre; Hærskarers Herre er Hans navn; og din gjenløser er Israels Hellige." "Vend om, dere frafalne barn, sa Herren: for jeg er gift med dere."

"Paulus, skriver til de kristne i Efesus, og erklærer at Herren har innsatt ektemannen som hustruens hode, til å være hennes beskytter, hus-båndet, som binner familiens medlemmer sammen, likesom Kristus er kirkens hode, og den som frelser den mystiske kroppen. Derfor sier Han: "Ja, likesom kirken underordner seg under Kristus, skal også hustruene underordne seg under deres menn i alt. Ektemenn elsk dere hustruer, likesom Kristus elsket kirken.

Kristi nåde, og den alene, kan gjøre at denne institusjonen blir slik som Gud skapte den til å være, -nemlig en hjelp til velsignelse og oppreisning for menneskeslekten. Og slik skulle jordens familier, i sin enhet og fred og kjærlighet representere den himmelske familie. Tilstanden i dagens samfunn er et trist eksempel på himmelens ideal av dette hellige fellesskap. Selv for de som har funnet bitterhet og uoverensstemmelse, hvor de hadde håpet på fellesskap og glede, bringer Guds evangelium en trøst. Den tålmodighet og mildhet som Hans Ånd kan inngi, vil forsøte den bitre skjebne. Det hjerte som Kristus dveler i vil blive så fylt, så tilfredsstilt, med Hans kjærlighet at det ikke vil blive tilintetgjort med lengselen etter å tiltrekke sympati og oppmerksomhet til seg selv. Og gjennom overgivelsen av sjelen til Gud, kan Hans visdom fullføre det menneskelig visdom ikke makter å gjøre. Gjennom åpenbarelsen av Hans nåde, kan hjerter der tidligere var likegyldige eller fremmedgjorte, bli forent med bånd som er sterkere og mer holdbare enn noen jordiske bånd, - de gylne bånd fra en kjærlighet som vil bestå fristelsens prøve.

Hvor forsiktig og forstandig man enn er gått inn i ekteskapet, er få ektepar fullstendig forent etter at vielsesseremonien er utført. Den virkelige forening av de to parter i ekteskapet er de etterfølgende års arbeid.

Som livet, med dets byrder av rådvillhet og omsorg, møter det nygifte par, så forsvinner ofte den romantikk som fantasien ofte kler ekteskapet i. Ektemann og hustru lærer hverandres karaktertrekk å kjenne på en måte som ikke var mulig i deres tidligere bekjentskap. Dette er meget kritisk periode deres erfaringer. Den lykke og brukbarhet som skal prege hele deres fremtidige liv, avhenger av om de velger den riktige kurs nå. Ofte oppdager de uventede svakheter og feil hos hverandre; men de hjerter som kjærligheten har forent vil utvise fortreffelige egenskaper som hittil var ukjente. La alle prøve å oppdage de gode heller enn de svake sider. Ofte er det vår egen holdning, den atmosfære som omgir oss selv, som bestemmer hva som vil bli åpenbart oss hos den andre. Der er mange som anser det å uttrykke en åpenlys kjærlighet som en svakhet, og de har en reservert holdning som avviser andre. Denne ånd undersøker den nåværende sympati. Når de sosiale og rause impulser er undertrykt, så visner de, og hjertet blir kaldt og ulykkelig. Vi må være oppmerksomme på denne feil. Kjærlighet kan ikke eksistere lenge uten å komme til uttrykk. La ikke hjertet hos den du er bundet til sulte etter vennlighet og sympati.

Selv om vanskeligheter, forviklinger, og uoverensstemmelser oppstår, så la hverken ektemann eller hustru ha den tanken at deres ekteskap var en feiltagelse eller en skuffelse. Bestem dere til å være alt det er mulig for dere å være for hverandre. Forsett med å vise den oppmerksomhet dere hadde i begynnelsen. Oppmuntre hverandre på alle måter i livets kamp. Søk å skape vekst for den annens lykke. La det være gjensidig kjærlighet, gjensidig overbærenhet. Så vil ekteskapet, i stedet for å være slutten på kjærligheten, bli som den egentlige begynnelsen på kjærligheten. Varmen fra sant vennskap, kjærligheten som binder hjerte til hjerte, er en forsmak på den himmelske glede.

La alle gi kjærlighet, snarere enn å kreve den.Dyrk det som er mest edelt i dere selv, og vær snare til å oppdage de gode kvaliteter i hverandre. Bevisstheten om å man bliver verdsatt er en vidunderlig stimuli og tilfredsstillelse. Sympati og respekt oppmuntrer til å streve etter storsinn, og kjærligheten selv økes samtidig med at den stimulerer til edlere mål.

"Hverken ektemannen eller konen skal prøve å overføre hans eller hennes personlighet over på den andre. Alle har et personlig forhold til Gud. Ham må hver enkelt spørre, "Hva er riktig?" "Hva er galt?" "Hvordan kan jeg best oppfylle hensikten med livet?" La hengivenhetens rikdom flyte frem til Ham som ga sitt liv for dere. Sett Kristus først og sist og mest i alle forhold. Som deres kjærlighet for Ham blir dypere og sterkere, vil dere innbyrdes kjærlighet blive renset og styrket. "

"Den ånd Kristus viser oss er den ånd mann og hustru skal vise seg mot hverandre. ""Likesom Kristus har elsket oss," " vandre i kjærlighet." " Slik menigheten underordner seg Kristus, slik skal derfor konene underordne seg sine egne menn i alle ting. Dere ektemenn, elsk deres koner, slik Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, ....." Ef 5,24-25"

Hverken ektemannen eller hustruen skulle forsøke å utøve en vilkårlig kontroll over den andre. Prøv ikke på å tvinge den annen til å gå med på dine ønsker. Du kan ikke gjøre dette og samtidig beholde hverandres kjærlighet. Vær vennlig, tålmodig og overbærende, hensynsfull og høflig. Ved Guds nåde kan dere kan dere oppnå å gjøre hverandre lykkelige, som dere har lovet i ekteskapsløftet.

Overbærenhet og uselviskhet er kjennetegnet på ord og handlinger fra alle som lever det nye livet i Kristus. Når du søker å leve Hans liv, kjemper for å beseire selvet og selviskheten og for å tjene andre i deres behov, da vil du vinne seir etter seir. På denne måten vil din innflytelse velsigne verden.

Menn og kvinner kan nå Guds ideal for dem hvis de vil ta Kristus som sin hjelper. Hva menneskelig visdom ikke kan gjøre, vil Hans nåde fullføre for dem der gir seg selv til Ham i kjærlig tillit. Hans forsyn kan forene hjerter med bånd av himmelsk opprinnelse. Kjærlighet vil ikke bare være en utveksling av bløte smigrende ord. Den himmelske vev vever med en finere og mer holdbar tråd, enn noe jordisk vev. Resultatet blir ikke et maskinsydd stoff, men et stoff som vil tåle slitasje, prøvelser og fristelser. Hjerte vil bli bundet til hjerte med de gylne bånd av en evigvarende kjærlighet.