Review and Herald d. 24. desember 1908

Tilbake

Nåde og tro, Guds gaver

Menneskene får tilbud om Kristi nåde og hans rettferdighet som en fri gave. Ved Den Hellige Ånd skrev apostelen Paulus "Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelige rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave" (Ef 2,4-8).

Kristi rettferdighet blir tilregnet oss, ikke på grunn av noe vi har gjort, men som en fri gave fra Gud. Dette er en dyrebar tanke. Han som er Guds og menneskets fiende ønsker ikke at denne tanken skal komme klart fram, for han vet at hans makt vil bli brutt dersom folk fullt ut tar imot denne sannheten. For ham er det om å gjøre å kontrollere deres tanke, slik at tvil og vantro og mørke får fylle livet til dem som sier at de er Guds barn. Da kan han overvinne dem med fristelser. Vi må oppmuntre til den troen som ganske enkelt tar Gud på hans ord. Guds folk må ha en tro som griper allmaktens hånd, dor av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave" (Ef 2,8). De som tror at Gud for Kristi skyld har tilgitt deres synder, må ikke la fristelser hindre dem i å kjempe troens gode strid. Deres tro må bli stadig sterkere inntil deres kristenliv, så vel som deres ord, erklærer at "Jesu, hans Sønns blod, renser oss for all synd" (1 Joh 1,7).

Tro er tillit til Gud - tillit til at han elsker oss og vet hva som er til vårt beste. Troen leder oss derfor til å velge hans vei fremfor å følge vår egen vei. Den tar imot hans visdom i stedet for vår uvitenhet; hans styrke i stedet for vår svakhet; hans rettferdighet i stedet for vår syndighet. Vi og våre liv hører allerede ham til; troen erkjenner at han eier oss og tar imot de velsignelsene som følger av det. Sannhet, rettskaffenhet og renhet er livets hemmelighet. Det er troen som gjør at vi får tak på disse prinsippene. Alle gode tilskyndelser og ønsker er Guds gave. Fra Gud får troen det livet som kan føre til sann vekst og effektivitet. Vi må gjøre det veldig tydelig hvordan man kan oppøve troen. Det følger betingelser med alle Guds løfter. Er vi villige til å gjøre hans vilje, står hans allmakt til vår rådighet. Enhver gave han lover oss, ligger i selve løftet. "Så kornet er Guds ord" (Luk 8,11). Like sikkert som at eiketreet er i nøtten, like sikkert er det at Guds gave er i hans løfte. Tar vi imot hans løfte, eier vi gaven.

Den troen som setter oss i stand til å ta imot Guds gaver, er selv en gave, og alle mennesker har fått noe av denne gaven. Den vokser når den blir brukt til å tilegne seg Guds ord. Vår tro må ofte komme i kontakt med ordet, slik at den kan vokse.

De som stolte på Gud
De som stolte på Guds ord, har ofte stått imot hele verden, selvom de i seg selv var svake. Enok hadde et rent hjerte og levde et hellig liv. Han holdt fast på troen i et fordervet og spottende samfunn. Noah og hans hus sto imot den tids mennesker - folk som var fysiske og intellektuelle kjemper, men som var bunnløst umoralske. Israelittene ved Rødehavet var bare en hjelpeløs og vettskremt slaveflokk mot verdens sterkeste stormakt. Gjetergutten David hadde Guds løfte om tronen, i strid med Sauls ønske, som satt på kongetronen og ikke hadde til hensikt å gi slipp på den. Sjadrak og vennene hans i ildovnen sto mot Nebukadnesar, som satt på tronen. Daniel satt blant løvene og sto overfor mektige fiender. Jesus på korset sto mot de jødiske prestene og lederne som endog fikk den romerske landshøvdingen til å følge deres vilje. Paulus, som i lenker ble ført bort for å dø som en forbryter, sto mot verdensrikets despot, Nero.

Det er ikke bare i Bibelen vi finner slike eksempler. Det er fullt av dem i hele verdenshistorien. Valdenserne og hugenottene, Wiclif og Hus, Hieronymus og Luther, Tyndaie og Knox, Zinzendorf og Wesley, og mange andre, har vitnet om Guds ords kraft mot menneskers makt og politikk som støtter det onde. Dette er verdens sanne adelsmenn. De er verdens kongsætt.

