The Signs of the Times d. 1. januar 1885

Tilbake

Det Gamle År og Det Nye.

Det gamle år med sine 366 dager med privilegier og plikter er gått inn i evigheten, hver dag ble det skrevet en ny rapport i de himmelske bøker. - I dem er våre individuelle karakterer så tydelig og nøye beskrevet som ansiktstrekkene i kunstnerens polerte plate. Herren tar aldri feil i Sin vurdering av våre gjerninger og motiver. Våre liv står avslørt i deres sanne lys for englenes øyne. Hvis karakteren ikke er elskelig men har lav standard, hvis holdningen er hard, hånlig eller litenskapelig (sint) vil disse karaktertrekk utelukke oss fra Himmelen. Alle våre gjerninger, med de motiver, som har fremmet dem, blir veid på Helligdommens vektskåler, og beslutningene som blir tatt er rettferdige og ens. - Herren unnskylder ikke den ene det, som Han fordømmer hos en annen.

Kjære leser, undersøk ditt hjerte og ditt liv i lyset fra Guds Ord, og spør deg selv: ”Hva har mitt regnskap vist i det år, som akkurat nå blir avsluttet? Hvilke fremskritt har jeg gjort i mitt kristne liv? Hvilke seire har jeg vunnet? Og hva har jeg gjort for å hjelpe andre og lede dem til Kristus?”

Gud har ikke plassert deg i denne verden for at du skal leve et meningsløst liv. Han har tenkt, at du skulle gjøre gagn og nå en meget høy standard av moralsk utmerkelse. Hver enkelt har fått en gjerning å utføre. Har du i året som svant utført din bestemte gjerning med sann glede og trofasthet? Har du hatt blikket festet alene på Guds karakter? Gud har gitt deg anledninger og privilegier; hvordan har du brukt de gode gaver, som Din himmelske Far, som elsker deg, har utstyrt deg med? Har du vært en velsignelse for dem, som er omkring deg? Har du gjort det, du kunne for å gjøre dem lykkelige og vinne dem for Kristus?

Alt dette er en del av ditt anviste arbeid! - Gud forventer av oss, at vi underkuer selvet, at vi ikke lar selvdyrkelsen eller en syndig appetitt få plass i våre liv, at vi former karakterer, som kan stå prøve i Dommen, og som vi kan leve med i fremtiden. For å lede oss i dette arbeid har Han gitt oss Sin lov, rettens opphøyde standard, som vil vise seg å være en lampe for våre føtter og et lys på vår sti. Har du tilpasset ditt liv til denne standard? Har du dannet de rette vaner? En kristuslignende karakter? Eller har onde vaner fått lov til å gro og styrkes så lenge, at sinn og hjerte er bunnet i slaveri?

La oss huske, at karakter ikke er et resultat av tilfeldigheter, men den formes til det gode eller til det onde dag for dag. Å bygge karakter er et arbeid av uhyre stor betydning, for resultatet har vidtrekkende følger. Vi bygger for tid og for evighet. - Få er klar over vanens makt! - Inspirasjonen spør: ”Kan en neger skifte sin hud eller en leopard sine flekker?” og han tilføyer: ”Da kunne også dere gjøre godt, dere mestre i vondt.” Jer. 13, 23. - Dette er en alvorlig påstand, som Gud har gitt oss, for å få oss til å tenke. Men det er trøst og mot å hente i refleksjonen. Hvis dårlige vaner har sådan makt, at det nesten synes umulig å få dem bort, da er de gode vanene like sterke. Hver enkelt dags arbeid har enten løftet oss høyere opp på den moralske verdis målestokk eller har skjøvet oss ned mot fortapelse. Resultatet er en følge av det som ble bygget i dagene forut. Nederlag i dag forbereder et enda større nederlag i morgen; seir i dag sikrer en lettere seir i morgen. Hvor omhyggelige burde vi ikke være, når vi velger våre vaner og ved Guds hjelp danner vår karakter, så den blir korrekt og dydig (ærbar), formet etter Guds modell.

Unge venner, anstreng dere for å holde deres føtter borte fra alle den ondes veier. Ta ikke det første skritt i den retning, for det finnes ingen fred eller lykke der. Fristelser kan komme til deg i mange fortryllende skikkelser for å lokke deg bort fra rettskaffenhetens vei; men ta deg i akt. Onde engler, som en mørk sky, er rundt de onde og fordervede. De binder dem, kropp og sjel, med sterke bånd, som intet uten Guds nåde kan løse. Se på de bleke, sykelige ansikter til våre unge kammerater, som har forvillet seg. Deres onde vaner kan kanskje ses i deres avmagrede ansikter og i deres skjelvende, vaklende skritt. Vonde vaner har satt sitt preg på dem og vil følge dem frem til graven. – Gud kan hjelpe dem til omvendelse og deres tilstand kan bli bedre både fysisk og mentalt, Gud vil tilgi; men syndens følger kan ikke fjernes.

