The Signs of the Times d. 29. januar 1902

Tilbake

Kraften i bønn

Bønn er å åpne hjertet for Gud som for en venn. I bønnens hemmelige rom, der intet øye utenom Gud’s kan se, intet øre utenom hans kan høre, kan vi øse ut våre mest skjulte ønsker og lengsler til Faderen med hans uendelig medlidenhet; og i sjelens ro og stillhet vil den stemmen som aldri unnlater å svare på ropet fra menneskelig behov, snakke til våre hjerter.

Ved bønn blir mennesket styrket til å utføre sine plikter og forberedt på prøvelser. Morgen og kveld skulle våre oppriktige bønner stige til Gud for hans velsignelse og veiledning. Sann bønn tar tak i allmakten og vinner seieren. På sine knær får den kristne styrke til å motstå fristelse. Og mens vi er engasjert i vårt daglige arbeid, bør vi løfte sjelen til himmelen i bønn. Det var på den måten Enok vandret med Gud. Den stille, inderlige bønnen fra sjelen stiger som hellig røkelse til nådens trone og er like akseptabel for Gud som om den ble tilbudt i helligdommen. For alle som dermed søker ham, er Kristus en hjelp som er tilstede i nøden. På prøvelsens dag vil de være modige og sterke.

Fra Moses sine opplevelser kan vi se hvilket intimt fellesskap med den Høyeste som det er menneskets privilegium å nyte. Etter at Israel hadde vist en så stor vanære mot Gud ved å tilbe gullkalven, kjempet Moses i bønn til Gud for dem. Herren leste oppriktigheten og den uselviske hensikten i sin tjeners hjerte og kommuniserte med ham ansikt til ansikt, "som en mann taler til sin venn."

Moses hadde båret Israels byrde; han hadde hatt en overveldende tyngde av ansvar; da folket syndet, fikk han sterk anger, som om han selv var skyldig. Nå hvilte det på ham en erkjennelse av det forferdelige resultatet hvis Gud skulle overgi Israel til deres mørke og ulydighet. Han ba om at Guds gunst måtte gjenopprettes for sitt folk, og at tegnet på hans nærvær kunne fortsette å lede deres ferd: "Hvis ditt nærvær ikke går med meg, så før oss ikke opp herfra. For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? På den måten skal vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folk som er på jordens overflate."

Og Herren sa: "Jeg vil også gjøre dette du har talt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn." Likevel sluttet ikke profeten å be. Hver bønn var blitt besvart, men han tørstet etter større tegn på Guds velsignelse. Han kom nå med en forespørsel som intet menneske noen gang før hadde kommet med: "Jeg ber deg, vis meg din herlighet."

Gud irettesatte ikke forespørselen hans som overmodig; de nådige ordene ble sagt: "Jeg vil la all min godhet gå forbi deg." Guds utildekkede herlighet, ingen mennesker i en dødelig tilstand tåler å se på den og leve; men Moses ble forsikret om at han skulle se bare så mye av den guddommelige herligheten som han kunne tåle. Igjen ble han innkalt til fjelltoppen; så tok hånden som skapte verden, hånden som "jevner ut fjellene, og de vet det ikke", denne skapningen av støv, denne mektige troens mann, og plasserte ham i en kløft, mens Guds ære og all hans godhet gikk forbi ham.

De som søker Gud i sitt lønnkammer, forteller Herren om sine behov og ber om hjelp, vil ikke be forgjeves. "Din far som ser i det skjulte, vil belønne deg i det åpne." Når vi gjør Kristus til vår daglige følgesvenn, vil vi føle at kreftene til en usett verden er rundt oss; og ved å se på Jesus, skal vi bli omdannet til hans bilde. Ved å se, vil vi bli forvandlet. Karakteren blir mykgjort, foredlet og adlet for det himmelske riket. Det sikre resultatet av vårt samvær og fellesskap med Gud vil være å øke fromhet, renhet og glød. Bønn vil øke vår intelligens. Vi får en guddommelig utdannelse, og dette viser seg i et liv med flid og iver.

Kristi dager gikk med til å betjene folkemengdene som trengte seg på ham, og ved å avdekke den forræderiske forførelsen til rabbinerne, og dette uopphørlige arbeidet gjorde ham ofte så fullstendig utmattet at hans mor og brødre og til og med disiplene hadde fryktet at hans liv ville bli ofret. Men da han kom tilbake fra bønnetimene som avsluttet den slitsomme dagen, la de merke til freden i hans ansikt. Det var fra timer tilbrakt med Gud at han kom ut hver morgen for å bringe himmelens lys til mennesker.

Vi kan ikke leve det kristne livet noe mer uten bønn enn vi kan leve det fysiske livet uten mat. For å vokse i nåde, må vi be og motta himmelens brød. Styrken som oppnås ved bønn gir en forberedelse til plikt og fyller hjertet med fred.

Til enhver oppriktig, ærlig bønn vil et svar komme. Svaret på bønnen din kommer kanskje ikke akkurat som du ønsker, eller på det tidspunktet du ser etter det; men det vil komme, og på en måte og et tidspunkt som vil være til ditt beste. Bønnene du ber i ensomhet, i tretthet og prøvelse, svarer Gud på, ikke alltid i henhold til dine forventninger, men alltid til ditt beste.

Ikke en eneste oppriktig bønn går tapt. Igjennom lyden av det himmelsk korets sanger hører Gud ropene fra det svakeste menneske. Vi uttømmer hjertets ønsker i våre lønnkammer, vi puster en bønn på vår vandring, og våre ord når tronen til universets monark. De kan være uhørlige for ethvert menneskelig øre, men de kan ikke dø bort i stillhet, og de kan heller ikke gå tapt gjennom virksomheten som foregår. Ingenting kan drukne sjelens ønske. Den hever seg over gatenes brus, over mengdenes forvirring, til de himmelske domstolene. Det er Gud vi snakker til, og bønnen vår blir hørt. - Fru E. G. White.