Frelsesplanen begynner og ender med en gave, og slik skal den fremmes. Den samme offerånden som kjøpte oss frelsen, skal bo i alle deres hjerter som får del i himmelens gave. Apostelen Peter sier: "Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde" (1 Pet 4,10). Da Jesus sendte ut disiplene, sa han: "For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det" (Matt 10,8). Den som er helt i overensstemmelse med Kristus, kan ikke bære på noe selvisk eller noe som stenger andre ute. Den som drikker av livets vann, skal oppdage at det blir "en kilde i ham med vann som veller fra m og gir evig liv" (Joh 4,14). Kristi Ånd i ham er som et oppkomme i ødemarken, som renner over og styrker alle, slik at de som er i ferd med å forgå blir ivrige etter å drikke av livets vann. Det var den samme kjærlighetens og selvoppofrelsens ånd som bodde i Jesus, som tvang Paulus til å mangedoble sin innsats. "Jeg står i gjeld," sier han, "både til grekere og andre folkeslag, til lærd og ulærd" (Rom 1,14). "Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom" (Ef 3,8).

Det var Herrens plan at menigheten skulle gjenspeile for verden den rikdom og overflod som vi finner hos ham. Vi får stadig del i Guds rike overflod, og når vi gir den videre til andre, viser vi verden Kristi godhet og kjærlighet. Hele himmelen er i bevegelse, bud bærere sendes overalt på jorden for å fremme frelsesverket, men den levende Guds menighet skal også samarbeide med Jesus Kristus. Vi tilhører hans mystiske legeme. Han er hodet og styrer alle legemsdelene.

Jesus selv, med sin uendelige barmhjertighet, arbeider på menneskehjertene og bevirker så utrolige åndelige forvandlinger at englene bare ser på i forundring og glede. Jesu sanne troende viser den samme uselviske kjærlighet som preger mesteren. Jesus forventer at menneskene skal få del i hans guddommelige natur mens de ennå er i verden og slik ikke bare gjenspeile hans herlighet til Guds ære, men opplyse verdens mørke med himmelens glans. Slik vil Jesu ord bli oppfylt: "Dere er verdens lys!" (Matt 5,14).

”Vi er Guds medarbeidere,” – ”forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” Kunnskapen til Guds nåde, sannhetene i hans Ord, og timelige gaver så som tid og midler, talenter og innflytelse, - er alle en betroelse fra Gud der skal brukes på hans herlighet og for menneskenes frelse.

Uansett om der er innskytelse av kjærlighet og sympati, uanet om hjertet rekker ut for at oppløfte og velsigne andre, skal Guds Helligånds virke åpenbares. I hedenskapets dybder, har mennesker som ikke kjenner til Guds skrevne lov, som aldri har hørt om Kristi navn ble bekjent med hans tjenere, beskytte dem selv for risikoen i deres egne liv. Deres handlinger viser den guddommelig virkende kraft. Helligånden har implantert Kristi nåde i den grusommes hjerte, oppilnet hans sympati i motsetning til hans natur, i motsetning til hans opplæring. Det lys som opplyser ethvert menneske, som kommer inn i verden,” skinner inn i hans sjel; og dette lys vil, hvis der gis akt på det, lede hans føtter til Guds kommende rige.

Gud godtar ingen stengsler som er bygd på grunnlag av nasjonalitet, rase eller stand. Han har skapt alle. Alle mennesker er en familie i kraft av skapelsen, og alle er ett på grunn av gjenløsningen. Kristus kom for å bryte ned alle stengsler. Han åpnet alle avdelingene i tempelet slik at alle kunne ha fri adgang til Gud. Hans kjærlighet er så bred og dyp og stor at den trenger gjennom overalt. Den løfter dem ut av Satans krets, de som har vært villedet av hans bedrag, og lar dem komme nær til Guds trone - tronen som er omgitt av løftets regnbue. I Kristus finnes det ikke jøde eller greker, slave eller fri. Alle har kommet nær til ham ved hans dyrebare blod.