Mennesker kan disiplinere seg til å gjøre rett. Som Daniel kan de ta den himmelfødte beslutning i sine hjerter, at de ikke vil besmitte sjel eller kropp med deres tids degenerasjon og korrupsjon. Gud ga Daniel ” kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom.” Guds velsignelse ledsaget Daniel, fordi han samarbeidet med Himmelen for å gjøre Guds vilje. - Den samme hjelp vil fremdeles bli gitt til alle, som vil følge en lignende kurs, de som med Guds herlighet (Guds karakter) for øye praktiserer avholdenhet og selvbeherskelse. Også i dag vil den samme forskjell vise seg mellom dem, som hører Gud til og selvnyterne, som det var mellom Daniel og hans venner og de andre ungdommer ved kongens hoff. De, som hører Gud til, vil som Daniel og hans venner ha klare øyne og fin ansiktsfarge, faste skritt, intellektuell styrke og kraft, og en klar oppfattelse av åndelig sannhet.

”Gjør rette stier for deres føtter. For at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet.” Hebr. 12, 13. Veien som fører bort fra Gud, bort fra Hans hellige, fullkomne standard for rett, er alltid kroket og farlig. Likevel har mange gått på overtredelsens vei i året, som gikk. I mange tilfeller startet de ikke rett i barndommen og ungdommen og de gikk krokveier hele livet. Ikke blott forvillet de seg selv bort fra den rette vei, men ved deres innflytelse og deres eksempel har andre gått feil av den strake, enkle sti og har gjort fatale (dødelige) feil.

Vi forstår ikke alltid den hellige betydning av vårt liv og vårt livsverk. Vi er ikke alltid oppmerksomme på eksemplets makt. Vi bringes i kontakt med andre. Vi møter mennesker, som tar feil og feiler på forskjellige måter, de kan være ute av stand til å forstå, at de feiler, eller vi kan være ute av stand til å forstå dem; de kan være impulsive, snarsinte, diktatoriske. I vår omgang med slike må vi være tålmodige, forståelsesfulle, vennlige og milde. Satan arbeider gjennom dem for å provosere og plage, så vi ikke skal vise en behagelig og elskelig holdning. Det finnes prøver og forvirring, som vi må igjennom, for vi er i en verden med bekymringer, engstelser og skuffelser. Men disse irritamenter skal vi møte i Kristi ånd. Ved nåde kan vi løftes opp, forholde oss rolig og uberørt midt i hverdagslivets ergrelser og bekymringer. Således skal vi representere Kristus for verden.

Kun ved hjelp av Guds Ånd kan vi vinne så stor en seir. Apostelen oppmuntrer sine brødre fra Efesus: ”Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. Gjør dette i bønn, og legg alt frem for Gud! Be til enhver tid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for de hellige.” Efeserne 6, 11-18.

Helligelse til Gud må være en levende, praktisk opplevelse, ikke en teori, som man bare taler om, men den må være et prinsipp vevd inn i hele vår erfaring. Vi skulle la vårt lys skinne for andre, så de kan se våre gode gjerninger og prise og herliggjøre vår Far i Himmelen. Vi skulle åpenbare Hans dyder, som har kalt oss ut av mørket til Sitt underfulle lys. Hvis himmelens lys er i sjelen, vil det reflekteres til alle omkring oss. Jeg kunne ønske, at alle kunne se dette betydningsfulle emne i dets sanne lys. Da ville det ikke bli talt så mange tankeløse ord, gjort så mange tankeløse gjerninger, eller vist slik likegyldighet, slapphet og ukristelig livsførsel som i dag.

Kjære leser, skal avslutningen på år 1885 finne deg på et langt høyere stade enn du er i dag? Vil du legge bort de dårlige vanene? Vil du ta større hensyn til andre, trofast gjøre et pålidelig kristent arbeid? Hvis du vil følge prinsippet om å gjøre rett under alle livets forhold, vil du oppdage, at du vil få bedre helse legemlig, fred i sinnet og sjelelig fremgang. Du vil få en styrke, en verdighet og en sødme i karakteren som vil ha en forvandlende innflytelse på andre.

Vi går nå inn i et nytt år, og måtte det vise seg å være en ny begynnelse av år for oss. Hvis vi har gjort mange feil i det gamle året, da la oss begynne det nye året med å rette på det, vi gjorde galt i det gamle, - så langt det lar seg gjøre. Hvis det gamle år brakte en flekket rapport: anledninger som ble forsømt og privilegier, som ikke ble benyttet. - Alt dette er nu historie, som ikke kan endres, la oss derfor gjøre alt vi kan, at det nye året blir uten disse flekker. Det nye års dager ligger ubeskrevne foran oss; la oss begynne nå med å forme hver dags historie på en sådan måte, at vi ikke trenger å skjelve for å bli konfrontert med den i Dommen. La oss fylle hver eneste dag med kjærlighet og hjelpende arbeid for andre. La oss utvikle alle våre evner og gjøre oss selv til alt det, Gud hadde tenkt, vi skulle bli.

Det lønner seg stort å holde Guds bud. En belønning venter den, som seirer. - På Den Store Dag skal han få høre de nådefulle ord fra Vår Herres lepper: ” Vel gjort du gode og trofaste tjener” Matt. 25, 23. Men det er også en belønning å få nå! - I den fred og den lykke, som er en følge av en ren samvittighet, finnes hvile i den søte sikkerhet å ha Guds velbehag (nyte Hans gunst). ”Alle Herrens veier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd.” Sal. 25, 10. Alle de, som vandrer på Guds veier, vil få oppleve, at det nye år vil bli kronet med Guds godhet og Hans velsignelse!